Hopp til innhold

Goliatbiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Goliatbiller
Goliathus goliatus er en av de største artene
Nomenklatur
Goliathus spp.
Lamarck, 1801
Populærnavn
goliatbiller
Hører til
Cetoniinae, skarabider (Scarabaeidae), Skarabider (Scarabaeoidea), Polyphaga,
biller,
insekter
Økologi
Antall arter: 5 eller 6
Habitat: regnskog
Utbredelse: tropisk Afrika
Inndelt i

Goliatbiller (Goliathus spp.) er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Disse billene, som lever i tropisk Afrika, er noen av de største billene som finnes. Slekten har fått sitt navn etter kjempen Goliat fra Gat, som ble beseiret av den senere kong David ifølge Første Samuelsbok kapittel 17.

Meget store (5-11 centimeter) og kraftige, langbeinte skarabider. De er blant de tyngste billene, larvene kan veie opptil 100 gram, de voksne billene rundt halvparten. Grunnfargen er svart eller mørkbrun, de har i tillegg mer eller mindre omfattende hvite tegninger. Hodet er avlangt, fremst har hannen et todelt fremspring som vanligvis er Y-formet, mens hunnens panne er skovlformet. Foran de små fasettøynene er det gjerne et spisst fremspring. Pronotum er bredere enn langt, rundet, med hvite lengdestriper som gjerne avgrenser fire svarte felter. Scutellum er stort og spisst, oftest mest hvitt. Dekkvingene er jevnt tilsmalnet bakover, og dekker hele bakkroppen. Beina er lange, spesielt føttene, som ender i kraftige klør. Mellom- og bakleggene har en tett brem av guloransje hår på baksiden.

De voksne billene kan finnes på sevje som flyter ut fra sår på visse trær, og kommer også til gjærende frukt. Tross sin store kropp flyr de godt. Larvene lever i jorden, og i motsetning til mange andre Cetoniinae trenger de proteinrik kost, fordi de vokser svært raskt. I fangenskap kan de fores med hunde- eller kattemat, hva de eter ute i naturen vet man ikke med sikkerhet. Under optimale forhold kan larven voksen til en lengde av 13 centimeter og en vekt over 100 gram på fire måneder, som tilsvarer varigheten av regntiden. Larven graver så ut et puppekammer et stykke nede i jorda, forvandler seg til en puppe og tilbringer mesteparten av tørketiden i dette stadiet. Etter noen måneder klekker den voksne billen nede i puppekammeret, men den kommer ikke opp før regnet kommer. I fangenskap kan de voksne billene leve over ett år, men levetiden er trolig mye kortere i vill tilstand. De voksne billene bruker mesteparten av tiden på å få formert seg, hannene kjemper ved hjelp av det gaffeldelte fremspringet på hodet, som de forsøker i vippe hverandre opp med.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten lever i tropiske områder av Afrika.

Systematisk plassering

[rediger | rediger kilde]
Goliathus orientalis
Alle artene samlet på ett brett. Øverste rekke, fra venstre: Goliathus goliatus, hann, G. goliatus (variant), hann, G. regius, hann, G. albosignatus, hann, G. goliatus (variant), hann. Midtre rekke: G. cacicus, hann, G. orientalis, hann og G. cacicus, hann. Nederste rekke: G. orientalis, hann, G. orientalis, hunn, G. albosignatus, hann, G. usambarensis, hunn og G. usambarensis, hann

Fargetegningene varierer en god del, og dette har ført til at en mengde "arter" har blitt beskrevet for disse populære billene. Det eksisterer rundt 150 artsnavn i denne slekten, men i dag regner man med bare seks eller sju arter.

Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata