Ludwig Boltzmann

Ludwig Boltzmann
Født	Ludwig Eduard Boltzmann; 20. feb. 1844; Wien (Keiserdømmet Østerrike)
Død	5. sep. 1906 (62 år); Duino-Aurisina (Küstenland, Østerrike-Ungarn)
Beskjeftigelse	Fysiker, kjemiker, universitetslærer, matematiker, filosof, teoretisk fysiker
Akademisk grad	Ph.d. (1866) (deles ut av: Universitetet i Wien)
Utdannet ved	Universitetet i Wien
Doktorgrads-; veileder	Josef Stefan
Ektefelle	Henriette Boltzmann
Barn	Henriette Boltzmann; Ida Boltzmann
Nasjonalitet	Cisleithania
Gravlagt	Wiener Zentralfriedhof
Medlem av	16 oppføringer Royal Society (1899–) (utenlandsk medlem av Royal Society); Det saksiske vitenskapsakademiet (1900–1902) (ordinær medlem); Kungliga Vetenskapsakademien; Bayerische Akademie der Wissenschaften; Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1899–) (korresponderende medlem); Det franske vitenskapsakademiet; Det ungarske vitenskapsakademiet; American Academy of Arts and Sciences; Accademia Nazionale dei Lincei; Det østerrikske vitenskapsakademiet; Det prøyssiske vitenskapsakademiet; Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1897–) (utanlandsk medlem); Det saksiske vitenskapsakademiet (1902–) (utanlandsk medlem); Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL; National Academy of Sciences (1904–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences); Accademia delle Scienze di Torino (1896–)
Utmerkelser	Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1899); Æresdoktor ved Universitetet i Oslo; Æresdoktor ved Universitetet i Oxford; Utenlandsk medlem av Royal Society (1899)
Arbeidssted	Universitetet i Wien; Universitetet i Leipzig; Karl-Franzens-Universität Graz; Ludwig-Maximilians-Universität München (1890–1894)
Fagfelt	Teoretisk fysikk
Doktorgrads-; studenter	Paul Ehrenfest (1904); Lise Meitner (1906); Gustav Herglotz (1900); Philipp Frank; Hermann von Lewinski
Kjent for	6 oppføringer Boltzmanns konstant; Stefan-Boltzmanns lov; Stefan-Boltzmanns konstant; Boltzmann-ligningen; boltzmannfordeling; boltzmannformelen
	Signatur
	Ludwig Boltzmann på Commons

Ludwig Eduard Boltzmann (født 20. februar 1844 i Wien i Østerrike, død 5. september 1906 i Duino ved Trieste) var en østerriksk fysiker.

Liv og virke

Bakgrunn

Ludwig Boltzmanns far, Ludwig Georg Boltzmann, arbeidet i skattevesenet. Farfaren, som hadde flyttet til Wien fra Berlin, var klokkemaker. Ludwigs mor, Katharina Pauernfeind, kom opprinnelig fra Salzburg.

Han fikk sin første skolegang med privatlærere i hjemmet. Da han var femten år gammel, døde faren.

Ludwig Boltzmann studerte ved gymnaset i Linz og deretter (1863–1866) ved universitetet i Wien. Boltzmann fulgte der den berømte fysikeren Josef Stefans undervisning og var hans assistent.

Fysiker

I 1869 fikk Ludwig Boltzmann et professorat i matematisk fysikk ved Karl-Franzens-Universität Graz; han bekledde dette professoratet fra 1869 til 1873, og var deretter professor i fysikk fra 1876 til 1890.

Bolzmann var en av grunnleggerne av kinetisk gassteori, som består i anvendelsen av statistiske lovmessigheter på molekylære prosesser. Boltzmann utledet uavhengig av James Clark Maxwell fordelingsfunksjonen for energi og hastighet til gassmolekyler, og begrunnet den empiriske lov – kalt Stefan-Boltzmanns lov – for den samlede utstråling fra det sorte legemet, som hans lærer Josef Stefan hadde funnet.

Beregningsmetoden Boltzmann-fordeling er også oppkalt etter ham; det er en statistisk sannsynlighetsfordeling for å beskrive energien til identiske partikler i et system som er i termisk likevekt.

Boltzmann har også en fysisk konstant oppkalt etter seg, Boltzmanns konstant, k_B , som er målt til:

k_B = 1.380 6505(24) × 10⁻²³ J/K

Den inngår primært i formelen som han fant for beregning av entropien i et system.

Han ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå: Universitetet i Oslo) i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

I alderdommen led han mye av sykdom. Han gjorde slutt på lidelsene ved å ta sitt eget liv i 1906.

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludwig-Boltzmann, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 118936, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id boltzmann-ludwig^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ludwig-boltzmann, besøkt 1. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Больцман Людвиг, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 8573^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0010986^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105, besøkt 8. august 2016^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 40^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 28. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105, besøkt 20. februar 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Mathematics Genealogy Project^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Engelbert Broda: Ludwig Boltzmann: Mensch • Physiker • Philosoph. Franz Deuticke, Wien 1955. Englische Übersetzung: Ludwig Boltzmann: Man–Physicist–Philosopher, Ox Bow Press 1983, ISBN 0-918024-24-2.
Wolfgang Stiller: Ludwig Boltzmann: Altmeister der klassischen Physik. Wegbereiter der Quantenphysik und Evolutionstheorie. Barth, Leipzig 1988.
Carlo Cercignani: Ludwig Boltzmann: The Man Who Trusted Atoms. Oxford 2006, ISBN 0-19-857064-3.
John T. Blackmore (utg.): Ludwig Boltzmann: His Later Life and Philosophy, 1900-1906. A Documentary History. Kluwer Academic Publishers, Dordrecht 1995, ISBN 978-90-481-4492-1.
David Lindley: Boltzmanns Atom: The Great Debate That Launched A Revolution In Physics. Free Press 2001, ISBN 0-684-85186-5.
Ilse Maria Fasol-Boltzmann, Gerhard Ludwig Fasol (utg.): Ludwig Boltzmann (1844–1906). Zum hundertsten Todestag. Springer, Wien, New York 2006, ISBN 978-3-211-33140-8.
Eric Johnson: Anxiety and the Equation: Understanding Boltzmann's Entropy. The MIT Press 2018, ISBN 978-0-262-03861-4.

Eksterne lenker

(en) Ludwig Boltzmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ludwig Boltzmann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (vintersemestret 1900 til sommersemestret 1902)

[hash-e8f50dcfecd89040f364b6d93e5ab74e2c6a8fe1-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludwig-Boltzmann, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c4bea1dacd2270b0c3c427993c7b3eaaec07c176-3] uaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 118936, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-70a857b3c9fe233aff7a4656341028c9f3e7d9fc-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id boltzmann-ludwig^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-332d162d365fc309135025684aa893bfe39caf21-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-14bfd8d63cecf36a1622f9b91e97e228f91cb52d-6] www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ludwig-boltzmann, besøkt 1. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-49e112704330532ddc7bda2672deb6c17fd44234-7] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Больцман Людвиг, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a1853f440610ad6778a05309a982bb7fb72e737c-8] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 8573^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-760e05d6dcf33c5fc57b40ce7067e947ab0e06d5-9] Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0010986^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5f7eddeeadd7cf9169271ccabae23968e6b90ff0-10] Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-72eba1e6c8d7a65f1ff227e43587e7c0407dab69-11] Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105, besøkt 8. august 2016^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-54bb9fa57a941f07610db25b376f6e26ce24817a-12] Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 40^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5f117710396ebc68d4a3bf0e9ac7d40f11ad6578-13] Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 28. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b19c5f6db425ede7904b39e0bdfe1fc801035233-14] Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105, besøkt 20. februar 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fe5b9a6e85f660a4cea0fc2b13b79783f0f02d99-15] Mathematics Genealogy Project^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]