Knott

Knott
	Knott er små blodsugende insekter Foto: Fritz Geller-Grimm
	Nomenklatur
	Simuliidae; Newman, 1834
	Populærnavn
	knott
	Hører til
	mygg, ; tovinger, ; vingede insekter, ; insekter
	Økologi
Antall arter:	omtrent 2100 arter, 50 i Norge
Habitat:	I og ved rennende vann.
	Inndelt i

For insektene som vanligvis kalles knott på Vestlandet, se sviknott (ceratopogonidae). For drivstoffet, se knottgenerator.

Knott (Simuliidae) er en familie av kraftig bygde mygg med larver som utvikler seg i rennende vann. Omtrent 50 arter knott er kjent fra Norge. Merk at på Vestlandet brukes betegnelsen oftest om den mindre sviknotten, som ikke er innenfor familien Simuliidae.

Hunnene til mange arter er blodsugere, og en del kan bli meget plagsomme. Tuneflua (Simulium truncatum) er et kjent eksempel. Andre arter kan spre alvorlige sykdommer og parasitter, for eksempel elveblindhet (onchocerciasis) i Afrika. Men det er også arter som ikke biter.

En typisk knott
Illustrasjon (Halvard Hatlen)

Utseende

Knott er små til middelsstore (1,2 - 6 mm lange) kraftige mygg. Hodet er noe kortere enn bredt, med store fasettøyne som møtes i pannen hos hannene, men uten punktøyne (ocelli). Antennene er korte og korthårete, sylindriske og består av 9-11 ledd. Munndelene er korte og kraftige, stikkende. Vingene er trekantede, de forreste årene er tydelige mens årene lenger bak er ganske utydelige. Beina er oftest ganske kraftige, og har ofte iøynefallende hvite flekker eller tverrbånd.

Larvene er pølseformede, med en tydelig hodekapsel. Munndelene omfatter fire vifter av lange hår, som brukes til å filtere matpartikler fra vannet.

Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppene, som finnes fastsittende under vann, har et karakteristisk knippe av lange ånderør i den fremre enden.

Levevis

Langt fra alle artene biter mennesker. Som hos alle blodsugende mygg er det bare hunnene som stikker, eller mer korrekt, biter.

Noen er autogene, og drikker ikke blod i det hele tatt.
Andre arter er primipart autogene, og legger et kull av egg uten å drikke blod, men må ha blod om de skal utvikle flere kull.
Andre arter er obligat anautogene, og må ha blod for i det hele tatt å kunne legge egg.

Larvene lever i rennende vann, der de sitter fast på steiner eller vegetasjon og bruker viftene på munndelene til å filtrere ut matpartikler. De er avhengige av oksygenrikt vann, men noen arter tåler en viss forurensing.

Larvene går gjennom fire til åtte, vanligvis sju, larvestadier (hudskifte). Dette er uvanlig mye for tovinger, men så mange hudskift finnes også hos hårmygg.

Levetid på en knott er rundt 1 dag

Noen knott «blir aldri voksne»

Vassdragsreguleringer kan synes av og til å favorisere arter som er plagsomme for mennesker og husdyr. Arten Prosimulium ursinum kan i svært kalde bekker droppe det voksne stadiet – den nye generasjon egg frigjøres direkte fra puppen uten at det har skjedd noen paring, og det voksne insektet klekkes aldri. Slik sparer den tid høyt til fjells der sommersesongen er kort.

Sykdomsspredere

Når knotten drikker blod, sprøyter de inn et stoff for å hindre at blodet levrer seg. Dette forårsaker kløe, men kan også gi alvorlige allergiske reaksjoner. De norske knottartene skaper sjelden problemer utover det at de er plagsomme, selv om mange kan reagere kraftig på bittene. Enkelte tropiske knottarter overfører alvorlige sykdommer.

Elveblindhet

Elveblindhet eller oncocerciasis, som forårsakes av rundormen Oncocerca volvulus er mest kjent. Denne sykdommen, som kan føre til blindhet, finnes langs mange elver i Afrika, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalkulert at så mange som 85 millioner mennesker er utsatt for sykdommen.

På fugler

Knott sprer også parasitten Leucocytozoon (Protozoa) til fugler, der den fremkaller en malarialignende sykdom, og kan spre farlige virus.

På husdyr

Man har funnet at opptil 6000 knott kan angripe ei ku samtidig, og dette kan være nok til å ta livet av dyret. Ved knottangrep kan det hos kveg oppstå en tilstand kalt simuliotoxicose, som kan ta livet av ei ku på bare 15 minutter, men det er uklart hva som forårsaker dette. Mer vanlig er det at bitende knott plager beitende dyr så mye at de ikke får spist skikkelig og taper seg i vekt og allmenntilstand.

Problemer med knott er ofte konsentrert rundt visse vassdrag. I Norge er særlig problemene med tuneflua, Simulium truncatum, i Østfold kjente.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

Insekter, Insecta
- orden tovinger (Diptera)
  - underorden mygg (Nematocera)
    - overfamilie Chironomoidea
      - familie knott, Simuliidae Newman, 1834
        underfamilie Parasimuliinae Smart, 1945
        slekten Parasimulium Malloch, 1914
        
        underfamilie Simuliinae Newman, 1834
        stamme Prosimuliini Enderlein, 1921
        slekten Araucnephia Wygodzinsky & Coscáron, 1973
        
        slekten Araucnephioides Wygodzinsky & Coscáron, 1973
        
        slekten Cnephia Enderlein, 1921
        Cnephia pallipes (Fries, 1824) – Østlandet
        
        slekten Cnesia Enderlein, 1934
        
        slekten Cnesiamima Wygodzinsky & Coscáron, 1973
        
        slekten Crozetia Davies, 1965
        
        slekten Ectemnia Enderlein, 1930
        
        slekten Gigantodax Enderlein, 1925
        
        slekten Greniera Doby & David, 1959
        
        slekten Gymnopais Stone, 1949
        
        slekten Helodon Enderlein, 1921
        Helodon ferrugineus (Wahlberg, 1844) – finnes over hele landet
        
        slekten Levitinia Chubareva & Petrova, 1981
        
        slekten Lutzsimulium d'Andretta & d'Andretta, 1947
        
        slekten Mayacnephia Wygodzinsky & Coscáron, 1973
        
        slekten Metacnephia Crosskey, 1969
        Metacnephia saileri Stone, 1952 – finnes over hele landet
        
        Gjendeflue, Metacnephia tredecimata (Edwards, 1920) – funnet over det meste av Norge
        
        Metacnephia lyra (Lundström, 1911) – kjent fra Troms/Finnmark
        
        slekten Paracnephia Rubtsov, 1962
        
        slekten Paraustrosimulium Wygodzinsky & Coscáron, 1973
        
        slekten Pedrowygomyia Coscáron & Miranda-Esquivel, 1997
        
        slekten Prosimulium Roubaud, 1906
        Prosimulium hirtipes (Fries, 1824) – finnes over hele landet
        
        Prosimilium latimucro (Enderlein, 1925) – usikkert funn fra Østlandet
        
        Prosimulium macropyga (Lundström, 1911) – kjent fra Sørlandet og Nord-Norge
        
        Prosimulium ursinum (Edwards, 1935) – Sør-Norge, går høyt til fjells, biter ikke
        
        slekten Stegopterna Enderlein, 1930
        Stegopterna duodecimata (Rubzov, 1940) – Østlandet
        
        Stegopterna trigonia (Lundström, 1911) – Østlandet
        
        slekten Sulcicnephia Rubtsov, 1971
        
        slekten Tlalocomyia Wygodzinsky & Diaz-Nájera, 1970
        
        slekten Twinnia Stone & Jamnback, 1955
        
        slekten Urosimulium Contini, 1963
        
        stamme Simuliini Newman, 1834
        slekt Austrosimulium Tonnoir, 1925
        
        slekt Simulium Latreille, 1802 - over 1600 arter. I Norge:
        underslekt Hellichiella
        Simulium (Hellichiella) dogieli (Rubzov, 1956)
        
        Simulium (Hellichiella) annulus (Lundström, 1911) – usikkert funn fra Nord-Norge
        
        Simulium (Hellichiella) arcticum (Rubzov, 1956) – Østlandet
        
        Simulium (Hellichiella) baffinense (Twinn, 1936) – Nord-Norge
        
        Simulium (Hellichiella) crassum (Rubzov, 1956) – spredt over det meste av landet
        
        Simulium (Hellichiella) fallisi (Golini, 1975)
        
        Simulium (Hellichiella) meigeni (Rubzov, 1971) – Østlandet
        
        Simulium (Hellichiella) olonicum Usova, 1961 – Østlandet
        
        Simulium (Hellichiella) rendalense (Golini, 1975)
        
        Simulium (Hellichiella) usovae (Golini, 1987)
        
        underslekt Nevermannia
        Simulium (Nevermannia) angustitarse (Lundström, 1911) – Østlandet
        
        Simulium (Nevermannia) beltukovae (Rubzov, 1956) – spredt over hele landet
        
        Simulium (Nevermannia) bicorne Dorogostajsky, Rubzov & Vlasenko, 1935 – finnes over hele landet
        
        Simulium (Nevermannia) carpathicum (Knoz, 1961)
        
        Simulium (Nevermannia) costatum Friedrichs, 1920 – Østlandet
        
        Simulium (Nevermannia) cryophilum (Rubzov, 1959) – spredt over hele landet
        
        Simulium (Nevermannia) silvestre (Rubzov, 1956) – Østlandet
        
        Simulium (Nevermannia) vernum (Macquart, 1826) – finnes over hele landet
        
        underslekt Eusimulium Roubaud, 1906
        Simulium (Eusimulium) angustipes (Edwards, 1915) – Østlandet
        
        Simulium (Eusimulium) aureum Fries, 1824 – over hele landet bortsett fra lengst i nord
        
        Simulium (Eusimulium) velutinum (Santos Abreu, 1922) – Østlandet
        
        underslekt Schoenbaueria
        Simulium (Schoenbaueria) pusillum Fries, 1824 – Østlandet
        
        underslekt Wilhelmia
        Simulium (Wilhelmia) equinum (Linnaeus, 1758) – Østlandet
        
        underslekt Parabyssodon
        Simulium (Parabyssodon) transiens Rubzov, 1940 – usikkert funn
        
        underslekt Boophthora
        Simulium (Boophthora) erythrocephalum (DeGeer, 1776) – Østlandet og Sørlandet
        
        underslekt Gnus
        Simulium (Gnus) corbis Twinn, 1936 – finnes over hele landet
        
        underslekt Odagmia
        Simulium (Odagmia) frigidum Rubzov, 1940 – Østlandet
        
        Simulium (Odagmia) intermedium Roubaud, 1906 – over hele landet bortsett fra lengst i nord
        
        Kvitsokk, Simulium (Odagmia) ornatum Meigen, 1818 – finnes over hele landet
        
        Simulium (Odagmia) rotundatum (Rubzov, 1956) – spredt over det meste av landet
        
        underslekt Simulium Latreille, 1802
        Simulium (Simulium) argyreatum Meigen, 1838 – usikkert funn fra Østlandet
        
        Simulium (Simulium) curvistylus Rubzov, 1957 – Østlandet
        
        Simulium (Simulium) monticola Friederichs, 1920 – finnes over hele landet
        
        Simulium (Simulium) morsitans Edwards, 1915 – Østlandet, Trøndelag og Troms/Finnmark
        
        Simulium (Simulium) noelleri Friederichs, 1920 – spredt over det meste av landet
        
        Simulium (Simulium) paramorsitans Rubzov, 1956 – Østlandet, Sørlandet og lengst i nord
        
        Simulium (Simulium) posticatum Meigen, 1838 – Østlandet og Sørlandet
        
        Simulium (Simulium) reptans (Linnaeus, 1758) – Østlandet, Vestlandet og Trøndelag
        
        Fjellsokk, Simulium (Simulium) rostratum (Lundström, 1911) – finnes over hele landet
        
        Tuneflue, Simulium (Simulium) truncatum (Lundström, 1911) – finnes over hele landet, mest plagsom i Østfold
        
        Simulium (Simulium) tuberosum (Lundström, 1911) – finnes over hele landet
        
        Simulium (Simulium) tumulosum Rubzov, 1956 – finnes over hele landet

Kilder

Jedlicka, L. og Stloukalova, V. 1997. Family Simuliidae. Side 331-347 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera, Volume 2. Science Herald, Budapest.
Jensen, F. 1997. Diptera Simuliidae, Blackflies. Side 209-241 i: Nilsson, A.N. (red.): Aquatic Insects of North Europe. A Taxonomic Handbook. Apollo Books, Stenstrup.
Raastad, J.E. 1996. Simuliidae, knott. Side 206-209 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.) Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim.

Eksterne lenker

(en) knott – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) knott i Encyclopedia of Life
(en) knott i Global Biodiversity Information Facility
(no) knott hos Artsdatabanken
(sv) knott hos Dyntaxa
(en) knott hos Fauna Europaea
(en) knott hos Fossilworks
(en) knott hos ITIS
(en) knott hos NCBI
(en) Kategori:Simuliidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Simuliidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.