Kongedømmet Kuru
Kuru (devanagari: कुरु) var en indoarisk kshatriya-stamme i det nordlige India, deres kongedømme i den vediske periode og senere den republikanske staten Mahajanapada. Kongedømmet lå i området som idag utgjør Haryana og Delhi. Kuru dannet det første politiske senter for indoarierne etter den Rigvediske perioden, og etter deres tilsynekomst i Punjab begynte redigeringen av de vediske tekstene.[trenger referanse] Arkeologisk tilsvarer de den svart- og rødmalte keramikk-kulturen fra det 12. til det 9. århundre f.Kr.[trenger referanse] På denne tiden ble jern tatt i bruk i det vestlige India. Jern omtales ikke i Rigvedas hymner, men i Atharvaveda omtales det som «det sorte metallet» (śyāma ayas).
Atharaveda (XX.127) omtaler Parikshit som konge over Kuruene. Hans sønn Janamejaya opptrer både i Satapatha Brahmana og Aitareya Brahmana. Kuruene er ofte omtalt i den senere vediske litteraturen i samband med panchalaene.
Chkarvarti Samrat Kuru var «konge over jorden» og kuru-kongedømmet ble regjert av Kurudynastiet. Det var også et annet kongedømme, kalt kongedømmet Uttara Kuru, nord mot Himalaya. Indias kuru-kongedømme lå mellom elvene Sarasvati og Ganges. Det ble senere splittet i de to kongedømmene Kurujangala og det opprinnelige Kuru.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Michael Witzel: Das alte Indien. C. H. Beck, München 2003
- Michael Witzel: Early Sanskritization. Origins and Development of the Kuru State. Arkivert 11. juni 2007 hos Wayback Machine. In: Electronic Journal of Vedic Studies (EJVS) 1–4. 1995, S. 1–26
- Luciano Petech: Indien bis zur Mitte des 6. Jahrhunderts. In: Propyläen-Weltgeschichte. Band 2. Berlin/Frankfurt 1991, S. 351–476