Israel–Libanon-trefningen 2010

Israel–Libanon-trefningen 2010
Dato 3. august 2010 Sted Grensen mellom Israel og Libanon
Stridende parter
Israel	Libanon
Tap
1 død 1 skadet	3 døde (en sivil) 7 skadet (en sivil)

Israel–Libanon-trefningen 2010 fant sted den 3. august, da israelske soldater fjernet et tre mellom de israelske kibbutzen Misgav Am og den libanesiske landsbyen Adaisseh. De israelske soldatene ble beskutt av libanesiske skarpskyttere, og en israelsk soldat ble drept og en annen ble hardt skadet. Israelske styrker svarte med artilleriild, hvor to libanesiske soldater og en journalist ble drept, while five soldiers were wounded.

UNIFIL bekreftet at de israelske soldatene befant seg på den israelske siden av grensen da de ble angrepet, og at de libanesiske styrkene hadde «ingen grunn» til å angripe. Den libanesiske hæren fortsatte å hevde at israelske soldater krysset grensen. Dette var den mest alvorlige trefningen siden Libanon-krigen (2006), og første gang på flere år at en trefning mellom Israel og Libanon fant sted uten av Hizbollah var direkte involvert.

Bakgrunn

I ukene fram mot hendelsen var det gjensidig fiendtlig retorikk fra begge sider i lys av rapporter som antydet at Tribunalen for Libanon ville tiltale Hizbollah-medlemmer. Etter at kong Abdullah av Saudi-Arabia og Syrias president Bashar al-Assad besøkte Libanon noen dager i forveien, ble det påstått i libanesiske og utenlandske media at sannsynligheten for en konfrontasjon var blitt redusert. To dager før hendelsen uttalte imidlertid Assad at «muligheten for krig hadde økt».

Konfrontasjonen

«Den blå linje», som den israelsk-libanesiske grensen ofte blir referert til.

Det var motstridende rapporter om hvordan kampene begynte. Mens den libanesiske hæren hevdet at israelske soldater forsøkte å fjerne trær inne på libanesisk territorium, mellom de to landsbyene Adaisseh og Kfar Kila, hevdet den israelske hæren at to offiserer var blitt angrepet i et godt planlagt bakholdsangrep av libanesiske skarpskyttere hvor en ble skutt i hodet og en i brystet under en rutinemessig operasjon langs grensen. Andre rapporter hevdet at de israelske soldatene forsøkte å installere kameraer. UNIFIL bekreftet Israels versjon om at de israelske soldatene aldri var inne på libanesisk territorium. Den libanesiske ajorgeneralen Abdul Rahman Chehaitly bekreftet at det libanesiske angrepet var planlagt og autorisert av etablerte libanesiske kommandanter.

Israels versjon

En israelsk Apache AH-64D.

Ifølge en talsmann fra Israels forsvar hadde «den libanesiske hæren (LAF) skutt mot israelske stillinger langs den libanesiske grensen i Nord-Israel. De israelske soldatene var på israelsk territorium og drev med rutinemessig vedlikehold samordnet med UNIFIL». Først da, ifølge talsmannen, skjøt Israel tilbake. Det israelske forsvaret har offentliggjort flyfotografier som viser at soldatene hele tiden befant seg på israelsk jord, og ikke krysset grensen. FNs representanter bekreftet fotoene.

Den israelske posisjonen som ble beskutt skal ha vært en observasjonspost, og offiseren som ble skutt i hodet ble drept på stedet. Den andre offiseren ble hardt skadet i brystkassen. De libanesiske skarpskytterne skal ha befunnet seg 700 meter unna. En militær talskvinne sa at det var to eller tre skudd som ble avfyrt fra Libanon og at overraskelsesangrepet tydet på å være et overlagt bakholdsangrep. Det israelske forsvaret skal deretter ha besvart ilden med lettere våpen.

LAndsbyen Adaisseh i Libanon sett fra Misgav Am i Israel. Området hvor trefningen fant sted er markert i rødt.

Det israelske forsvaret brukte artilleri i gjengjeldelsesangrepet, og et par Apache-helikoptre fra det israelske flyvåpenet ble sendt ut for å angripe libanesiske utposter. Den israelske hæren hevdet at den libanesiske utposten hadde en «dominerende stilling» som kunne være en trussel mot israelske soldater som fortsatt befant seg i nærheten. En libanesisk kommandosentral i Al Taybeh ble også angrepet. To libanesiske soldater ble drept mens de befant seg i et pansret personellkjøretøy etter at den ble truffet av israelsk artilleriild. Et antall andre militære kjøretøyer som stod parkert i nærheten ble også ødelagt. Øyenvitner hevdet også at Israel bombet landsbyen Adaisseh. Like etter det angrepet ble israelerne bedt om å stanse kampene så libaneserne fikk tid til å evakuere skadde personer. Israel gikk med på dette, og innstilte angrepet i 30 minutter inntil en rakettdrevet granat ble avfyrt mot en israelsk stridsvogn. Angrepet slo feil, og det libanesiske RPG-teamet som avfyrte granaten ble beskutt av israelerne, og led muligens tap. Israelske analytikere vurderte hvorvidt det var mulig at en libanesisk kommandant med sterke bånd til Hizbollah hadde gitt ordnen om å angripe.

Libanons versjon

Libanesiske M113 APC lik de som ble ødelagt under trefningen.

Ifølge Libanon krysset de israelske soldatene grensen mellom de to landene for å felle et tre som sperret utsikten. En militær talsmann hevdet at varselsskudd ble avfyrt og israelerne ble bedt om å avslutte arbeidet, og at israelske tropper dermed angrep posisjonen deres og tvang dem til å gjengjelde. Ifølge Libanon var det på dette tidspunktet den israelske kommandanten ble drept. Det ble også hevdet at libanesiske soldater skjøt rakettdrevne granater mot en israelsk stridsvogn etter at Israels forsvars bombing hadde tatt livet av to libanesiske soldater. En libanesisk sikkerhetstalsmann uttalte at «israelerne skjøt fire raketter mot libanesiske posisjoner i Adaisseh, og den libanesiske hæren svarte med å skyte tilbake». Imidlertid innrømte den samme talsmannen senere at libaneserne hadde skutt først, og uttalte at «den libanesiske hæren åpnet ild først mot israelske soldater som krysset grensen inn på libanesisk territorium... dette er» "Den libanesiske hæren åpnet ild først mot israelske soldater som krysset inn på libanesisk territorium... Dette utgjorde forsvar av vår suverenitet og var absolutt rett."

Påstander om et planlagt angrep

En offisiell rapport i Jerusalem anklaget den libanesiske hæren for å «dra fordel av at Israels forsvar var forsinket i flere timer på grunn av vedlikeholdsarbeid» nær grensen, og for å «planlegge og forberede et bakholdsangrep» mot israelske soldater. Ifølge denne rapporten kontaktet den israelske hæren UNIFIL klokken 6:00 på morgenen den 3. august og informerte om at vedlikeholdsarbeid ville finne sted 3 timer senere. UNIFIL svarte at de trengte ekstra tid for å forberede for den israelske tilstedeværelsen og krevde at Israels forsvar utsatte operasjonen til 11.00. Den israelske hæren godtok dette, og utsatte i flere timer. UNIFIL-kommandanter informerte deretter den libanesiske hæren om de israelske planene. På dette stadiet påstås det at det libanesiske forsvaret tok seg god til i å forberede et bakholdsangrep, og til og med inviterte media for å observere den israelske reaksjonen.

Israelske offiserer anklaget Libanon for å tilkalle journalister like før angrepet, og hevder at dette er bevis på at det var overlagt. Israelske politikere har også stilt spørsmålstegn ved hvordan så mange journalister og TV-folk kunne være tilstede dersom det hele var en tilfeldighet.

UNIFIL

Offisielle talsmenn fra UNIFIL har sagt at Israels forsvar informerte organisasjonen om planene om å gjennomføre rutinemessig vedlikehold i området hvor den libanesiske hæren åpnet ild mot israelske soldater. UNIFIL uttalte også at de israelske soldatene var på israelsk territorium hele tiden.

UNIFIL-personell besøkte senere området hvor trefningen fant sted. Ifølge israelske soldater, bekreftet UNIFIL at den libanesiske hæren ikke hadde noen grunn til å angripe. Milos Struger, en ungarsk diplomat og rådgiver for UNIFIL-kommandanten Alberto Asarta, sa at han "ikke trodde israelske soldater krysset grensen under vedlikearbeidet"

Tap

• Den israelske reservistbataljon-kommandanten Dov Harari ble drept da en libanesisk skarpskyter skjøt ham i hodet, og reservekompani-kommandanten kaptein Ezra Lakia fikk skuddskader i brystkassen.

• To libanesiske befal, sersjant Robert Elias al Ashi og sersjant Abdullah Mohammad al Tufaili, ble drept under det israelske artilleriangrepet.

• Assaf Abou Rahhal, journalist i en libanesisk avis, ble drept da Adaisseh ble skutt på av israelsk artilleri Ali Shuaib, en journalist i det Hezbollah-vennlige al-Manar fikk moderate skader.

Reaksjoner

Israel

Israels statsminister Benjamin Netanyahu uttalte at han holdt den libanesiske regjeringen «direkte ansvarlig for denne voldelige provokasjonen rettet mot Israel». Han la også til at «Israel svarte aggressivt, og vil fortsette å gjøre slik i fremtiden mot alle forsøk på å bryte freden langs vår nordlige grense og angripe våre borgere og soldater som beskytter dem» Forsvarsminister Ehud Barak advarte den libanesiske regjeringen mot å «fortsette å provosere IDF-soldater». Han bad det internasjonale samfunnet om å fordømme det han kalte en «kriminell handling gjennomført av den libanesiske hæren». Senere la han til at «det var en veldig alvorlig provokasjon og vi reagerte på en målrettet, rettferdig og umiddelbar måte. Tirsdagens hendelse var ikke programmert av den libanesiske hærens ledelse i Beirut eller av Hizbollah. Jeg håper at det ikke vil bli noen videre eskalering, at vi vil ha en rolig sommer og at ting vil returnere til det normale». Han uttrykte også bekymring ovenfor at USA og Frankrike hadde «gitt sofistikerte våpen til Libanon som ble brukt under tirsdagens trefning og som kan ende i Hizbollahs hender». Utenriksdepartementet merket hendelsen som et «alvorlig brudd på FNs sikkerhetsresolusjon 1701» og bare «en av mange brudd på Resolusjon 1701, hvor det mest alvorlige bruddet er den massive gjenoppbyggingen av Hizbollah, inkludert opprustning av Hizbollah-enheter i Sør-Libanon». Videre ble det erklært at «Israel holder den libanesiske regjeringen ansvarlig for den alvorlige trefningen, og advarer om konsekvenser dersom dette fortsetter». Utenriksminister Avigdor Lieberman sørget for at israelske diplomatiske delegater overleverte en protest til FNs sikkerhetsråd. Majorgeneral Gadi Eisenkot sa at «det var et planlags angrep fra en skarpskytterenhet... dette var en provokasjon fra den libanesiske hæren. Vi ser på skytingen som svært alvorlig. Våre styrker gjengjeldte på én gang, og umiddelbart etterpå benyttet vi både artilleri og krigsskip». Israel klaget også på at libaneserne hadde åpnet ild til tross for at Israels forsvar hadde informert UNIFIL om planene om å kutte ned trær langs grensegjerdet. Tidligere forsvarsminister Shaul Mofaz kalte hendelsen et «planlagt terrorangrep» og sa at det var «ingen tvil om at Hizbollah var involvert i den libanesiske hærens handlinger». Mofaz kritiserte også UNIFIL for å være inkompetent siden de ikke kunne stoppe libaneserne fra å skyte.

Israelske kilder hevdet også at UNIFIL-styrker uttalte at den libanesiske styrkene ikke hadde noen grunn til å åpne ild ettersom den israelske hæren kun drev med rutinemessig aktivitet.

Regjeringsrepresentanter har kritisert USA og Frankrike for å støtte Libanons militære. USA forsynte Libanon med over $400 millioner, og Frankrike har forsynt dem med panservernmissiler.

FN-ambassadør Daniel Carmon skrev en klage til FN: «Disse angrepene truer stabilitet, fred og sikkerhet i vår region. Som et svar på denne alvorlige hendelsen som utgjør en åpenbar krenkelse av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1701, utøver Israel dets rett til selvforsvar, og svarer mot LAF-posisjoner i området. Israel holder den libanesiske regjeringen ansvarlig for disse angrepene og alle angrep fra libanesisk territorium. Israel ber det internasjonale samfunnet om å benytte sin innflytelse og bruke nødvendige midler for å sikre at slike provokasjoner ikke vil gjentas».

Israels sikkerhetskabinett ble kalt sammen til et møte for å diskutere «konvekvensene for angrepene som den libanesiske regjeringen er ansvarlig for. Det er faktum at den libanesiske regjeringen er dobbelt ansvarlig: angrepene mot våre soldater fant sted når de befant seg på israelsk territorium, og det var libanesiske soldater som åpnet ild og dermed tvang oss til å gjengjelde».

Ifølge libanesiske nyhetskilder har den israelske regjeringen krevd at kommandanten som gav ordre om angrepet blir stilt for krigsrett.

Referanser

Autoritetsdata