Lockheed Vega

Lockheed Vega
	Informasjon
Rolle	Passasjerfly
Produsent	Lockheed Aircraft Limited
Produsert	1927-1935
Passasjerer	6
Mannskap	1
	Spesifikasjoner
Lengde	8.38 m
Høyde	2,59 m
Vingespenn	12,50 m
Egenvekt	930 kg
Vekt (lastet)	2 155 kg
Motorer	Pratt & Whitney R-1340
Marsjfart	298 km/t
	5 481 m

Lockheed Vega var en seks-seter høyvinget endekker bygget av Lockheed fra 1927. Det ble berømt på grunn av at det ble brukt av flere flygere som skulle sette rekorder; førstegangs- eller hastighetsflyvninger. Disse ble tiltrukket av flyet på grunn av den solide konstruksjonen, den smekre strømlinjeformen og dets lange rekkevidde. Blant disse var Amelia Earhart som ble den første kvinne som fløy solo over Atlanterhavet, og Wiley Post, som brukte det på sine jorden rundt-flyvninger. Det ble også brukt av Hubert Wilkins på den første flyvning over Polhavet fra Alaska til Spitsbergen.

Historikk

Flyet var konstruert av Jack Northrop og Allan Lockheed. Northrop kom senere til å starte sin egen bedrift. Men flyet var først ment å skulle bygges for Lockheeds egen ruteflyvning. Den første modellen, Vega 1, var en fireseter. Passasjerene fikk tillit til flyet som var solid bygget, strømlinjeformet og hadde den seneste byggeteknikk ble brukt med selvbærende skrog av finerplater bygget over spanter av furu (monocoque konstruksjon) og innvendig forsterkede vinger cantilever vinge slik at alle utvendige stag og barduner, slike som var vanlig for datidens modeller, konstruksjoner som gav luftmotstand, var forsvunnet. Flyet ble utstyrt med den best tenkelige motor. Motoren som ble valgt, var en Wright Whirlwind, som utviklet 225 hestekrefter (168 kW). Senere varianter ble utstyrt med Pratt & Whitney R-1340

Skroget ble bygget i to halvdeler som ble limt sammen i kraftige presser. Den samme byggeteknikk ble tatt i bruk igjen under andre verdenskrig da britene bygde det kjente Mosquitoflyet.

Den første Vega 1, som fikk navnet «Golden Eagle», fløy første gang i 1927. Flyet var for lite for et flyselskaps behov for ruteflyvning. Lockheed fikk derimot en rekke ordres fra private som kjøpe et fly til eget bruk.

Modellen som ble videreutviklet i 1929 fikk navnet Vega 5. Dette ble utstyrt med Pratt & Whitney R-1340 Wasp-motor på 450 H/k (336 kW) noe som gav adgang til å installere ytterligere to seter og øke marsjfarten til 249 km/t med toppfart 266 km/t. Den nye seksseteren var imidlertid også for liten for datidens passasjertrafikk, og fortsatt var det det private marked som kjøpte flyet.

Antall produserte fly er noe usikkert. Det er oppgitt varierende antall mellom 120 og 140. En Vega ble eksportert til Norge i 1936, LN-ABE. Eier var hvalfangstrederiet Bryde & Dahl A/S.

Vega på museum

Både Wiley Posts «Winnie Mae» og Amelia Earharts Vega er utstilt ved National Air and Space Museum. Fire eller fem andre antas å eksistere.

Tekniske data (Lockheed Vega 5C)

Generell karakteristikk

Lengde 8,38 m
Vingespenn 12,50 m
Vingeflate 25,55 m²
Høyde 2,59 m
Tomvekt 930 kg
Normal flyvekt 2.155 kg

Ytelser

Motor
1 x Pratt & Whitney R-1340
Marsjfart 298 km/h
Rekkevidde 1 450 km.
Besetning/Passasjerer 1 Pilot + 6 Passasjerer
Marsjhøyde 5.485 m

Eksterne lenker

v d r USAs militære transportfly / tankfly, nummerering i US Army, US Air Force og "Tri-Service"-systemet
US Army/US Air Force nummerering (1925-1962)	C-1 C-2 C-3 C-4 C-5 C-6 C-7 C-8 C-9 C-10 C-11 C-12 C-13¹ C-14 C-15 C-16 C-17 C-18 C-19 C-20 C-21 C-22 C-23 C-24 C-25 C-26 C-27 C-28 C-29 C-30 C-31 C-32 C-33 C-34 C-35 C-36 C-37 C-38 C-39 C-40 C-41/A C-42 C-43 C-44 C-45 C-46 C-47/T C-48 C-49 C-50 C-51 C-52 C-53 C-54 C-55 C-56 C-57 C-58 C-59 C-60 C-61 C-62 C-63 C-64 C-65 C-66 C-67 C-68 C-69 C-70/A/B/C/D C-71 C-72 C-73 C-74 C-75 C-76 C-77/B-D C-78 C-79 C-80 C-81 C-82 C-83 C-84 C-85 C-86 C-87 C-88 C-89 C-90 C-91 C-92 C-93 C-94 C-95 C-96 C-97/KC-97 C-98 C-99 C-100 C-101 C-102 C-103 C-104 C-105 C-106 C-107 C-108 C-109 C-110 C-111 C-112 C-113 C-114 C-115 C-116 C-117 C-118 C-119 C-120 C-121/F C-122 C-123/A C-124 C-125 C-126 C-127 (I) C-127 (II) C-128 C-129 C-130/J C-131 C-132 C-133 C-134 C-135/KC-135 C-136 C-137 C-138¹ C-139¹ C-140 C-141 C-142
Tri-service nummerering (1962-dags dato)	C-1 C-2 C-3 C-4 C-5 C-6 C-7/B C-8 C-9 C-10 C-11 C-12 C-13¹ C-14 C-15 C-16¹ C-17 C-18 C-19 C-20A-D/F-H C-21 C-22 C-23 C-24 C-25 C-26 C-27/J C-28 C-29 C-30¹ C-31 C-32 C-33 C-34¹ C-35 C-36 C-37A/B C-38 C-39¹ C-40 C-41 C-42¹ C-43¹ C-44¹ C-45 C-46
Fortsettelse av gammel nummer-serie (2005-dags dato)	C-143 C-144 C-145 C-146
Ikke-sekvensiell nummerering	C-767 C-880
¹Ikke i bruk Se også: AC-47 AC-119 AC-130 DC-130 EC-130 HC-130 KC-130 LC-130 MC-130 WC-130 CT-39 CT-43