Hopp til innhold

Lorentz Brinch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lorentz Brinch
Født9. mai 1910Rediger på Wikidata
Christiania
Død20. mai 1953Rediger på Wikidata (43 år)
BeskjeftigelseBankier, advokat, dommer, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Krigsskolen
PartiHøyre
NasjonalitetNorge

Lorentz Wilhelm Brinch (1910–1953) var en norsk advokat, militær offiser, bankmann og politiker for Høyre.

Førkrigsliv

[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Kristiania som sønn av advokat Christian Nicolay Brinch (1861–1946) og Anna Catharina Rolfsen (1870–1947). Han var bror av embetsmannen Christian Nicolay Keyser Brinch. I 1942 giftet han seg med Anna Marta Ida Elisabeth Højer, datter av den daværende svenske ambassadøren til Norge.[1]

Han fullførte sin videregående utdannelse i 1928,[1] gikk på Krigsskolen[2] og ble uteksaminert fra skolens lavere avdeling i 1929 som sersjant i infanteriet. Han ble sekondløytnant i reservene i 1930 og tjenestegjorde med Infanteriregiment 15 og Infanteriregiment 1 det året. Brinch deltok på et kurs i militær etterretning i 1931 og et kurs for sanitetsoffiserer i 1933[3]. Ved siden av sin vanlige militærtjeneste, sluttet Brinch seg til den frivillige militære treningsorganisasjonen Leidangen, hvor han tjenestegjorde som instruktør.[3]

Samtidig som han tok sivil utdanning, fullførte han juridisk embetseksamen (cand.jur.) ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1933 og startet advokatfirmaet Brinch & Lyche.[3] Etter en periode som dommerfullmektig fra 1934 til 1935 jobbet han som advokat fra 1936 og som høyesterettsadvokat fra 1940.[1][4]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under felttoget i Norge deltok han i kampene ved Ringerike.[2] Han hadde da rang av kaptein.[1] Under den påfølgende okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland var han leder av Milorg distrikt 13 (D13) fra 1944 til 1945, etterfulgt av Oliver H. Langeland. D13-distriktet dekket Oslo, Aker, Bærum og Asker, og hadde totalt rundt 7 000 soldater ved slutten av andre verdenskrig.[5][6][7] Han ble dekorert med Deltagermedaljen 1940–1945.[1]

Etterkrigskarriere

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen, i 1945, ble Brinch krigsadvokat for Øst-Norge under rettsoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig. Fra 1946 til 1948 tjenestegjorde han som fungerende generaladvokat for de norske væpnede styrker. Fra 1948 var han direktør i Den norske Creditbank.[1] Han var også vararepresentant til Stortinget fra Oslo i perioden 1945–1949.[8]

Han var styreleder for representantskapet i Morgenbladet siden 1945, styremedlem i Den norske Creditbank og medlem av representantskapet i Storebrand, Idun, Norske Kredit-Atlas, Norsk Sprængstofindustri og Oslo Sparebank.[1] Han døde i mai 1953.[8] Et portrett av Brinch ble malt av Alf Rolfsen og avduket i Oslo Militære Samfund i 1968.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g Steenstrup, Bjørn, red. (1948). «Brinch, Lorentz Wilhelm». Hvem er hvem? (på norsk). Oslo: Aschehoug. s. 75. 
  2. ^ a b c «Lorentz Brinch hedret». Aftenposten (på norsk). 19. mars 1968. s. 10. 
  3. ^ a b c Petersen, Alf (1936). «Brinch, Lorentz Wilhelm». Den norske hærs vernepliktige officerer: 1864-1933 (på norsk). Oslo: A. M. Hanche. s. 107. 
  4. ^ Lødrup, Peter (1972). «Brinch, Lorentz Wilhelm». I Bull, Francis; Eskeland, Arnold; Tandberg, Erik. Gyldendals store konversasjonsleksikon (på norsk). 1 (3 utg.). Oslo: Gyldendal. 
  5. ^ Øyen, Odd, red. (2007). Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945 (på norsk) (2 utg.). Oslo: Orion. s. 31. ISBN 978-82-458-0839-1. 
  6. ^ Diesen, Terje (1997). Milorg i Stor-Oslo (på norsk). Oslo: Orion. s. 121–131. ISBN 82-458-0253-0. 
  7. ^ Høiland, Rolv, red. (1988). Per Røed – den ukjente sabotør (på norsk). Oslo: Ernst G. Mortensen. s. 140. ISBN 82-527-1003-4. 
  8. ^ a b «Lorentz Brinch». Stortinget.no. 
Militære titler
Forgjenger  Leder av Milorg distrikt 13
1944–1945
Etterfølger
Forgjenger  Generaladvokat for de norske væpnede styrker
1946–1948
Etterfølger