Livssyn

Se også: Verdensbilde

Livssyn er en overordnet, felles og egen benevnelse om det menneske tror om livet og verden, om det finnes noen høyere makt eller ikke, hvilken etikk man bør leve etter. Et livssyn inneholder synsmåter innen tre områder: virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdioppfatning. Virkelighetsoppfatning er en oppfatning om hvordan man kan få kunnskaper om verden (en epistemologi). Livssyn omfatter også spørsmål om hvordan vi mennesker bør leve (for eksempel gjennom åpenbaring, fornuft, erfaring og sjeldne ganger logikk), og et syn på mennesket og oppfatninger om hva som er riktig og galt, godt og ondt (en etikk).

Et livssyn er først og fremst individuelt, dvs at man bare kan stå inne for sitt eget livssyn og ikke for andres. Likevel forekommer det kollektive livssyn, enten ved at man kommer til et kompromiss eller at man generaliserer de individuelle variasjonene.

Livssyn deles gjerne inn i to hovedgrupper: religiøse og sekulære.

Religiøse livssyn

Utbredte og kjente religiøse livssyn er jødedom, kristendom og islam. Med uttrykket religiøst livssyn mener man de sidene ved religionen som angår livsspørsmål. Livssynsmomentet i religioner finner vi uttrykt i deres mythos og ethos. Det er store variasjoner mellom de ulike verdensreligionene når det gjelder livssyn, men også mange fraksjoner med store forskjeller innenfor hver enkelt religion.

Sekulære livssyn

Eksempel på sekulære livssyn er sekulær humanisme. Noen politiske ideologier er så omfattende at de i en del sammenhenger også kan kalles livssyn, for eksempel marxismen, anarkismen og nazismen.

Sekulære livssyn handler om ateistiske livssyn,hvor man vektlegger avstand til det religiøse.

Det er vanlig å dele inn sekulære livssyn i to hovedperspektiv: et humanistisk og et naturalistisk. Under sekulære livssyn finner vi også ideologier, hvor marxisme og fascisme er de to viktigste.

Humanisme er kjent som den kulturbevegelsen som spredte seg i Europa fra 1300-tallet. Utgangspunktet den gang var et nytt og intenst studium av kirkefedrene og antikkens forfattere, og motivet var å finne det menneskeidealet som man mente mellomalderkatolisismen hadde dekket over. I dette arbeidet dukket det opp et mer optimistisk menneskesyn, hvor man vektla denne verdens liv. Det åpnet både for økt selvrealisering og for økt livsutfoldelse.

Da den religiøse overbygningen falt bort, oppstod det en ikke-religiøs synsvinkel: Mennesket kunne stå på egne ben, uten støtte fra en allmektig Gud.

I sekulærhumanismen er det menneskets egen fornuft som brukes til å finne svar på de grunnleggende livsspørsmålene. Man legger ikke til grunn andre faktorer som forklarende elementer, f. eks at visse personer, bøker, åndelige erfaringer eller guddommelige åpenbaringer. Denne formen for humanisme kalles gjerne ’’praktisk ateisme’’. I Norge er Human-Etisk Forbund og Humanistforbundet representanter for sekulærhumanismen.

Human-Etisk Forbund

§1 Formål

Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet vil arbeide for å videreutvikle humanismen og bidra til at mennesker kan praktisere sitt humanistiske livssyn.

§2 Humanisme
Humanismen er et livssyn som baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Humanismen er uten religiøse forestillinger.

Humanismen setter mennesket i sentrum. Humanismen har som mål å fremme selvstendighet, frihet og ansvar, og å gi alle mennesker mulighet til å utvikle dette.

I det humanistiske livssyn inngår en forpliktelse overfor menneskerettighetene som uttrykk for sentrale verdier og idealer. Menneskerettighetene er et godt vern for menneskelig verdighet og mangfold.

Vedtekter for Human-Etisk Forbund, § 1 og 2

Humanistforbundet

Sosialhumanistene skal arbeide for å sikre frihet, solidaritet og likeverd uten hensyn til kjønn, seksuell legning, rase, religion, livssyn eller kulturelle holdninger.

Vedtekter for Sosialhumanistene, § 2 punkt 3

Nordisk humanistmanifest

De nordiske humanistforbundene utarbeidet i 2016 et felles manifest (med bruk av fet skrift slik angitt under):

Humanismen er et sekulært livssyn. Det har som utgangspunkt at mennesker er del av naturen, født frie og med samme menneskeverd og rettigheter, utstyrt med fornuft og samvittighet.

Humanister anser at det ikke er noen forutbestemt mening med tilværelsen. Vi er frie til å finne mening og mål i eget liv, gjennom individuell refleksjon, sosial samhandling og ved hjelp av den rike kultur vi mennesker har skapt innen vitenskap, filosofi og kunst.

Humanismen fremmer rasjonalitet. Kritisk undersøkelse, kunnskapsbasert argumentasjon og en vitenskapelig tenkemåte er våre beste verktøy for å skaffe oss pålitelig kunnskap om verden.

Humanister oppfordrer til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Ytringsfrihet er avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt.

Humanister anser demokrati, rettsstat og menneskerettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi er del av et fellesskap og har ansvar for våre medmennesker og for miljøet, både lokalt og globalt. Vi må sikre at planeten vår er beboelig for kommende generasjoner.

Humanismen fremmer likeverd for alle. Humanister respekterer trosfriheten og alles rett til å velge eget livssyn. Staten bør være sekulær og ikke gi noe livssyn særskilte privilegier.

Se også

• Livssynssamfunn
• Livssynshumanisme
• Humanisme

Eksterne lenker

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge