MS «Taras Sjevtsjenko»
| MS «Taras Sjevtsjenko» MS «Тарас Шевченко» | |||
|---|---|---|---|
 MS «Taras Sjevtsjenko» i Sukhumi, juni 1970 | |||
| Generell info | |||
| Andre navn | 2004–2005: «Tara» | ||
| Skipstype | Motorskip • Passasjerskip • Atlanterhavsskip • Cruiseskip • Troppeskip Skipsklasse Ivan Franko-klassen | ||
| Bygget | 1966 ved Mathias-Thesen-Werft (byggenr. 127) | ||
| Flaggstat |  Sovjetunionen | ||
| Register | Klasseselskap PCCCP | ||
| Registerhavn | Odessa | ||
| Rederi | Operatør Svartehavets shippingkompani | ||
| Status | Opphugget i Alang i 2005 | ||
| Sjøsatt | 16. januar 1965 | ||
| Overtatt | 26. april 1966 | ||
| Hugget | 2005 | ||
| Kallesignal | UKSA | ||
| IMO‑nr. | 6508195 | ||
| Tekniske data[a | |||
| Skrog | Design Seefa 750 | ||
| Lengde | LOA: 176,13 m (578 ft) | ||
| Bredde | 23,60 m (77 ft) | ||
| Dypgående | 8,16 m (27 ft) | ||
| Toppfart | 20,5 kn (38 km/t) | ||
| Hovedmaskin | 2 × Sulzer-Cegielski dieselmotorer | ||
| Ytelse | 21 000 SHK / 15 666 kW | ||
| Tonnasje | 19 361 BRT 10 614 NRT | ||
| Lasteevne | 6 004 TDW | ||
| Passasjerer | 750 pax | ||
| Mannskap | 220 crew | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MS «Taras Sjevtsjenko», originalt skrevet: «Тарас Шевченко», (IMO: 6508195) var et sovjetisk-registrert kombinert havgående cruise- og atlanterhavsskip som tilhørte det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ЧМП eller BLASCO). Skipet opererte med cruiseseilinger til Skandinavia, Østersjøen, Middelhavet og Kanariøyene i perioden 1966–1973.[1]
Skipet ble bygget i 1966 av Mathias-Thesen-Werft Wismar i DDR, som det tredje skipet av totalt fem skip i Ivan Franko-klassen.[2] De andre var søsterskipene «Ivan Franko», «Aleksandr Pusjkin», «Sjota Rustaveli» og «Mikhail Lermontov», henholdsvis bygget i 1964, 1965, 1968 og 1972.[3][4][5][6]
Under charter for det britiske reisebyråselskapet CTC Cruises seilte «Taras Sjevtsjenko» til Australia hvor hun ankom Sydney for første gang i desember 1973.[1] Derfra begynte hun med en serie cruise til øyene i Stillehavet, for så å returnere til England.[1] De kommende årene ville hun ha flere cruiseanløp til Australia og Ny-Zealand.[1]
I 1975 ble skipet ombygget med forlenget overbygg foran broen som ga skipet nye og større salonger, så vel som mange andre store forbedringer om bord.[1] Etter ombyggingen startet hun vanligvis med cruise fra England til Ny-Zealand og Australia via Panamakanalen, videre opererte hun en kortere cruisesesong i Stillehavet med tilbakekomst i England i mars måned.[1] Imidlertid ville CTC Cruises ha skipet tilbake til Sydney i desember 1978 for så å seile korte stillehavscruise.[1] MS «Taras Sjevtsjenko» ankom Sydney allerede så tidlig som i februar, dette kom som følge av at skipet seilte en spesiell cruiseseilas via Sør-Amerika til England.[1]
Tidlig i 1980 ble skipet nok en gang ombygget med oppgraderinger, denne gangen ble skroget malt om fra sort til hvitt, slik også ble gjort med søsterskipet «Sjota Rustaveli» og senere med «Mikhail Lermontov» i 1982.[1] Skipet ankom Australia først i februar 1986 etter at den australske regjeringen i mai 1980 forbød sovjetisk skipsfart i landet.[1] Dette ble også skipets siste anløp i Australia, så vel som til Ny-Zealand og cruise jorda rundt.[1] Hun fortsatte med regulære cruiseseilinger til Skandinavia, Østersjøen og Middelhavet.[1]
I 1989 ble hun chartret ut til Jahn Reisen for en periode på fem år. Under denne charteren kom sammenbruddet av SSSR i 1991, og som et resultat av dette ble «Taras Sjevtsjenko» overført til staten i Ukraina. I 1995 avsluttet hun charteren for Jahn Reisen og ble overført til Blasco UK og omregistrert til Liberia. I løpet av året 1995 ble hun ombygd på verft i Odesa.[2]
I 1997 ble «Taras Sjevtsjenko» solgt til det ukrainske rederiselskapet Ocean Agencies som brukte skipet for videre cruisetrafikk.[2] Under et tre-ukers cruise i juni 1998, ble skipet arrestert i Piraeus i Hellas, da selskapet hadde alvorlige finansielle problemer.[2] Måneden etter ble skipet lagt opp i Illitsjivsk i Ukraina, hvor hun forble liggende i fem år.[2] I 2003 ble hun satt inn i charter for det ukrainske rederiselskapet Antarktika JSC, som brukte skipet i cruisetrafikk som tok sikte på det ukrainske folk.[1] Dette ble ingen suksess og skipet ble igjen lagt i opplag.[1]
I november 2004 ble «Taras Sjevtsjenko» solgt til et indisk skipsopphuggingsselskap.[1][2] I januar 2005 ble hun omdøpt til «Tara» og forlot Illitsjivsk med kurs for Alang i India, hvor hun ble grunnsatt på stranden den 29. januar 2005 for opphugging.[2]
Konstruksjon
[rediger | rediger kilde]Skipet ble bygget ved Mathias-Thesen-Werft i Wismar i Øst-Tyskland (DDR) som verftets byggenummer 127[2], og var det tredje nybygget i rekken av totalt fem skip av skrogdesigntypen Seefa 750.[7] Hun ble sjøsatt 16. januar 1965 ved Wismar-verftet.[2] Skipet ble navngitt «Taras Sjevtsjenko» (ukrainsk: «Тарас Шевченко») etter den ukrainske poeten og kunstneren Taras Sjevtsjenko.[1]
Den 26. april 1966 ble skipet overlevert fra Wismar-verftet til det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ukrainsk: Чорноморське морське пароплавство, ЧМП)[2], som satte skipet inn i cruisefart til Skandinavia, Østersjøen, Middelhavet og Kanariøyene.[1]
Skipet
[rediger | rediger kilde]Dekk og fasiliteter
[rediger | rediger kilde]| Nr. | Dekk | Fasiliteter |
|---|---|---|
| 9 | Observasjondekk | Observasjonsplattform |
| 8 | Brodekk | Bar |
| 7 | Soldekk | Soldekk |
| 6 | Båtdekk | Salong, utendørs svømmebasseng og passasjerlugarer |
| 5 | A-dekk / Salongdekk | Salong, barer, butikker, postkontor, kiosk, kino, røkesalong, bibliotek, spillrom, frisør- og skjønnhetssalong, og innendørs svømmebasseng |
| 4 | B-dekk / Promenadedekk | Massasjebad, badstue, gymnasium, suiter og passasjerlugarer |
| 3 | C-dekk / Hoveddekk | Restaurant og passasjerlugarer |
| 2 | D-dekk / Andre dekk | Informasjonsskranken og passasjerlugarer |
| 1 | E-dekk / Tredje dekk | Passasjerlugarer |
Tekniske spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]Størrelse og dimensjoner
[rediger | rediger kilde]MS «Taras Sjevtsjenko» hadde ved overlevering en tonnasje på 19 361 BRT, 10 614 NRT og en lasteevne på 6 004 TDW.[8] I 1975 ble skipet ombygd med forlenget overbygg som ga skipet en ytterligere tonnasje på 20 027 BRT.[1] Skipet måler en LOA på 176,13 meter (578 fot), en bredde på 23,60 meter (77 fot) og en dypgående på 8,16 meter (27 fot).[2]
Maskin og fremdrift
[rediger | rediger kilde]Hovedmaskineriet om bord på «Taras Sjevtsjenko» var bestående av to 7-sylindede Sulzer-Cegielski 7RND76 dieselmotorer som produserte maks. elektrisk kraft på 21 000 SHP / 15 666 kW, som ga skipet en toppfart på 20,5 knop (38 km/t).[2]
Klassifikasjon
[rediger | rediger kilde]MS «Taras Sjevtsjenko» var ved overlevering i 1966 klassifisert i det sovjetiske klassifikasjonsselskapet PCCCP.[9]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
«Taras Sjevtsjenko» i Sukhumi, juli 1970
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r «Soviet MS Ivan Franco "Poet" Class Liners - Page Two». ssmaritime.com. Besøkt 29. april 2024.
- ^ a b c d e f g h i j k l «M/S TARAS SHEVCHENKO (1966)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 29. april 2024.
- ^ «M/S IVAN FRANKO (1964)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 29. april 2024.
- ^ «M/S ALEKSANDR PUSHKIN (1965)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 29. april 2024.
- ^ «M/S SHOTA RUSTAVELI (1968)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 29. april 2024.
- ^ «M/S MIKHAIL LERMONTOV (1972)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 29. april 2024.
- ^ «Проект Seefa 750 (ГДР), тип Иван Франко». fleetphoto.ru (på russisk). Besøkt 29. april 2024.
- ^ «Taras SHevchenko :: The Soviet Fleet». web.archive.org. 3. april 2016. Archived from the original on 3. april 2016. Besøkt 29. april 2024.
- ^ «Tara – Проект Seefa 750 (ГДР), тип Иван Франко». fleetphoto.ru (på russisk). Besøkt 29. april 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) MS «Taras Sjevtsjenko» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
