Huang Fu
| Huang Fu | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Født | 8. mars 1883 Shangyu | ||
| Død | 6. des. 1936[1] (53 år) Shanghai | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Qiushi Academy Zhejianguniversitetet | ||
| Parti | Tongmenghui | ||
| Nasjonalitet | Republikken Kina | ||
Huang Fu (kinesisk: 黃郛, pinyin:Huáng Fú; født 8. mars 1883 i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død i 6. desember 1936) var en kinesisk general og politiker i det tidlige republikanske Kina.
Huang studerte ved Zhejiang militærkollegium og ved Qiushiakademiet (nå Zhejianguniversitetet), og dro så til Japan.[2] Huang kom der i kontakt med de organiserte revolusjonære mens han studerte ved Det japanske militærakademi.
Under Xinhairevolusjonen erklærte han og Chen Qimei byen Shanghai for uavhengig, og han ble blodsbror med Chiang Kai-shek.
Han måtte flykte utenlands etter den mislykkede annen revolusjon i 1913 mot Yuan Shikai, men vendte tilbake etter Yuans død og representerte Zhejiangs militærregjering i Beijing. Da Sun Yat-sen krevde at Kuomintangs medlemmer skulle sverge personlig troskap til ham, mektet han og trådte ut av partiet.
Han støttet Kinas inntreden i annen verdenskrig i det håp at landet derved ville gjenvinne tapte territorier. Han virket for president Xu Shichang som diplomat, var medforfatter av bøker og økonomi og utenrikspolitikk og underviste som gjesteforeleser ved universiteter. Han var med i Kinas delegasjon til Washington Naval Conference som sikret Beiyangregjeringens største diplomatiske triumf, gjenvinningen av Shandong.
Etter Cao Kuns fall under Beijingkuppet i 1924 ble Huang fungerende president for Republikken Kina, etter ønske fra Feng Yuxiang. Han erklærte Caos embedsinnehavelse som illegalt idet det var blitt oppnådd ved bestikkelser, og trakk også tilbake avtalen som tillot Puyi å bo i Den forbudte by.
Huang var viktig for å vinne over Feng Yuxiang og Yan Xishan til Chiang Kai-sheks fraksjon av Kuomnintang, og dette var en av hovedgrunnene til at Wang Jingweis Wuhanregime brøt sammen.
Han tjenestegjorde senere i flere emneder under Nanjingdekaden, blant annet som borger mester av Shanghai, utenriksminister, og som formann for Det nordkinesiske politiske råd. Til tross for sine tette bånd til Chiang ble han aldri igjen medlem av Kuomintang ettersom han ikke ville bli assosiert med de opportunistene som meldte seg inn under og etter Nordekspedisjonen.
I 1933 undertegnet han den upopulære Tangguvåpenhvilen som avstod Chahar, Rehe og deler av Hebei til japsnske marionettestater. Likesom Chiang anså han kommunistene som større trusler enn japanerne.