Hanuman

Hanuman (sanskrit: हनुमान्) er en av de mest populære guddommene i hinduismen. I indisk mytologi knyttes han til Vishnus reinkarnasjon Rama. I eposet Ramayana opptrer han som general i apeskikkelse. Sammen med guden Rama overvinner han demonkongen Ravana.

Tilbedelse

Apeguden blir ofte dyrket i templer viet til Vishnu, og i templer som hovedsakelig er tilegnet Rama-inkarnasjonen vil en alltid finne en statue av apeguden. I slike templer kan man av og til også finne hellige apeflokker. Det er ofte satt opp småtempler til guden langs veier, ettersom han er regnet som særdeles vernende mot ulykker.^{[trenger referanse]}

Terracottafigur av Hanuman, som bærer med seg fjellet fra Himalaya.

Hanumanstatue med matoffer og blomster.

Familie

Hanuman blir som regel sett på som sønn av vindguden Vaju og Andjana,^{[trenger referanse]} en apsara som var blitt forbannet til å bli født i apeform. Han kan også være sønn til kongen og dronningen av apefolket, vanaraene. I noen tradisjoner blir han sett på som en form av Shiva.^{[trenger referanse]}

Han valgte å aldri giftet seg, men levde i stedet som en brahmathari, en hellig mann som avstår fra verdslige gleder. En historie forteller at da de inkarnerte gudene Rama og Sita — Vishnu og Lakshmi — skulle forlate verden igjen, valgte Hanuman å være igjen, slik at han fremdeles er blant oss.^{[trenger referanse]} Derfor er han både å finne i skildringer i Ramayana og i Mahabharata, som utspant seg senere.

Fortellinger

Hanuman gjør seg så stor at han kan verne Rama i munnen sin. Illustrasjon fra Wat Phra Kaeo i Bangkok.

Hanuman var svært sterk, og hadde i tillegg den egenskap at han kunne gjøre seg større og mindre. Noen fortellinger sier at han til og med kunne fly, ettersom faren hans var vinden.^{[trenger referanse]}

Barndom

Som liten prøvde Hanuman å svelge solen, fordi han syntes den lignet på en frukt. Han plaget mediterende vismenn i en skog, og som straff glemte han kjempekreftene sine helt til han ble minnet om dem under Ramayana-krigen.

Ramayana

Ramayana forteller hovedsakelig om Ramas reise og kamp for å få tak i sin bortførte kone, Sita. Da gudefølget kom frem til Lanka, der Sita ble holdt fangene, var Hanuman den eneste som kunne hoppe fra fastlandsindia til øya. Han dro derfor til demonen Ravana med bud om at han måtte sette henne fri, og til Sita med en ring fra Rama og oppmuntrende ord om at hjelpen var nær. Demonen satte fyr på den lange halen hans, men Hanuman tålte smerten og satte fyr på hele demonbyen til gjengjeld. Han satte også fri de ni planetene som demonen hadde maktstjålet. Den ulykkesbringende Shani (Saturn) lovet da at han ikke skulle skade apeguden eller hans tilbedere.

Da Ramas hær senere skulle slåss mot demonene, ble broren Lakshmana dødelig såret. Det eneste som kunne lege ham var en urt som vokst på fjellet Sandjivini i Himalaya, på den andre siden av kontinentet. Hanuman ble sendt av gårde for å finne urten, men da han ikke klarte det og det tok til å mørkne, tok han like godt med seg hele fjellet tilbake til stridsmarken. Hanuman som bærer fjellet er en populær fremstilling av guden.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• K. C. & Subhashini Aryan: Hanuman. Art, Mythology and Folklore. Rekha Prakashan, Delhi (1970, 1975), 1994.
• István Keul: Hanumān, der Gott in Affengestalt. Entwicklung und Erscheinungsformen seiner Verehrung. Walter de Gruyter, Berlin / New York, NY 2002, ISBN 978-3-11-017187-7 (= Religionsgeschichtliche Versuche und Vorarbeiten, Band 47, Eberhard Karls Universität Tübingen 2000).
• Philip Lutgendorf: Hanuman’s Tale. The Messages of a Divine Monkey. Oxford: Oxford University Press, 2007.
• Philip Lutgendorf: „Hanumān“. In: Brill’s Encyclopedia of Hinduism. Red. av Knut A. Jacobsen, Helene Basu, Angelika Malinar, Vasudha Narayanan. Brill Online, 2012.
• Ramayana die Geschichte vom Prinzen Rama, der schönen Sita und Dem Großen Affen Hanuman. Diederichs, München 1994, ISBN 3-424-00745-5 (= Diederichs gelbe Reihe, Band 45, Indien).