Johanna Bugge Olsen

Johanna Bugge Olsen
Født		10. mai 1900 Bergen kommune
Død		16. aug. 1973 (73 år)
Beskjeftigelse		Skribent, politiker, redaktør, barnebokforfatter
Ektefelle		Alf Pettersen
Far		Ole Petter Olsen
Parti		Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti
Nasjonalitet		Norge

Johanna Bugge Olsen (født 10. mai 1900, død 16. august 1973) var en norsk NKP-politiker, avisredaktør og barnebokforfatter.

Hun var datter av advokat Ole Petter Olsen (1858–1928) og Petra Marie Jensen. Hun var gift med fagforeningsmannen og Laksevåg-ordføreren Alf Pettersen.

Journalist og redaktør

Etter å ha fullført artium i 1919 var hun i 1920 elev ved den sosialistiske dagskolen som ble startet i hovedstaden. Hun gikk på det andre tremånederskurset kom i gang i august. Siden begynte hun å arbeide innen partiets presse.

Fra partisplittelsen i 1923 sluttet hun seg til Norges Kommunistiske Parti. Hun var spesielt engasjert innen kvinnebevegelsen og husmorlagsbevegelsen.

I 1931 begynte hun å jobbe i partiets dagsavis i Bergen, Arbeidet. Der var hun redaksjonssekretær. Hun representerte samtidig NKP i Bergen bystyre, og var engasjert i den Røde Hjelp.

I 1938 ble hun redaktør for avisen. Det var en tid da partiet nedprioriterte Bergens-avisen til fordel for hovedorganet Arbeideren i Oslo, og Arbeidet hadde vanskeligheter med å holde det gående. Til slutt måtte den oppgi de daglige utgivelsene, og gå over til å bli ukeavis.

Hun satt også som redaktør under det første halve året av okkupasjonen, inntil tyskerne forbød NKP og partiets aviser. Dette var en periode da NKP, liksom store deler av det politiske Norge, gikk inn for å gjenopprette en slags normalitet i landet. Partiet rettet skytset mot London og Paris, og manet til støtte for Moskva.

Under krigen deltok Bugge Olsen i motstandsbevegelsen. Likevel ble hun i landssvikoppgjøret i 1949 dømt for noe av materialet avisen hadde trykket i 1940, da det ble ansett som unasjonalt. Hun ble felt for «i objektiv henseende bistand til fienden som en for denne nyttig propaganda» og ilagt seks måneders betinget fengsel samt rettighetstap i ti år.

Forfatter

De første par tiårene etter krigen var hun redaktør for flere historiske bøker, hovedsakelig fagforeningshistorie fra Bergen og Hordaland.

I 1961 debuterte hun som skjønnlitterær forfatter med romanen Tine, og skrev deretter ti barne- og ungdomsbøker. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for den første av dem: Løsgjengeren (1963). Løsgjengeren er dramatisert for Lørdagsbarnetimen og oversatt til engelsk (1966). I trilogien Den hvite wampumen (1967), Præriekyllingen danser (1968) og Vesle-kari blir voksen (1969) utnytter hun historiske stoff fra besteforeldrenes liv som emigranter til USA. Romanen Tine er oversatt til russisk (1963) og tysk (1967).

Bibliografi

• Med Laksevåg opplysningskomite for gjenreisningen rundt i Laksevåg, utgitt av Laksevåg kommunes opplysningskomite (1946)
• Femti år på sporet : Bergens sporvei 1897–1947 (1947)
• Sporveisreparatørenes forening 30 år : 1918 - 1948, red. - om foreninga i Bergen (1948)
• Malersvennenes forening 65 år 1884–1949, red. - om foreninga i Bergen (1949)
• Malersvennenes forening: 75 års beretning 1884–1959, red. - om foreninga i Bergen (1959)
• Tine (1961)
• Løsgjengeren (1963)
• Rødt betyr fare (1964)
• Gutten i Fossekirken : en fortelling for gutter og jenter (1966)
• Den hvite wampumen (1967)
• Præriekyllingen danser : en fortelling for barn og ungdom (1968)
• Vesle-Kari blir voksen (1969)
• Freya og den vesle hvite valpen (1970)
• Bastard : en fortelling for gutter og jenter (1971)
• Vi rømmer i morgen : en fortelling for gutter og jenter (1972)
• Piggi Pinnsvin på eventyr : en fortelling om små dyr (1975)

Litteratur

• Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8