Jacques Necker

Jacques Necker
Født	30. sep. 1732; Genève (République de Genève)
Død	9. apr. 1804 (71 år); Genève (Léman, Konsulatet)
Beskjeftigelse	Politiker, bankier, skribent, universitetslærer
Embete	Chief Minister of France (1788–1789); økonomi-, finans- og industriminister (1777–1781); Ministerresident (1768–1776) ;
Ektefelle	Suzanne Curchod (1764–)
Far	Karl Friedrich Necker
Mor	Jeanne Marie Gautier
Søsken	Louis Necker
Barn	Germaine de Staël
Nasjonalitet	République de Genève (1732–1798); Frankrike (1798–)
Gravlagt	Coppet Castle (mausoleum)
Medlem av	Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen
	Signatur
	Jacques Necker på Commons

Jacques Necker (født 30. september 1732 i Genève, død 9. april 1804 i sitt slott i Coppet nær Genève) var en fransk bankier og finanspolitiker av tysk og sveitsisk herkomst. Han var kalvinist.

Liv og virke

Bakgrunn

Necker ble født i Genève, der faren, opprinnelig en brandenburger, var professor i statsvitenskap.^{[trenger referanse]} Han ble ansatt i et bankierhus i Paris i 1747 og grunnla sammen med en kompanjong i 1762 et bankforetak med avdelinger i Paris og London og skapte seg en stor formue ved penge- og kornspekulasjoner.^{[trenger referanse]}

Etter giftemål med salongvertinnen Suzanne Curchod søkte Necker seg inn den franske embetsmannsverden og ble sjef for Det franske Ostindiske kompani. I 1768 ble han sendebud i Paris for republikken Genève.^{[trenger referanse]}

Finansminister

Han ble utnevnt til finansminister i Ludvig XVIs regjering, først fra 1776 til 1781, deretter fra 1787 til 1790.

Necker spilte en viktig rolle i å skaffe midler til fransk støtte til den amerikanske uavhengighetskrigen. Her skaffa han seg mange motstandere blant aristokratiet, blant dem dronninga sjøl, Marie Antoinette. I 1781 ble han tvunget til å trekke seg fra ministerstillingen, men i 1787 henta kongen ham inn igjen i et forsøk på å redde landet fra statsbankerott.

Necker var en av dem som rådde kongen til å sammenkalle til en stenderforsamling, og det var på Neckers råd at kongen beslutta å la tredjestanden få samme antall representanter som adelen og geistligheten til sammen. Under forhandlingene våren 1789 var Necker villig til å la de deputerte stemme sammen, med én stemme per hode. Slik som begivenhetene våren 1789 etter hvert utvikla seg, ble Necker gjort til syndebukk av hoffet, mens mange borgere så på ham som en nasjonens redningsmann. Da det ryktes at kongen den 11. juli hadde avskjediga og landsforvist Necker, vakte det bestyrtelse blant de revolusjonære i Paris, og ble brukt som et argument av Camille Desmoulins i den talen som oppfordra til storming av Bastillen.

Kongen følte seg tvunget til å gjeninnsette Necker, som ble mottatt med begeistring i hver by som han reiste gjennom. Men Necker feilbedømte den revolusjonære situasjonen som var oppstått, og trodde han kunne redde Frankrike alene. Han nekta å samarbeide med Mirabeau og Lafayette. Han viste seg også mindre egna for å lede finansene i ei revolusjonær krisetid, og gikk blant annet imot opprettelsen av assignaten. Neckers popularitet dalte raskt, og få beklaga det da han søkte avskjed i september 1790.

Fram til sin død levde han i Coppet i Sveits.

Verker

Réponse au mémoire de M. l’abbé Morellet sur la Compagnie des Indes, 1769
Éloge de Jean-Baptiste Colbert, 1773
Sur la Législation et le commerce des grains, 1775
Mémoire au roi sur l’établissement des administrations provinciales, 1776
Lettre au roi, 1777
Compte rendu au roi, 1781
De l’Administration des finances de la France, 1784, 3 vol. in-8°
Correspondance de M. Necker avec M. de Calonne. (29 janvier-28 février 1787), 1787
De l’importance des opinions religieuses, 1788
De la Morale naturelle, suivie du Bonheur des sots, 1788
Supplément nécessaire à l’importance des opinions religieuses, 1788
Sur le compte rendu au roi en 1781 : nouveaux éclaircissements, 1788
Rapport fait au roi dans son conseil par le ministre des finances, 1789
Derniers conseils au roi, 1789
Hommage de M. Necker à la nation française, 1789
Observations sur l’avant-propos du « Livre rouge », v. 1790
Opinion relativement au décret de l’Assemblée nationale, concernant les titres, les noms et les armoiries, v. 1790
Sur l’administration de M. Necker, 1791
Réflexions présentées à la nation française sur le procès intenté à Louis XVI, 1792
Du pouvoir exécutif dans les grands États, 1792
De la Révolution française, 1796
Cours de morale religieuse, 1800
Dernières vues de politique et de finance, offertes à la Nation française, 1802
Histoire de la Révolution française, depuis l’Assemblée des notables jusques et y compris la journée du 13 vendémiaire an IV (18 octobre 1795), 1821

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Necker, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 100633, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jacques_Necker^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Неккер Жак, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d HDS ID 015905^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0045673^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ HDS ID 026082^{[Hentet fra Wikidata]}
^ HDS ID 016051^{[Hentet fra Wikidata]}
^ HDS ID 007398, hls-dhs-dss.ch^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.tombes-sepultures.com^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Barber, Nicola. The French Revolution. London: Hodder Wayland, 2004.
Furet, François og Mona Ozuof. A Critical Dictionary of the French Revolution. (Belknap Press, 1989) s. 287–97
Harris, R. D. Necker and the Revolution of 1789 (Lanham, MD, 1986)
Lefebvre, Georges. The French Revolution: From its Origins to 1793. London: Routledge Classics, 2001.
Schama, Simon. Citizens: A Chronicle of the French Revolution. New York: Random House, 1989.
Swanson, Donald F. og Andrew P. Trout. “Alexander Hamilton, the Celebrated Mr. Neckar,’ and Public Credit.” The William and Mary Quarterly (1990) 47#3 s. 422–430. in JSTOR
Taylor, George. Anmeldelse av Jacques Necker: Reform Statesman of the Ancien Regime, av Robert D. Harris. Journal of Economic History 40, nr. 4 (1980): 877–879. doi:10.1017/s0022050700100518
Bredin, Jean-Denis. Une singulière famille: Jacques Necker, Suzanne Necker et Germaine de Staël. Paris: Fayard, 1999 (ISBN 2-213-60280-8).

[hash-f1621781bebbfe0901e451f130b851084fb8be39-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Necker, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9443b218d8e46b36330c05663ff43dda71349f35-2] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a934a390f2e1ed3d05ed155104c15f7dd0e3790d-3] uaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 100633, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-49084ef9e72a819ec1603166a9fb8303ea8dd373-4] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jacques_Necker^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-183f955942eaa40b812906f2e6525b32d6e2a17c-5] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Неккер Жак, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0b2ec37c75d8de4130fe35c5dbe0a6ce61dd9cb1-6] HDS ID 015905^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bfec9b25884f419e0d379aea62d9b45f99464167-7] Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0045673^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-8] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d68e1323997850f52c94bad8cd5c9b9521e1e11e-9] HDS ID 026082^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-412c3ac4c49614339d70e7a0a9249babd9a12cc1-10] HDS ID 016051^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a2e15d87052aa02bbe356d504de46a822050b651-11] HDS ID 007398, hls-dhs-dss.ch^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-302b38fd6ed753810e0cd945f06d18712380ce6f-12] www.tombes-sepultures.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]