Hopp til innhold

Langbeinedderkopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Langbeinedderkopper
Pholcus phalangioides
Nomenklatur
Pholcidae
C.L. Koch, 1851
Populærnavn
langbeinedderkopper
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseEdderkoppdyr
OrdenEdderkopper
Økologi
Antall arter: ca. 1000,
90 i Europa,
2 funnet i Norge[1]
Habitat: mest i huler og innendørs
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Langbeinedderkopper, Pholcidae, er en familie av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. De er ekstremt spinkle og langbeinte, og kan neppe forveksles med andre edderkopper, derimot ligner de overflatisk mye på vevkjerringer (Opiliones).

Nærbilde av forkroppen, viser øynenes plassering

Små til middelsstore (2–10 mm), svært slanke og langbeinte edderkopper, gjerne bleke på farge. Beina er svært lange og tynne, skjøre og faller lett av. Forkroppen (prosoma) er veldig liten og flat, virker nærmest bare som et feste for beina. Sett ovenfra er den nærmest sirkelrund. Den har åtte øyne som er gruppert med én gruppe av tre relativt store øyne på hver side, og to ganske små foran i midten, disse mangler hos noen arter. Bakkroppen er avlang, nærmest firkantet. Hunnen har et svakt utviklet epigyn, hannens pedipalper er ganske komplisert oppbygde.

Pholcus phalangioides, hunn med egg

Disse edderkoppene lager åpne, "rotete" spinn med silketråder som går på kryss og tvers. Trådene er ikke klebrige, men gjør det vanskelig for et insekt som roter seg inn i dem å komme seg vekk. Edderkoppen henger opp-ned i spinnet. Dersom den blir forstyrret begynner den å riste slik at den blir vanskelig å følge med øynene. Dette er en forsvarsmekanisme mot fiender. Hunnen bærer eggene med seg i chelicerene, løst pakket inn i silke. I nordlige områder finnes disse edderkoppene først og fremst inne i hus, gjerne i kjellere. Ellers er de vanlige i huler. Disse edderkoppene lever blant annet av enkelte veldig giftige edderkopper som svarte enker. Dette har ledet noen til å tro at edderkoppene selv er meget farlige for mennesker, men dette er ikke tilfellet. Chelicerenes giftklør er ganske korte, og forsøk tyder på at giften er ganske svak.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Familien er spredt over det meste av Jorda.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Det er usikkert om underfamiliene representerer monofyletiske grupper. Familien deles opp i ca. 80 slekter. Slekter som forekommer i Europa er nevnt under.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mine edderkopper - Norsk artsliste (besøkt 10. april 2011)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Roberts, M.J. (1995) Spiders of Britain & Northern Europe. Harper Collins. ISBN 0-00-219981-5

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]