Hopp til innhold

Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie

Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie, forkortet INO, var en norsk organisasjon for tidligere medlemmer av Nasjonal Samling (NS) og andre med spesiell interesse for okkupasjonshistorien. INO ble dannet i 1975 etter at Forbundet for Sosial Oppreisning (tidligere Sambandet for Social Oppreisning) ble oppløst.[1] I starten var bonden Knut Baardseth fra Stange formann.[2]

INO ble nedlagt i 2003, og alt arkivmateriale, som omfattet mange tusen dokumenter, gikk til Riksarkivet og boksamlingen ble overført til Nasjonalbiblioteket. På denne måten ble materialet gjort tilgjengelig for historikere og forskere på okkupasjonshistorien. INOs økonomiske midler ble overført til Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie (SNO) og skal gjennom denne stiftelsen brukes på uavhengig forskning på forhold rundt okkupasjonen av Norge 1940-45.[3][4]

INO har utgitt bøker om norsk okkupasjonshistorie og bladet Folk og Land. Bladet gikk inn i 2003 etter at skribentene, som i stor grad var tidligere NS-folk, ble for gamle.

Nasjonal Ungdomsfylking (NUF) var en nasjonal norsk ungdomsgruppe som oppstod på midten av 1960-tallet, og med støtte fra tidligere medlemmer av Nasjonal Samling organisert i Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 113. ISBN 8202141389. 
  2. ^ Norgesdokumentasjon Arkivert 5. april 2008 hos Wayback Machine. - intervju med Knut Baardseth Stange.
  3. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 196-197. ISBN 8202141389. 
  4. ^ «Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie». Riksarkivet. [død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]