Hopp til innhold

Lagarbeid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
6 personer som skyver en bil
Marinesoldater som drar et fortøyningstau

Lagarbeid er når to eller flere individer samhandler sosialt (ansikt til ansikt eller, i økende grad - virtuelt) som har ett eller flere felles må[1]l; er samlet for å utføre oppgaver; viser gjensidig avhengighet, med hensyn til arbeidsflyt, mål og resultater; har ulike roller og ansvar, og er sammen integrert i et organisasjonssystem, med grenser og forbindelser til oppgaven[2]. Man kan også definere lagarbeid og lag-prestasjon med utgangspunkt i hvordan personer interagerer, deler kunnskap og koordinerer sine aktiviteter for å nå felles mål[3].

Eksempler på situasjoner som krever lagarbeid kan være når feil handling fører til alvorlige konsekvenser; når oppgavens kompleksitet overgår en enkeltindivids handlingsevne; når oppgaven er krevende og stressende; når flere og raske avslutninger trengs; og når andres liv og helse er avhengig av en kombinasjon av flere individers kunnskap og erfaring. Lagarbeid er dermed nødvendig i mange kritiske felt som luftfart, helsevesen, finans og militære operasjoner[3].

Delt kognisjon

[rediger | rediger kilde]

En av de sentrale komponentene i lagarbeid er delt kognisjon[3]. Delt kognisjon innebærer at laget har en felles forståelse for hvordan man skal tolke signaler, noe som gjør det mulig å gjøre koordinerte beslutninger og handle effektivt sammen, ofte uten omfattende kommunikasjon. Dette kan bidra til bedre ytelse og problemløsning i komplekse, lag-avhengige miljøer som jobb, sport, spill etc.[4]Delt kognisjon er viktig for at alle involverte skal kunne forutse og forstå hverandres handlinger og intensjoner, noe som kan være helt nødvendig for å tilpasse seg endrede situasjoner. Salas og kollegaer (2008[3]) fremhever at delte mentale modeller - som involverer felles situasjonsforståelse og oppgaveforståelse; gir laget en samlet forståelse som gjør rask tilpasning i stressfylte og usikre miljøer mulig. For å få til dette bruker lag ofte direkte og tydelig kommunikasjon, som dermed blir avgjørende for å overføre informasjon på en klar og strukturert måte. Eksempel på direkte og tydelig kommunikasjon kan være bruk av blikk og peking[5], hvor en annen da forstår hva som må gjøres i den gjeldene situasjonen for at laget skal fungere optimalt. Effektiv kommunikasjon mellom lagmedlemmer bidrar til rask informasjonsflyt og reduserer sannsynligheten for feil som kan oppstå på grunn av misforståelser[3].

Kommunikasjon

[rediger | rediger kilde]

Kommunikasjon er svært sentralt i lagarbeid. Når laget kommuniserer effektivt, deles informasjon raskt og presist, noe som bidrar til en felles forståelse mellom medlemmene.[3] God kommunikasjon er essensiell for lagets resultat, ettersom det innebærer hvordan laget behandler informasjon sammen - og deretter justerer seg. Manglende kommunikasjon kan derimot føre til misforståelser og svekke lagets prestasjon, spesielt i stressende situasjoner hvor raske beslutninger må tas i fellesskap.[3] Kognitiv overbelastning kan oppstå dersom oppgaven er for kompleks eller stressende. Dersom kognitiv overbelastning oppstår, kan feiltolkning av kommunisert informasjon bli en konsekvens[5]. Feiltolkning av informasjon vil videre føre til feil oppfattelse av oppgaven, og hvordan den bør løses.

Lagbygging

[rediger | rediger kilde]

Lagbygging eller team building bidrar til bedre lagarbeid ved å utvikle spesifikke samarbeidskompetanser hvilket forbedrer både dynamikken i laget og lagets prestasjoner.[6][3] Lagbygging fungerer ved at det gir de involverte muligheten til å utvikle og praktisere ferdigheter som situasjonsbevissthet, kommunikasjon og koordinasjon - hvilket er avgjørende for effektivt samarbeid[5], spesielt under krevende forhold som i militæret, luftfart og helsesektoren.[3]

Simuleringsbasert trening viser seg som en effektiv lagbygging metode ettersom det tillater individer å praktisere dynamiske samarbeidsprosesser og få tilbakemeldinger på prestasjonene deres. Dette gjør at de kan tilpasse og forbedre sine samarbeidsevner, noe som kan føre til bedre lagytelse og redusert risiko for feil​.[3]

Big Five i lagarbeid

[rediger | rediger kilde]

Big Five i lagarbeid eller Big Five in teamwork foreslått av Salas og kollegaer (2005), beskriver fem viktige faktorer for effektivt lagarbeid. Disse faktorene er lederskap, gjensidig oversikt, støttende atferd, tilpasningsevne og lagorientering. Hver av disse faktorene spiller en viktig rolle i å sikre at laget fungerer godt og oppnår sine mål.[7]

Lederskap

[rediger | rediger kilde]

Lederskap i lag er sentralt for å styre og koordinere aktiviteter, evaluere ytelse, tildele oppgaver, og etablere en positiv atmosfære .[7] Lagleder fremmer problemløsning ved bruk av delte mentale modeller, koordinering og å opprettholde kollektiv motivasjon. Lederskapet bidrar til at laget får en felles forståelse av mål og arbeids roller, noe som er avgjørende for effektiv kommunikasjon og tilpasning når situasjonen endres [3].

Gjensidig oversikt

[rediger | rediger kilde]

Gjensidig oversikt innebærer at hele laget holder et øye med hverandres arbeid for å oppdage og rette opp feil eller avvik før de blir større problemer.[7] Denne prosessen blir særlig viktig i stressende situasjoner, hvor risikoen for feil øker. Når lag "overvåker" hverandre, bidrar det til at det kan gis umiddelbar tilbakemelding, som igjen muliggjør rask korrigering og forbedring i ytelsen.

Støttende atferd

[rediger | rediger kilde]

Støttende atferd refererer til den støttende rollen noen tar når andre trenger hjelp, enten ved å assistere eller ta over oppgaver.[7] Dette kan inkludere å tilby tilbakemelding og opplæring for å forbedre ytelse, eller fullføre oppgaver når noen er overbelastet. Støttende atferd er viktig for å balansere arbeidsmengden i laget, noe som er avgjørende for å sikre kontinuerlig fremgang og forventet ytelse.

Tilpasningsevne

[rediger | rediger kilde]

Tilpasningsevne handler om lagets evne til å justere strategi og handlinger i møte med endringer eller utfordringer. Dette krever en forståelse av lagets oppgaver og de ulike medlemmers roller[7]. Det bidrar til suksess når laget klarer å gjenkjenne når endringer er nødvendige og deretter tilpasser seg.

Lagorientering

[rediger | rediger kilde]

Den siste faktoren, lagorientering, refererer til lagets tendens til å ta hensyn til andres atferd og mål, og å prioritere lagets mål over egne individuelle mål. Dette fremmer samarbeid, deling av informasjon og strategisk planlegging, og bidrar til at laget fungerer som en enhet.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Salas, Eduardo; Burke, C. Shawn; Cannon‐Bowers, Janis A. (2000-12). «Teamwork: emerging principles». International Journal of Management Reviews. 4 (på engelsk). 2: 339–356. ISSN 1460-8545. doi:10.1111/1468-2370.00046. Besøkt 13. november 2024.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  2. ^ Kozlowski, Steve W.J.; Ilgen, Daniel R. (2006–2012). «Enhancing the Effectiveness of Work Groups and Teams». Psychological Science in the Public Interest. 3 (på engelsk). 7: 77–124. ISSN 1529-1006. doi:10.1111/j.1529-1006.2006.00030.x. Besøkt 11. november 2024. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k Salas, Eduardo; Cooke, Nancy J.; Rosen, Michael A. (juni 2008). «On Teams, Teamwork, and Team Performance: Discoveries and Developments». Human Factors: The Journal of the Human Factors and Ergonomics Society. 3 (på engelsk). 50: 540–547. ISSN 0018-7208. doi:10.1518/001872008X288457. Besøkt 11. november 2024. 
  4. ^ Cannon‐Bowers, Janis A.; Salas, Eduardo (2001-03). «Reflections on shared cognition». Journal of Organizational Behavior. 2 (på engelsk). 22: 195–202. ISSN 0894-3796. doi:10.1002/job.82. Besøkt 13. november 2024.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  5. ^ a b c Gluyas, Heather (5. august 2015). «Effective communication and teamwork promotes patient safety». Nursing Standard. 49 (på engelsk). 29: 50–57. ISSN 0029-6570. doi:10.7748/ns.29.49.50.e10042. Besøkt 13. november 2024. 
  6. ^ Klein, Cameron; DiazGranados, Deborah; Salas, Eduardo; Le, Huy; Burke, C. Shawn; Lyons, Rebecca; Goodwin, Gerald F. (2009-04). «Does Team Building Work?». Small Group Research. 2 (på engelsk). 40: 181–222. ISSN 1046-4964. doi:10.1177/1046496408328821. Besøkt 13. november 2024.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  7. ^ a b c d e f Salas, Eduardo; Sims, Dana E.; Burke, C. Shawn (2005–2010). «Is there a “Big Five” in Teamwork?». Small Group Research. 5 (på engelsk). 36: 555–599. ISSN 1046-4964. doi:10.1177/1046496405277134. Besøkt 11. november 2024.