Hopp til innhold

Hagebønne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hagebønne
Nomenklatur
Phaseolus vulgaris
L., 1753
Populærnavn
hagebønne
Hører til
bønner,
erteblomstfamilien,
Fabales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: dyrkes over hele verden

Hagebønne (Phaseolus vulgaris) er en art i planteslekten bønner. Den er opprinnelig fra Amerika og begynte trolig å dyrkes uavhengig av hverandre i både Mesoamerika og Andes. Bønnen dyrkes nå over hele verden, til og med bladene brukes iblant som føde.

Hagebønne forekommer i mange ulike varianter, som kan være fra 20 cm til 3 meter høye. Alle varieteter har grønne eller purpurfargede blad som er delt i tre ovale småblad, 6–15 cm lange og 3–11 cm brede. De har ca. 1 cm lange hvite, rosa eller purpurfargede blomster. Belgene er 8–20 cm lange, 1-1,5 cm brede som er grønn, gul, svart og purpur i farge, hvor hver inneholder 4-6 bønner. Bønnene er glatte, nyreformet og opptil 1,5 cm lange. Bønnene varierer sterkt i farge og er ofte spettet i to eller flere farger.

Hagebønner må kokes i det minste 10 minutter før de kan spises, siden de inneholder et lektin, fytohemagglutinin, som kan skape magebesvær. Dette lektinet fins i de fleste av varietetene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]