Hilderik
Hilderik | |||
---|---|---|---|
Født | 460 | ||
Død | 533[1] Kartago | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Far | Hunerik | ||
Mor | Eudocia | ||
Barn | Hilda | ||
Nasjonalitet | Vandalriket |
Hilderik (født ca. 460, død 533) var konge over vandalenes kongedømme i Karthago fra 523 til 530.[2]
Hilderik er kjent som en mild og fredelig konge som var mer innstilt til forhandlinger enn krigføring. Hans religiøse toleranse overfor katolikker og hans fredelige manerer, førte til at hans undersåtter begynte å se ned på ham som svak og uverdig. Prinsen Gelimer dro nytte av denne situasjonen, tok kontroll over hæren og gjorde opprør mot kongen. Hilderik overga seg uten kamp og ble satt i fengsel, mens Gelimer overtok kongeverdigheten.
Men Hilderik hadde knyttet vennskapsbånd med den østromerske keiser Justinian I den store og keiseren kunne ikke tolerere Gelimers tronrøving. Etter noen få forsøk på en fredelig løsning gikk Justinian til krig mot vandalene, under påskudd av å ville gjeninsette Hilderik som vandalenes konge. Men før den romerske general Belisarius rakk å befri ham ble Hilderik henrettet av Gelimer. Justinians plan var imidlertid ikke knyttet til Hilderik spesielt, men til en gjenerobring av Vestromerriket og Kartago var det første skritt på veien i denne planen.[3] Under Belisarios ledelse ble vandalene slått og Gelimer måtte overgi seg i mars 534.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Hilderic, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032657[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Biographie.
- ^ Norwich 1997 & s. 102.
- ^ Norwich 1997 & s. 103-104.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Deutsche Biographie, Hilderich, König der Vandalen». Besøkt 16.02.2019.
- Norwich, John Julius (1997). Bysants' historie. Pax. ISBN 8253019122.