Hopp til innhold

Gustav Struve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustav Struve
FødtGustav Karl Johann Christian von Struve
11. okt. 1805[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München[5][6]
Død21. aug. 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Wien[7][6]
BeskjeftigelseJournalist, skribent, jurist, revolusjonær, historiker, politiker, kommentator, soldat Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Universitetet i Heidelberg
EktefelleAmalie Struve (1845–1862)[8]
FarJohann Gustav von Struve
NasjonalitetUSA
Kongeriket Bayern
Medlem avAlte Heidelberger Burschenschaft[9]
Gustav Struve på Commons

Gustav Karl Johann Christian (von) Struve, (1805–1870) var en tysk (badisk) jurist, politiker og revolusjonær.[10] Han var aktiv under Vormärz og Marsrevolusjonen i 1848. Struve var medlem av Storhertugdømmet Badens landdag, og av det såkalte Forparlamentet som forberedte Frankfurtparlamentet. Sammen med Friedrich Hecker holdt han 12. september 1847 et møte med rundt 100 personer, i Offenburg i Baden. Forsamlingen krevde Karlsbad-beslutningene opphevet og at en demokratisk valgt folkeforsamling ble etablert. Den 21. september 1848 proklamerte han i byen Lörrach at Den tyske republikk var etablert. Den påfølgende oppstanden ble imidlertid raskt slått ned.[11][12]

Illustrasjon av forberedelsene i Lörrach til slaget ved Kandern, 20 april 1848. Friskaren har samlet seg på torget i Lörrach.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Struve ble født inn i en velstående adelsfamilie, som var innvandret fra Russland. I 1847 oppga han den adelige tittelen. Dårlige eksamenskarakterer hindret inntreden i diplomatiet. Etter farens død kom han dessuten i finansielle vanskeligheter. Han arbeidet som dommer i Jever, men kom i konflikt med myndighetene i 1830, året for junirevolusjonen i Frankrike, og sluttet i stillingen. Struve var vegetarianer, avviste tobakk og alkohol og var tilhenger av kroppskulturen som pedagogen Turnvater Jahn arbeidet for. Han var også influert av skriftene til den sveitsiske filosofen Jean-Jacques Rousseau.[13] Han giftet seg i 1845 med kvinnesaksforkjemper Amalie Düsar som deltok i den revolusjonære politiske kampen, på linje med sin mann.[14]

Han fikk statsborgerskap i Baden, og arbeidet som advokat i Mannheim, men etter hvert tok det politiske arbeidet stadig mer av hans tid. Hans bekjentskap med den revolusjonære Friedrich Hecker ble avgjørende for hans politiske engasjement. Struve representerte Hecker i rettssaker der sensur var sakens tema, og sammen forsøkte de to å etablere en fredelig demokratisk omveltning i Baden. Fra høsten 1847 og utover våren 1848 arrangerte de to juristene flere møter. Struve var en skarp analytiker, mens Hecker hadde talenter som folketaler. I et møte i Offenbach september 1847 ble det skrevet et opprop til den badiske regjeringen og som Struve hadde skrevet:

Ein tanke skaker Europa opp. Det gamle systemet vakler og ramler sammen. Alle steds har folka med kraftige hender grepet de rettene som makthaverne hadde forholdt dem. Tyskland kan ikke lengre se på hvordan det blir trakka under fot. Det tyske folket har rett til å kreve: velstand, opplysning og fridom for alle samfunnsklasser, utan skilnad på rang og stand.[15]

Oversettelse ved Halfdan Koht

Struve og Hecker holdt i 27. februar 1848 et stort folkemøte i Mannheim. Fra dette møtet utgikk de såkalte «marskravene» om pressefrihet, rettssikkerhet og kravet om et tysk parlament.[16] Begge deltok også fra 31. mars til 3. april 1848 i forberedende møter til Frankfurtparlamentet. Møtene blir på tysk kalt Forparlamentet (førparlamentet). Her kjempet Struve og Hecker mot de mindre progressive kreftene, representert ved den liberale politikeren Heinrich von Gagern. Struve ønsket progressive skatter på inntekt og formue istedenfor indirekte skatter, folkevalgte forsamlinger utenfor embetsverket og en føderalstat etter mønster av den amerikanske. Gagern stilte seg avvisende til disse demokratiske kravene, og vant denne kampen. Hverken Struve eller Hecker kom med i Frankfurtparlamentet.[15]

Da kampen med demokratiske midler ikke førte frem, bestemte Struve og Hecker seg for å gjennomføre flere utenomparlamentariske aksjoner. I april 1848 foregikk flere kamper i Baden, mellom republikanerne under ledelse av Hecker og regjeringsstyrkene. Skjærtorsdag 20 april 1848, sto det et slag ved byen Kandern der general Friedrich von Gegern, parlamentspresidentens bror, falt. Siden kom det også til et slag ved Freiburg, men i løpet av april var republikanerne slått ned.[15]

Den 21. september 1848 kunngjorde Struve Den tyske republikk fra et vindu i det gamle rådhuset i Lörrach. Også oppstanden i Lörrach mislyktes. Den er imidlertid siden vurdert som en viktig milepæl i demokratiseringsprosessen sørvest i Tyskland. Lörrachs beliggenhet i grenseområdet for Tyskland, Frankrike og Sveits viste også den internasjonale dimensjon i demokratibevegelsen.[17] I 1849 ble Struve dømt for høyforræderi. Han kom seg imidlertid fri og dro deretter i eksil.[13]

Ekteparet Struve emigrerte i 1851 til USA, der de prøvde å innføre de revolusjonære ideer under den amerikanske borgerkrigen. Struve forsøkte seg som litterat og historiker. Etter hustruens død i 1862 reiste han tilbake til Tyskland, der han giftet seg på nytt, og engasjerte seg i den tidlige fase av arbeiderbevegelsen.[13]

Betydning

[rediger | rediger kilde]

Mange av Struves prosjekter mislyktes. Det står likevel tilbake at hans initiativer spente over et stort spekter. Struve så ikke for seg Tyskland som en maktstat, men som en føderasjon av sosiale republikker. Han arbeidet for jødenes, arbeidernes og kvinnenes frigjøring, og for frihet og likhet for loven. Struve er blitt kalt en politisk gründer, og arbeidet stort sett alene. Det siste var typisk for en tid der de politiske partiene ennå ikke var etablert.[13]

Struve og hans ektefelle Amalie Struve, regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[18]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gustav von Struve, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustav-von-Struve, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 58493, oppført som Gustav von Struve[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, oppført som Gustav von Struve, BNF-ID 126767814[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Струве Густав фон, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Deutsche Biographie, www.deutsche-biographie.de, Deutsche Biographie-ID 117349062[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Burschenschafter-Stammrolle:. Verzeichnis der Mitglieder der Deutschen Burschenschaft nach dem Stande vom Sommer-Semester 1934[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Struve Gustav - Detailseite - LEO-BW». www.leo-bw.de. Besøkt 20. oktober 2021. 
  11. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Das lebendige Museum Online». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 20. oktober 2021. 
  12. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Das lebendige Museum Online». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 20. oktober 2021. 
  13. ^ a b c d Biographie, Deutsche. «Struve, Gustav (seit 1847) - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 23. oktober 2021. 
  14. ^ «Wayback Machine». web.archive.org. 31. august 2007. Archived from the original on 31. august 2007. Besøkt 21. oktober 2021. 
  15. ^ a b c Koht, Halvdan (1948). Revolusjonsåret 1848. Tiden. s. 122. 
  16. ^ «Mannheimer Volksversammlung». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2021. 
  17. ^ «Altes Rathaus Lörrach». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2021. 
  18. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gustav_Struve&oldid=24397350»