Kristiansand katedralskole
Kristiansand katedralskole | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Type | Videregående skole | ||
Org.form | Underenhet til næringsdrivende og offentlig forvaltning | ||
Org.nummer | 974594994 | ||
Grunnlagt | 1686 | ||
Region/fylke | Agder | ||
Kommune | Kristiansand | ||
Bydel | Lund | ||
Adresse | Jegersbergveien 1, 4630 KRISTIANSAND S | ||
Eier | Vest-Agder fylkeskommune | ||
Rektor | Gunvor Birkeland | ||
Elever | 1 650 (2019)[1] | ||
Nettsted | kkg.vgs.no (no) | ||
Beliggenhet | |||
Kristiansand katedralskole Gimle 58°09′36″N 8°00′37″Ø |
Kristiansand katedralskole Gimle, (forkorta KKG) er en videregående skole i Kristiansand. Den ble etablert som latinskole i 1651, og ble katedralskole den 20. november 1686 da katedralskoleprivilegiene ble overført fra Stavanger til Kristiansand. Den er Sørlandets eldste skole, og ble slått sammen med Gimle videregående skole (tidligere Kristiansand Handelsgymnas) høsten 2007. Arne Rosenvold var den siste rektoren som ledet katedralskolen før skolene ble slått sammen.
Katedralskolen Gimle har 1650 elever. Tidligere tilbød Kristiansand katedralskole allmennfaglige studietilbud, mens Kristiansand handelsgymnas tilbød økonomisk-administrative fag. Den sammenslåtte skolen har et bredere fagtilbud, med undervisning også i enkelte yrkesfag. Skolen tilbyr International Baccalaureate-undervisning (IB-undervisning) og eksamen på engelsk.
Historie
[rediger | rediger kilde]Skolen ble etablert få år etter bygrunnleggelsen i 1641, men ble katedralskole først i forbindelse med at bispesetet ble flyttet fra Stavanger til Kristiansand i 1682, og dermed langt senere enn de øvrige norske katedralskolene i Oslo, Hamar, Trondheim, Bergen og Stavanger – som var blitt grunnlagt i middelalderen. Skolen lå først ved Kristiansand domkirke, i den såkalte Latinskolen (fra 1734). På 1930-tallet ble skolen utvidet med en ny bygning i Kirkegaten. Etter å ha hatt tilhold i Kvadraturen i nesten 300 år, flyttet skolen inn i nybygde lokaler på Spicheren på 1970-tallet.
Gymnastikksalen ble etter makeskifte ombygd til menighetshus for Domkirken meninghet i 1976/1977. Latinskolebygningen ble overtatt av Domkirken menighet, Agder biskop og Agder bispedømmeråd i 1984 og ble ombygd til kontorer, mens bygningen i Kirkegaten er overtatt av Sørlandets kunstmuseum.
Blant tidligere lektorer finner vi tidligere undervisningsminister Tore Austad, mens kjente elever omfatter forfatterne Henrik Wergeland, Vilhelm Krag, Jens Bjørneboe og Karl Ove Knausgård. Skolen er kjent for et ledende faglig tilbud i regionen, fra 1980-tallet har det blant annet jevnlig vært undervist i latin, russisk og andre tredje- og fjerdespråk.
Kunstsamling
[rediger | rediger kilde]Skolen har, sammen med Universitetet i Agder, den største samlingen av beat-kunst som finnes utenfor USA. Bildene er laget i 1950- og 60-årene, og ble testamentert til katedralskolen og daværende Agder Distriktshøgskole med en halvdel til hver av Reidar Wennesland, en tidligere elev ved katedralskolen. Den delen av samlingen som katedralskolen fikk, presenteres i skolens korridorer og klasserom, den delen som Agder Distriktshøgskole fikk, eies nå av Universitetet i Agder og er utstilt der.[2]
Boksamling
[rediger | rediger kilde]Kristiansand katedralskole har en boksamling på 10 000 bind, som speiler fem hundre års historie. Den eldste boken i denne samlingen er Pharsalia på latin av Lucan (Marcus Annæus Lucanus), trykket i Venezia i 1492. Bøkene i samlingen er tilkommet over lang tid, ikke minst som gaver fra tidligere elever, som professor i kirkehistorie Gisle Johnson[3]
Kultur
[rediger | rediger kilde]Skolen har også en rekke elevlag, som Idun Theater og Studentersamfunn (tidligere Gymnasiesamfunnet Idun), stiftet i 1866, og Idun Theater, begge med svært lang historie. Idun Theater og Studentersamfunn var i 2011-12 inne i sin 140. sesong og har satt opp stykker av blant andre Larry Shue, Dario Fo og Knut Nærum. Andre elevlag med lang historikk er det kristne skolelaget Laget, og det humanistiske Fornuften Seirer, som begge har eksistert siden 1970-årene.
Russeavisene de siste tiårene har vært Christiansands Bidende (blåruss), Sagbladet (rødruss) og Credimus (kristenruss).
Rektorer
[rediger | rediger kilde]- Jens Hanssøn Allesløv (1651-1661)
- Jonas Anderssøn Undahl (1661-1665)
- Jens Jacobssøn Rasch (1665-1659)
- Morten Anderssøn (1673-1678, 1680-1681)
- Anders Pederssøn Scheen (1678-1680, 1681-1691)
- Tobias Jenssøn (1691-1725)
- Peder Hjorth (1725-1733)
- Peder Georg Grach (1733-1746)
- Nicolai Femmer (1746–1779)
- Søren Monrad (1779-1789)
- Salomon Gjør (1789–1806)[4]
- Herman Amberg (1806-1825)[5]
- Mathias Andreas Boye (1825-1849)
- Johannes Musæus (1851-1857)
- Johan Friis (1858-1875)
- Karl Fredrik Feilberg (1875-1895)
- Karl Linné Sommerfelt (1895-1908)
- Axel Conradin Ullmann (1908-1909)
- Kristian Birch-Reichenwald Bassøe (1909-1927)
- Johan Ludvig Heyerdahl Stang (1927-1941)
- Johan Bernhard Varen (1941, 1945-1960)
- Søren Martinius Hagen (1942–1945)
- Halvor Vegard Hauge, dr. philos. (1960–1981)[6]
- Egil Hjelde (1981–1988)
- Arne Rosenvold (1989–2007)
- John Nelvik Lie (2007–2008)
- Eva Bergh (2008–2014)
- Knut Aasen (2014-2019)
- Gunvor Birkeland (2019-
Kjente elever
[rediger | rediger kilde]- Søren Abildgaard
- Bentein Baardson
- Olaf Benneche
- Jens Bjørneboe
- Trygve Allister Diesen
- Kristen Gislefoss
- Gaute Heivoll
- Hauk Heyerdahl
- Jonas Anton Hielm
- Kristoffer Hæstad
- Herman Smitt Ingebretsen
- Else Marie Jakobsen
- Gisle Johnson
- Rudolf Keyser
- Karl Ove Knausgård
- Jens Edvard Kraft
- Thomas Peter Krag
- Vilhelm Krag
- Laur. Larsen
- Sigurd Lie
- Katrine Lunde
- Jørgen Løvland
- Carl Marstrander
- Jesper Mathisen
- Kronprinsesse Mette-Marit
- Andreas Munch
- Claus Pavels
- Hans Ross
- Lyder Sagen (1851)
- Gabriel Scott
- Sigmund Skard
- Mads Stokkelien
- Fredrik Strømstad
- Ole Kristian Thistedahl
- Andreas Thorkildsen
- Reidar Wennesland
- Johan Edvard Tallaksen
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Kristiansand Katedralskole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons