Johan af Puke
Johan af Puke | |||
---|---|---|---|
Født | 27. februar 1751 Ronneby | ||
Død | 21. april 1816 (65 år) Karlskrona | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Embete |
| ||
Far | Johan Puke[1] | ||
Barn | Edla Puke | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Göholms gravkapell[2][3] | ||
Medlem av | Kungliga Krigsvetenskapsakademien | ||
Utmerkelser | Serafimerordenen Sverdordenen En af rikets herrar | ||
Troskap | Sverige, Frankrike | ||
Militær grad | Admiral | ||
Deltok i | Den russisk-svenske krig (1788–1790) 1788-90 Finskekrigen 1808-09 Felttoget mot Norge 1814 | ||
Johan af Puke (født 27. februar 1751, død 21. april 1816) var en svensk sjøoffiser, med graden generaladmiral i 1812, han var også En af rikets herrar.
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Johan Puke ble født i Ronneby, hans foreldre var kaptein i hollandsk tjeneste, Johan Puke og Maria Regina Branting, datter til major Johan Branting og Regina Elisabeth Klöfverfelt. Hans far ble dømt til døden og henrettet for å ha deltatt i kuppet 1756 som ble forsøkt gjennomført for å øke den regjerende kong Adolf Fredrik av Sveriges makt. Moren og den farløse sønnen levde deretter i stor nød. Knapt ti år gammel ble han innskrevet ved Skeppsgossekåren i Karlskrona. Han var første gang til sjøs elleve år gammel. Fire år etter «karlskrevs» han (ble ansett utlært som sjøgutt) og fortsatte sin tjeneste i Flottan som kofferdibåtsman ved schoutbynachten Johan Rajalins kompani.
Utenlandsk tjeneste
[rediger | rediger kilde]I 1770 gikk Puke først i hollandsk, så britisk tjeneste. I 1774 kom han tilbake til Sverige og i 1777 ble han utnevnt til løytnant i Flottan. Etter en kort periode i fransk tjeneste så avseilte han i 1784 som skipssjef på fregatten «Sprengtporten» for Saint-Barthélemy, en øy i fransk vest-india som Sverige hadde overtatt. Ombord var Salomon von Rajalin, nyutnevnt kommandant for den nye kolonien.
Russiske krigen 1788-1790
[rediger | rediger kilde]I 1785 ble han major, og i den russisk-svenske krig (1788–1790) deltok han ombord i fregatten «Freja» i slaget ved Hogland. Senere deltok han som øversteløytnant ombord på linjeskipet «Dristigheten» i slaget ved Øland.
Den 3. juli 1790 hadde den svenske flåten blitt innesperret på reden ved Viborg i Finskebukten. Gustav III tilkalte Puke og ba han lede et utbruddsforsøk mot den overlegne russiske flåten. Kongen sa: «Kära Puke ni är min flottas ledare, er fader vägrade ej att räcka huvudet för min far, spara ej ert liv och mod för mig jag glömmer det ej!» På dette svarte af Puke: «Ja, Ers majestät, nog fan går jag ut, men hur det går med de andra det får vi se.». Utbruddet, senere kjent som Viborgska gatloppet, lyktes, men til en høy pris.
I 1793 avanserte han til kommandør og i 1794 kontreadmiral, viseadmiral i 1802, befalhavende admiral i Karlskrona i 1803, admiral i 1808 og i 1809 overadmiral. I 1797 ble han adlet som af Puke.
Finskekrigen
[rediger | rediger kilde]Mot slutten av finskekrigen fikk af Puke i juli 1809 kommando over Västerbottenekspedisjonen, i 1812 ble han utnevnt til generaladmiral og statsråd og i 1813 generaladjutant for flottorna. Samme år ble han beordret til å sørge for vestkystens sjøforsvar og lede flottans operasjoner, hvilket han gjorde hvor han i 1814 deltok i felttoget mot Norge.
Johan af Puke tok avskjed fra statsrådsembetet i 1815 og avled i 1816 i Karlskrona.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Ronneby kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/LLA/13316/C I/5 (1746-1756), bildid: C0058556_00066, sida 111», besøkt 12. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Veckans gravsten – Johan Puke», besøkt 12. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Swedish Gravestone ID 92264, besøkt 12. august 2019[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Norman og Erik Wallström Johan Puke – Skeppsgossen som blev generalamiral och statsråd 1751-1816, Bokförlaget Atlantis (2008) ISBN 9789173532556
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Om Johan af Puke, fra Svenskt biografiskt handlexikon