Johannes Rau
| Johannes Rau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. jan. 1931[1][2][3][4]  Wuppertal, Tyskland | ||
| Død | 27. jan. 2006[1][2][3][4] (75 år) Berlin, Tyskland | ||
| Beskjeftigelse | Forlegger | ||
| Ektefelle | Christina Rau | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands[5] Gesamtdeutsche Volkspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
| Utmerkelser | 38 oppføringer
Leo-Baeck-medaljen (2001)
Æresborger av Berlin (2004) Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2002)[6] Wuppertals æresring (1979) Orden wider den tierischen Ernst (1986)[7] Den olympiske orden i gull (2004)[8] Hvite ørns orden (2002) Kjede av Den hvite løves orden Europäischer Handwerkspreis (1994)[9] 1. klasse av Trestjerneordenen (2003) Buber-Rosenzweig-medaljen (2000) 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2001) (deles ut av: Rudolf Schuster, Slovakias president)[10] Elefantordenen (2002) Republikken Tyrkias statsorden (2000) Æresdoktor ved Ben-Gurion-universitetet i Negev (1998) Æresdoktor ved Haifa-universitetet (1986) Honorary doctorate of Technion (2000) Piusordenens kjede (2004) Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1999) Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2002) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2004) Kulturgroschen (2004)[11] Æresdoktor ved Universitetet i Nanjing (2003)[12] Æresborger av Bonn (2001) Æresborgerskap (1991) (gyldig i/på: Wuppertal) Storkors med ordenskjede av Den islandske falkeorden Goldenes Schlitzohr (1997)[13] Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1969) Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1975) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1980) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1983) Georg Schulhoff Award (2003) Heinrich-Albertz-Friedenspreis der Deutschen Arbeiterwohlfahrt (1999) Deutsch-Türkischer Freundschaftspreis (2005) Leo-Baeck-prisen (1995) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2001)[14] Storkorset av Isabella den katolskes orden (1986)[15] | ||
| Tysklands president | |||
| 1999–2004 | |||
| Forgjenger | Roman Herzog | ||
| Etterfølger | Horst Köhler | ||
| Ministerpresident i Nordrhein-Westfalen | |||
| 1978 - 1998 | |||
| Forgjenger | Heinz Kühn | ||
| Etterfølger | Wolfgang Clement | ||
| Signatur | |||
 | |||
Johannes Rau (født 16. januar 1931 i Wuppertal, død 27. januar 2006 i Berlin) var en tysk politiker (SPD). Han var ministerpresident i Nordrhein-Westfalen fra 1978 til 1998, og fra 1. juli 1999 til 30. juni 2004 Tysklands president.
Bakgrunn, utdannelse og yrke
[rediger | rediger kilde]Rau var sønn av en kjøpmann og protestantisk legpredikant. Han sluttet på gymnasiet i 1948 og begynte i 1949 å utdanne seg som forlagsbokhandler i Wuppertal og Köln. Dessuten arbeidet han som journalist for Westfälische Rundschau.
Etter læretiden var han fra 1952 virksom som forlagsbokhandler i Wuppertal og fra 1953 som forlagsredaktør i et lite forlag i Witten. Fra 1954 arbeidet han som forretningsfører ved Jugenddienst-Verlag, hvor han i 1962 ble medlem av styret og i 1965 forlagsdirektør.
Politisk karrière
[rediger | rediger kilde]Parti og tidlig virke
[rediger | rediger kilde]1952 ble Rau medlem av Gesamtdeutsche Volkspartei (GVP), grunnlagt av bl.a. Gustav Heinemann. Han ble samtidig lokallagsleder i Wuppertal. Fem år senere ble GVP nedlagt og Rau ble medlem av SPD.
Fra 1958 til 1962 var han formann for SPDs ungdomsorganisasjon i Wuppertal, og 1958 ble han innvalgt i landdagen (parlamentet) i delstaten Nordrhein-Westfalen, hvor han satt frem til 1999. 1962 ble han medlem av styret i SPDs landdagsfraksjon og i 1967 formann for SPD-fraksjonen. Fra 1964 til 1978 var han også innvalgt i byrådet i Wuppertal, og var Wuppertals overborgermester fra 1969 til 1970.
1968 ble Rau innvalgt i SPDs føderale styre. Fra 1973 var han også medlem av styret i SPD i Nordrhein-Westfalen, og fra 1977 til 1998 formann for SPD i Nordrhein-Westfalen. Fra 1978 var han medlem av SPDs presidium (sentralstyre) og fra 1982 SPDs viseformann.
Minister i Nordrhein-Westfalen
[rediger | rediger kilde]1970 ble Rau utnevnt til vitenskaps- og forskningsminister i Nordrhein-Westfalens regjering. Mens han var medlem av regjeringen ble en rekke universiteter grunnlagt. Han var i 1972 også ansvarlig for avskjedigelsen av kunstneren Joseph Beuys fra professorembedet.
Statsminister i Nordrhein-Westfalen
[rediger | rediger kilde]1978 ble Rau utnevnt til ministerpresident i Nordrhein-Westfalen. Under hans styre oppnådde SPD ved landdagsvalgene i 1980, 1985 og 1990 absolutt flertall. 1985 fikk SPD med 52,1 % sitt beste resultat i historien. I 1995 tapte SPD det absolutte flertallet, og dannet en koalisjon med De grønne. Fra 1. november 1982 til 31. oktober 1983 var Rau president for Forbundsrådet første gang. Han tok dette vervet igjen fra 1. november 1994 til 31. oktober 1995.
Kanslerkandidat og SPD-formann
[rediger | rediger kilde]
Ved det føderale valget i 1987 var han kanslerkandidat for SPD, men tapte for sittende kansler Helmut Kohl. Etter Björn Engholms avgang som SPD-formann 3. mai 1993 etterfulgte Rau ham som fungerende formann frem til Rudolf Scharping ble valgt til ny formann i juni 1993.
Tysklands president
[rediger | rediger kilde]Rau var første gang presidentkandidat i 1994, men tapte for konservative Roman Herzog.
Den 23. mai 1999 ble han i annen valgomgang valgt til ny president. Hans konservative motkandidat var Dagmar Schipanski. I forbindelse med valget trakk han seg fra alle verv. Han ble etterfulgt som formann for SPD i Nordrhein-Westfalen av Franz Müntefering, og som ministerpresident i samme delstat av Wolfgang Clement.
Han ble innsatt som president den 1. juli 1999
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Johannes Rau var siden 9. august 1982 gift med Christina Delius (f. 1956), barnebarn av tidligere president Gustav Heinemann. Fra ekteskapet har han barna Anna Christina (f. 1983), Philip Immanuel (f. 1985) og Laura Helene (f. 1986).
I juli 2004 måtte han gjennomgå en hjerteoperasjon, og i oktober 2005 ble han operert på nytt. Han var ikke istand til å delta under en mottagelse president Horst Köhler holdt for ham i forbindelse med hans 75 års fødselsdag. Etter lengre tids alvorlig sykdom døde han 27. januar 2006 kl. 8:30 i Berlin omgitt av sin familie.
Johannes Rau var en aktiv protestantisk kristen, og ble ofte spottende omtalt som «broder Johannes». Hans tilhengere så på dette snarere som uttrykk for hans menneskelighet.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 1986 Æresdoktor ved universitetet i Haifa, Israel
- 1986 Ridder av ordenen wider den tierischen Ernst
- 1994 storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
- 1995 Æresmedlem av Israel-Museums i Jerusalem
- 1997 Æresdoktor ved det protestantisk-teologiske fakultet ved Ruhr-Universität Bochum (RUB)
- 1997 Kulturpreis Europa
- 1998 Minerva Preis Jülich for sin innsats for kultur, vitenskap og forskning og for sitt særlige engasjement for byen Jülich
- 1998 Æresdoktor ved Ben-Gurion-universitetet i Negev, Beersjeba, Israel
- 1998 Æresdoktor ved Universität Bielefeld
- 1999 Reinhold-Schneider-Plakette
- 1999 Goldenes Schlitzohr
- 2000 Æresdoktor ved Det israelske instittutet for teknologi Technion (Technion Haifa), mottatt ved Technische Universität Berlin
- 2001 Leo-Baeck-Medaille
- 2002 Den hvite ørns orden
- 2002 VdK-prisen for sitt arbeide for utviklingshemmede og syke mennesker
- 2003 Æresdoktor ved Nanking-universitetet i Kina
- 2003 Georg-Schulhoff-Preis for sitt engasjement for den yrkesmessige utdannelse
- 2004 Æresdoktor ved Universität Dortmund
- 2004 Karl-Barth-Preis der Union Evangelischer Kirchen (UEK) for sitt livsverk
- 2004 Kulturgroschen des Deutschen Kulturrates
- 2005 Badenweiler Ehrengast des Jahres
- 2005 Gustav-Adolf-Preis for å være en «kristelig motivert europeisk brobygger».
Rau var æresborger av sin hjemby Wuppertal, samt av Berlin, Bonn, Maroldsweisach og Spiekeroog.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011607, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 17758, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ministerpräsidenten seit 1946, besøkt 23. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-2002-21796[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.akv.de, besøkt 6. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Olympedia utøver-ID 1200116[Hentet fra Wikidata]
- ^ Europäischer Handwerkspreis, www.nrwhandwerkstag.de, besøkt 2. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 22. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulturrat.de, besøkt 5. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.schlitzohren.org, besøkt 12. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1986-4905[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Johannes Rau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Johannes Rau – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Johannes Rau på Internet Movie Database
- (en) Johannes Rau på Discogs
- (en) Johannes Rau på MusicBrainz
- (en) Johannes Rau – Olympedia
- (de) Verk av og om Johannes Rau i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Biografi (Deutsches Historisches Museum)
- (de) Portrett i Süddeutsche Zeitung, 14.01.2006
 |
|  | |
