Hopp til innhold

Karmøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karmøy

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeRogaland
Statuskommune
Innbyggernavnkarmøybu, kartabu
Grunnlagt1. januar 1965
Adm. senterKopervik
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
229,96 km²[2]
219,54 km²[1]
10,42 km²[1]
Befolkning42 903[3][4] (2023)
Bef.tetthet195,42 innb./km²
Antall husholdninger17 495
Kommunenr.1149
MålformNøytral
Nynorskandel24,2 % (2016)
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerLeiv Arne Marhaug (H) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Karmøy
Kart
Karmøy
59°15′N 5°15′Ø
Karmøy på Commons
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Administrasjonssenteret Kopervik
Skudeneshavn
Salhus på Karmøy
Ferkingstad havn

Karmøy er en kommune og ei øy i Nord-Rogaland. Øya har et areal på 177,9 km2 og er fylkets største og Norges 23. største øy.[5] Kommunen Karmøy har landegrense i nord til Haugesund og i nordøst til Tysvær. Til havs er nabokommunene i øst øykommunen Bokn, i sør Kvitsøy og vest til havs Utsira kommune. Karmøy er landets 20. største kommune med hensyn til antall innbyggere. Administrasjonssenter er Kopervik.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Kommunen har mange naturområder, fjell, åser, sandstrender og hauger i terrenget. Åkrasanden og Sandvesanden er to av de beste strendene på Karmøy. Kommunen har også andre strender, som Stavasanden, Sandvesanden og Mjølhussanden. Høyeste topp på øya Karmøy er Søre Sålefjell, 132 moh., men kommunenes høyeste punkt, Dyrafjellet (171 moh.), ligger på fastlandet ved grensa til Haugesund og Tysvær.

Berggrunnen består vesentlig av kaledonske grønnsteiner som tidligere er utnyttet ved Visnes kisgruve. I sør finnes Skudeneset-gruppen med umetamorfe, fossilførende sedimenter som er av stor geologisk interesse.[6] Fossilene daterer sedimentene til slutten av ordoviciumtiden, og kontakten med grønnsteinene og en kaledonsk, intrusiv granittisk øyegneis dokumenterer et komplett ofiolittkompleks. Tilsvarende fase av ofiolittkomplekser finnes igjen i bergenområdet og Finnmark.[7]

Området besto tidligere av sju kommuner som i 1965 ble slått sammen til Karmøy kommune. Kommunene som ble innlemmet i den nye storkommunen, var Torvastad, Avaldsnes, Stangaland, Kopervik, Åkra, Skudenes og Skudeneshavn.

Karmøy kommune har 43 306 innbyggere per. 1. januar 2024, og de fleste av dem bor på øya Karmøy. Det bor ca. 33 000 innbyggere på øya, og ca. 10 000 innbyggere på Fastlands-Karmøy.

Byer

[rediger | rediger kilde]
Tettstedene på Karmøy, slik de er avgrenset av Statistisk sentralbyrå i år 2005.

Karmøy har tre mindre byer, Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, som alle fikk sin nåværende bystatus etter vedtak i Karmøy kommunestyre i 2002. Åkrehamn er yngst av de tre byene. Kopervik fikk status som ladested i 1866 og Skudeneshavn i 1857, oppgradert til bystatus ca. 1950, men mistet den ved kommunesammenslåingen i 1965.

Av større tettsteder i tillegg til Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, kan nevnes Veavågen, Norheim og Vormedal, de to sistnevnte på fastlandssiden i kommunen.

På sydspissen av Karmøy ligger Skudeneshavn med en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 1800-tallet. Den første helgen i juli arrangeres Norges største kystkulturfestival i Skudeneshavn, «Skudefestivalen», med mer enn 600 båter og 35 000 besøkende. På Visnes, nordvest på øya, ligger de gamle kobbergruvene som i sin tid leverte kobber til Frihetsgudinnen i New York. I dag framstår stedet som et interessant museums- og rekreasjonsområde.

Også tettstedet Haugesund strekker seg langt inn i Karmøy kommune. Ifølge SSB er 10 604 av innbyggerne i Karmøy definert som del av tettstedet Haugesund. Disse er bosatt på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øya Karmøy (Avaldsnes og Storasund).

Politikk

[rediger | rediger kilde]

KrF har tradisjonelt hatt stor oppslutning på Karmøy, men partiet har etter millenniumskiftet mistet en del av sine velgere til andre partier.[trenger referanse]

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Fremskrittspartiet 19,8 +7,4 4 004 +1 562 9 +3 2
Karmøylista 15,6 +2,4 3 150 +556 7 +1 2
Arbeiderpartiet 15,2 −8,6 3 067 −1 599 7 −3 2
Høyre 13,0 –6,3 2 633 −1 173 6 −3 1
Kristelig Folkeparti 10,6 −0,1 2 144 +37 5 1
Industri- og Næringspartiet 8,6 +8,6 1 750 +1 750 4 +4 1
Senterpartiet 4,8 −3,1 964 −589 2 −2 1
Sosialistisk Venstreparti 3,7 −0,7 740 −115 2 1
Venstre 2,9 +0,9 591 +190 1
Miljøpartiet De Grønne 2,1 −1,3 424 −249 1 −1
Rødt 2,0 +0,6 410 +136 1 +1
Konservativt 0,9 −0,3 183 −46
Norgesdemokratene 0,5 +0,5 98 +98
Liberalistene 0,4 0 86 +4
Valgdeltakelse/Total 61,8 % 20 453 45 11
Ordfører: Leiv Arne Marhaug (H) Varaordfører: May Synnøve Rygh (KrF)
Merknader: Kilde: [8][9]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Karmøy kommune ble etablert i 1965 ved en sammenslåing av de syv tidligere kommunene Torvastad, Avaldsnes, Stangaland, Kopervik, Åkra, Skudenes og Skudeneshavn.

Disse kommunene hadde hver for seg sine egne tradisjoner. Går man utover det rent kommunalhistoriske, finner man at Karmøy er knyttet til store og dramatiske hendelser i vårt land. Professor Magnus Olsen har karakterisert Avaldsnes som Norges første hovedstad. Karmøy, med Karmsundet innenfor, har en rikt dokumentert historie.

Ved Avaldsnes lå Norges første kongesete hvor Harald Hårfagre hadde sin hovedkongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. Særlig kjent er historien om Asbjørn Selsbane i Olav den helliges saga. Det har blitt spekulert på om stormannen Erling Skjalgson hadde tilknytning til Karmøy.

På Avaldsnes står i dag Avaldsnes kirke, eller Olavskirken som kong Håkon Håkonsson lot bygge i 1250. Like inntil kirkeveggen mot nord og hellende inn mot veggen står Norges høyeste bautastein, kjent som «Jomfru Marias Synål». Sagnet forteller at den dagen toppen av steinen berører kirkeveggen, inntreffer dommedag. Lokalt har det blitt hevdet at munkene i senmiddelalderen hogg toppen av bautasteinen.

Karmøy har flere store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner og mange andre fornminner. Det er også funnet to skipsgraver fra yngre jernalder, i Grønhaug ved Bø i Avaldsnes og Storhaugfunnet i Torvastad.

Kommunikasjon

[rediger | rediger kilde]

Karmøy kommune er en del av Haugalandet, som er en region i sterk utvikling og ekspansjon. Det er store investeringsplaner i næringslivet, ikke minst innen de tre «lokomotivene» i regionen, Equinor på Kårstø, Hydro Aluminium Karmøy og Aibel, Haugesund. Regionen har vært tilgodesett med noen større samferdselsprosjekt de senere årene, som for eksempel Åkrafjordvegen som en del av Haukelivegen (E-134) til Drammen/Oslo og Trekantsambandet som gjorde Bømlo og Stord landfaste. Sistnevnte er en del av prosjektet med å knytte Vestlandet bedre sammen, i aksen fra Kristiansand til Trondheim (E-39). Følgende større prosjekter er prioritert: Rogfast, som skal gjøre turen mellom Karmøy og Stavanger ferjefri, og T-forbindelsen, som knytter Karmøy sammen med øya Fosen og fastlandet i Tysvær kommune. T-forbindelsen er ei tunnelløsning under Karmsundet og Førresfjorden. Anleggsarbeidet startet høsten 2009 og anlegget ble åpnet for ordinær i 2013. Prosjektet har gjort Karmøy mindre kommunikasjonsmessig sårbar.

Før T-forbindelsen ble åpnet var det den gamle Karmsund bru fra 1955 og ferjeforbindelsen Skudeneshavn-Kvitsøy-Mekjarvik (Randaberg utenfor Stavanger) som var de eneste forbindelsene til øya, samt Flaggruten (hurtigbåtrute mellom Stavanger, Kopervik, Haugesund, Stord og Bergen, til 31. desember 2013). I tillegg har øya Haugesund lufthavn, Karmøy, stamflyplass med flere daglige avganger til Oslo og Bergen, samt flere avganger ukentlig til London samt charterturer til flere land.

Turisme

[rediger | rediger kilde]

Karmøy har gode rekreasjonsmuligheter. Mest attraktiv for turister er kanskje fiske fra småbåt, med utgangspunkt i de mange utleiehyttene. Dette er en aktivitet som har tiltrukket turister fra blant annet Tyskland. Seiling er også en utbredt aktivitet, enten det gjelder tur- og regattaseiling i større eller mindre båter, eller vind- og bølgesurfing på brett. Ellers gir de lyngkledde Karmøyheiene rikelig anledning til mosjon og rekreasjon. Langs Sørvest-Karmøy er det sandstrender som er vel verdt et besøk året rundt. På Torvastad nord på øya finner man dyreparken Haugaland Zoo, som er åpen i sommerhalvåret og har mange eksotiske dyrearter fra hele verden. Et av Skandinavias flotteste mini-golf anlegg ligger på Torvastad.

Karmøy har også en rekke historiske severdigheter. Mest kjent er Avaldsnes kirke, også kjent som Olavskirken på Avaldsnes. Nordvegen Historiesenter ligger på området der Avaldsnes kongsgård lå i middelalderen.[10] På den lille øya Bukkøy, som ligger like nedenfor kirken og historiesenteret, har man bygd en vikinggård som er konstruert i tidlig middelalderstil, og med middelaldermetoder.[11] I tillegg til dette er Skudeneshavn en by som byr på idylliske omgivelser.[12]

I perioden 2006-2015 ble Karmøy Gospelfestival/Southern Gospel Karmøy arrangert i Skudneshavn.[13]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Næringslivet på Karmøy er tradisjonelt knyttet til jordbruk og fiske. Karmøy er en av de store fiskerikommunene i Norge. Det er også etablert en ny stor havn, Karmsund Trafikk- og Fiskerihavn, som er en av de største og mest moderne i landet.[14]

Industri- og servicenæringene betyr likevel mest for sysselsettingen i dag. Hydro Aluminium Karmøy på Håvik (samt flere søsterbedrifter i Norsk Hydro-konsernet) er den største bedriften med ca. 1 500 ansatte. Kommunen har også en betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim- og oljevirksomhet. Karmøy har landets eneste gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for naturgass. Den er i ferd med å erstatte tungolje som energibærer i industrien. Gasstrømmen i de store rørgatesystemene i Nordsjøen mot Kontinentet styres fra Gasscos kontrollsenter på Bygnes i Kopervik via avanserte satellitter og datamaskiner.

Karmøy kommune består av 7 tidligere kommuner som i 1965 ble slått sammen. Folketallet har steget med ca. 50% siden kommunesammenslåingen og er per 1. januar 2015 på 42 062, ca. 30 000 på øysida og ca. 10 000 på fastlandsida. Øy og fastland knyttes sammen av Karmsundbrua som ble åpnet i 1955 og T-forbindelsen som åpnet i 2013. T-forbindelsen er et tunnel- og vegsystem som knytter sammen kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær og som knytter Karmøy og Haugesund direkte til stamvegen mellom Bergen og Stavanger.

Idrett

[rediger | rediger kilde]

Idrettshaller

[rediger | rediger kilde]

Det er åtte idrettshaller i full størrelse (44 x 22 m) og to minihaller (24 x 16 m) i Karmøy kommune:

Full størrelse

[rediger | rediger kilde]
  • Skudehallen
  • Åkrahallen
  • Karmøyhallen
  • Håvikhallen
  • Norheimshallen
  • Torvastad Arena
  • Storhall Karmøy

Minihaller

[rediger | rediger kilde]
  • Avaldsneshallen
  • Mykjehallen

Idrettsklubber

[rediger | rediger kilde]

Kjente karmøybuer

[rediger | rediger kilde]

Dialekt

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Karmøydialekt

Karmøydialekten har klare likheter med haugesundsk og resten av Rogaland.

Karmøy kommune er ikke stor i areal, men på tross av det er det klare variasjoner i dialekt, spesielt på selve øya Karmøy. Her begynner også overgangen fra ptk til bdg, "de bløde konsonantene", som ellers finnes i dialekter sørover til og med sørlandet. Bdg begynner omtrent ved Ferkingstad, og mønsteret forsterkes sørover øya. I Skudeneshavn sier man noge (for nåke/noe), kaga (for kaka/kake), veda (for veta/vite) og piba (pipa/pipe).

Også tonefallet varierer, fra haugalandsdialekt i nord, til mer syngende i sør (som Ryfylke og Stavanger/Jæren).

  • Karmøy, kvinne 68 år: Torvastad på Karmøy.
  • Karmøy, kvinne 68 år: Torvastad på Karmøy.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2014. Arkivert fra originalen 13. februar 2016. Besøkt 16. februar 2016. 
  6. ^ Rolf B. Pedersen og John Malpas: The origin of oceanic plagiogranites from the karmoy ophiolite, western Norway. Journal Contributions to Mineralogy and Petrology. Springer Berlin / Heidelberg. Volum 88, Nummer 1-2 / November 1984. Side 36-52.
  7. ^ Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
  8. ^ valgresultat.no
  9. ^ «Møte i kommunestyret den 23.10.2023». Karmøy kommune. 
  10. ^ «Nordvegen Historiesenter». Opplev Avaldsnes AS. Arkivert fra originalen 14. august 2020. Besøkt 20. juli 2020. 
  11. ^ «Viking Farm». Opplev Avaldsnes AS. Besøkt 20. juli 2020. «Vikinggarden Avaldsnes ligg på ei lita, skogkledd øy nedanfor mellomalderkyrkja på Avaldsnes, like innafor Skrattaskjær der kong Olav Tryggvason let drukne ein flokk med seidmenn for tusen år sidan.» 
  12. ^ «Sommerbyen fra seilskutetida» Arkivert 21. september 2008 hos Wayback Machine., Stavanger Aftenblad, besøkt 8. mai 2008
  13. ^ «Gospelstjerne tilbake til Karmøy». Karmøynytt. 6. juli 2015. Arkivert fra originalen 20. juli 2020. Besøkt 20. juli 2020. 
  14. ^ Førde, Thomas (22. april 2019). «Karmsund Havn får noen av Nordens største kraner». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karmøy&oldid=24808806»