Grizzlybjørn
| Grizzlybjørn | |||
|---|---|---|---|
 Binne i Yellowstone National Park
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ursus arctos horribilis | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Bjørnefamilien | ||
| Slekt | Ursus | ||
| Art | Brunbjørn | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog, fjell, tundra m.m. | ||
| Utbredelse: | USA (inkl. Alaska) og Canada | ||
Grizzlybjørn (Ursus arctos horribilis), også kalt amerikansk grizzlybjørn og amerikansk brunbjørn, anerkjennes ofte av taksonomer som en egen nordamerikansk underart av brunbjørn (Ursus arctos). Grizzlybjørner kan i nordamerikansk sammenheng kalles innlandsbjørner, i motsetning til brunbjørn og kodiakbjørnen som er en kystbjørn.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Grizzlybjørnen er en stor og kompakt bjørn med innslag av grått i tuppene av det ytre hårlaget i dekkpelsen, noe som gir den et grågrislet eller gråmelert fargeuttrykk, derav tilnavnet grizzly.[trenger referanse] Grizzlybjørnen kjennetegnes gjennom en stor pukkellignende kul på ryggen, sittende mellom skulderbladene. Dette er en muskelmasse som bjørnen bruker for å gi styrke til framlabbene når den graver. Hodet er stort og rundt og gir den et konkavt ansiktsuttrykk sett i profil.
Det finnes også en lite anerkjent sort grizzly (Ursus arctos lasiotus), også kalt amurgrizzly, i Asia. Tidligere fantes det også en meksikansk grizzlybjørn (Ursus arctos nelsoni), men denne er antatt å ha dødd ut omkring 1982–1986.
Grizzlybjørnen veier normalt omkring 180-410 kg, men ekstremt store hanner kan nå en vekt på nærmere 640 kg.[1] Hannen blir gjerne ca. 1,8 ganger større enn binna. Pelsfargen varierer mye i forhold til dens geografiske spredning, fra nærmest blond til mørk brun og nesten sort. Forskjellene i farger kan være et resultat av det habitat bjørnen lever i, hvilket innbefatter forskjeller i både diett og temperatur. Bjørner som lever i kystnære omgivelser er gjerne mer brune, mens innlandsbjørnene ofte blir mer grå.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Forskerne mener nå at grizzlybjørn og brunbjørn tilhører samme underart, selv om begge tidligere har vært klassifisert som egne underarter. Genetisk sett er de imidlertid svært homogene.
I Nord-Amerika finnes både vanlig brunbjørn, grizzlybjørn og kodiakbjørn. Sistnevnte skiller seg fra de to andre gjennom å være generelt mye større og gjennom forskjeller i skallen.[2] Den lever også isolert fra disse på noen få øyer. Den klassifiseres derfor i en egen underart. Det som skiller brunbjørn og grizzly i Amerika er nærmest kun fargen og habitatet den lever i. Grizzlybjørnen er en innlandsbjørn, mens brunbjørnen lever i mer kystnære strøk. Mange forskere mener at disse habitatene påvirker forskjellen i utseende.
Geografisk spredning og habitat
[rediger | rediger kilde]Grizzlybjørnen finnes i dag fra nord i Alaska og Canada, til statene Washington, Montana, Idaho og Wyoming i USA i sør. Historisk var imidlertid denne bjørnen å finne helt sør til det nordvestre Texas. I dag er det imidlertid kun i nasjonalparkene i USA at det fortsatt finnes grizzlybjørner.
Grizzly i USA
[rediger | rediger kilde]Ser man bort i fra Alaska, der det finnes omkring 30 000-35 000 grizzlybjørner, er det estimert at det finnes omkring 800-1 000 grizzlybjørner igjen i USA. Av disse befinner ca. 350 i det nordvestre Montana, ca. 350-400 i eller like rundt Yellowstone nasjonalpark, ca. 30 i Selkirkfjellene, på nordgrensen mellom Idaho og det nordøstre Washington, ca. 30 i Cabinet-Yaakområdet, på grensen mellom Idaho og vestre Montana, samt omkring 20 dyr i North Cascades i øvre Washington.
Grizzly i Canada
[rediger | rediger kilde]I tillegg til disse dyra kommer den kanadiske stammen av grizzlybjørner, som er estimert å være mellom 26.916-34.150[3] dyr. Av disse befinner ca. 14 000 dyr seg i Britisk Columbia, ca. 6 000-7 000 i Yukon, ca. 5 100 i Nordvestterritoriene, ca. 1 000 i Alberta og mellom 800 og 2 000 i Nunavut. Den kanadiske stammen har vært relativt stabil siden 1990, selv om myndighetene tillater jakt. Det skytes omkring 450 grizzlybjørner i Canada hvert år. I tillegg vet man at det drepes omkring 100 bjørner som følge av menneskelig aktivitet, men det finnes også store mørketall.
Habitat
[rediger | rediger kilde]Grizzlybjørnen trives i en rekke ulike habitat. Man finner den ofte i elvedaler, men også i fjellstrøk, tett skog, åpent subalpint sletteland og på arktisk tundra. Med årene kan det se ut som om grizzlybjørnen har trukket seg stadig lenger mot nord, men det er fortsatt uklart om dette skyldes den globale oppvarmingen eller andre menneskelige aktiviteter. For USAs del har grizzlybjørnen tapt mer enn 98% av sitt opprinnelige habitat.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) grizzlybjørn i Encyclopedia of Life
- (en) grizzlybjørn i Global Biodiversity Information Facility
- (en) grizzlybjørn hos ITIS
- (en) grizzlybjørn hos NCBI
- (en) Kategori:Ursus arctos horribilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ursus arctos horribilis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ursus arctos horribilis – detaljert informasjon på Wikispecies
