Landa
| Landa | |||
|---|---|---|---|
 Fortidslandsbyen Landa med de tre rekonstruerte husene. | |||
| Land |  Norge | ||
 Landa 58°53′51″N 6°08′06″Ø | |||
Landa er en fortidslandsby fra bronsealderen og jernalderen i Forsand kommune i Rogaland. Landa består av tre større bygninger, «bronsealderhuset», «smia» og «gildehallen». Landsbyen var bebodd i over 2 000 år sammenhengende, fra 1500-1300 f.Kr. til ca. 600 e.Kr, med totalt 250 mennesker og 450 husdyr på det meste i folkevandringstiden.
Forsandmoen er en moreneflate ved utløpet av Lysefjorden, med spor etter de første jordbrukerne 1500-1300 f.Kr., tidlig bronsealder. Derfra finnes spor etter en gård i det som fortsatt å være stedets sentrale bosetningsområde. Men i sen bronsealder var det kommet minst tre nye gårder i utkanten, og veksten fortsatte. Ialt er det på Forsandmoen funnet 240 hustufter fra de 2 000 årene. I tidsrommet 500 f.Kr.-år 0 lå det 3-4 gårder i sentrumsområdet, og 4-6 i utkanten. I folkevandringstiden var dette helt endret. Utenom de tre gårdsbrukene i sentrumsområdet var nå all bosetning samlet i én landsby, bestående av 15 enkeltgårder der hver gård besto av et langhus og et mindre hus. I tillegg er det funnet noe som ble tolket som et grendehus. Denne landsbyen fra folkevandringstiden bryter med det bosetningsmønsteret med enkeltgårder man hittil tok som gjeldende regel etter år 0, basert på funn av gårdsnavn.[1] I 2006 var det 7 500 besøkende på Landa.[2] Navnet «Landa» kommer fra gården Landal i samme område.
På Forsandmoen er 80 000 m² arkeologisk undersøkt, og det er gjort over 3 000 funn av ulike gjenstander, keramikk, osv. Utgravninger viser at det tidligere sto over 250 hus her i ulike epoker. Tre av disse husene, samt et lagerbygg, er gjenreist og utgjør fortidslandsbyen Landa. Alle rekonstruksjoner er foretatt etter arbeidet utført av arkeologen og bygningsingeniøren Jochen Comber.
Rundt år 0 endret byggemåten seg helt, og flettverksveggene ble avløst av hus med stolper og enkle bordvegger, samme byggestil som på datidens Jæren.[3] Bosetningens størrelse var etter hvert slik at det vanskelig kan ha vært næringsgrunnlag av jordbruk alene. Men stedet ligger der ferdsel mellom kyst og innland møtes, og kan ha fungert som et senter for byttehandel, en handelsplass, tilsvarende landsbyene som vokste frem ved det nåværende Kristiansand, på Kongsgård og Augland med langhus.[4]
Bronsealderhuset
[rediger | rediger kilde]Bronsealderhuset er et rekonstruert hus fra ca. 1000 år f.Kr som ble brukt av bofaste bønder på Forsandmoen. Huset kan ha vært et typisk langhus, inndelt i boligdel og fjøs; men det er ikke sikkert at det var fjøs i dette bygget, og da var det bolighus med plass til 15-20 personer. Huset har stråtak og doble flettverksvegger tettet med leirklining, helt lik byggestilen i Danmark på samme tid.[5] Leireblandingen består av blåleire, sand, finhakket halm og kumøkk. Like ved huset er det funnet spor etter et firestolpers lagerhus uten vegger.
Rekonstruksjonen viser et hus som sto på Forsandmoen for ca. 3 000 år siden. Det er ikke brukt spiker på arbeidet. Rundtømmer er hentet fra Forsand og nabokommuner. Bronsealderhuset sto ferdig i 1995.
Smia
[rediger | rediger kilde]Smia på Landa er en rekonstruksjon av en smie fra folkevandringstiden. Bygningen består av to deler; en med bolig og en med arbeidsplassen til smeden. I smia ble det produsert og reparert redskap, våpen og andre gjenstander av jern. Smia sto ferdig i 1999.
Gildehallen
[rediger | rediger kilde]Rekonstruksjonen av gildehallen startet rundt 1995, og sto ferdig i juni 1997. Det opprinnelige huset var fra folkevandringstiden (350-600 e.Kr.). Gildehallen har grue og langbord i hoveddelen.
Dette kan ha vært hovedhuset til en stormann, og var minst 40 meter langt og 7,5 meter bredt. Andre hus fra samme perioden var mellom 21 og 30 meter lange. Dette tyder på et klassedelt samfunn. Man tror derfor at huset var bolig for en ledende familie i landsbyen, og muligens brukt som grendehus.
Den nåværende gildehallen er rekonstruert basert på funn fra samme stedet, samt en større landsby fra år 400 som lå ca. 500 meter sørvest for der hvor gildehallen er gjenreist. Her sto det tidligere rundt 12-14 gårder som hver besto av to hus. Gårdene ble inndelt etter hus-areal og tun-areal. Flertallet på åtte gårder hadde et hus-areal på rundt 300 m² og tun på omtrent 100 m², mens de mindre gårdene hadde hus-areal på omtrent 250 m² og tun på rundt 1 650 m². Gildehallen er basert på et funn som var større enn flertallet på gårdene. Dette lå litt vest i landsbyen og hadde tre hus med totalt areal på 550 m².
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 205), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1
- ^ Besøkstall hentet fra Wayback Machine
- ^ Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 205)
- ^ Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 206)
- ^ Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 205)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Informasjonsskilt i fortidslandsbyen
- Forsand kommune - VELKOMMEN TIL FORTIDSLANDSBYEN LANDA - NOREGS ELDSTE REKONSTRUERTE LANDSBY[død lenke]
- Sverre Bakkevig, Jochen Komber og Trond Løken (1999). LANDA - Fortidslandsbyen på Forsand. Stavanger: Arkeologisk museum i Stavanger. ISBN 82-7760-040-2.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Fortidslandsbyen Landa – Landa sin egen webside
- Forsand kommune - Landa[død lenke] - Informasjonsside om fortidslandsbyen