Draker i Tolkiens verden
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Dette er en liste over draker i Tolkiens verden.
Ancalagon den Svarte
[rediger | rediger kilde]Ancalagon den Svarte var en drake i J.R.R. Tolkiens fantasiunivers Midgard.
Morgoth avlet frem Ancalagon i løpet av første tideverv med det formål at Ancalagon skulle bli den største og mektigste av alle vingedrakene, og eventuelt også den første av vingedrakene som skulle bli sett. I løpet av Vredens krig der Morgoths hærer braste sammen med valaenes hær, sendte Morgoth Ancalagon ut på Anfauglith fra Angband for å knuse hans fiender. Så mektig var Ancalagon at valaenes hær ble drevet tilbake.
Men Ëarendil, en halvalv som stammet fra Eldaenes prinser og Edain, ankom slaget i hans skip Vingilot og duellerte med Ancalagon. De kjempet i en hel dag inntil Ëarendil seiret over den svarte draken og kastet ham ned på Thangorodrims tre tårn, noe som knuste dem. Morgoth ble knust kort tid etter at hans mektigste forsvarer var blitt nådeløst slaktet.
Ancalagon var visstnok så stor at han stengte ute sola. Gandalv sa senere at Ancalagons ildpust var den heteste av alle andre draker i historien, og han spekulerte i at den var varm nok til å ødelegge Maktens ringer alene, men at hans pust ikke kunne destruere Den ene ringen. Det sies også at han var stor nok til å knuse Thangorodrim, Midgards høyeste fjell. Som er over 10'600 meter høyt.
Glaurung
[rediger | rediger kilde]Glaurung var den første ildsprutende draken i J.R.R. Tolkiens fiktive verden, Midgard.
Glaurung var en veldig mektig drake, og han brukte hans evner til å oppnå makt og status hos Morgoth Bauglir – og han var mye mer mektig enn Sauron (som da bare var en tjener) og Gothmog, Balrogenes Herre. Disse to var hans erkerivaler, da de tre kjempet for mest anseelse hos Morgoth. Det var Glaurungs natur å lure og svikte, og å spre løgner som var så utspekulerte at de ikke kunne bli oppdaget før det var for sent. På denne måten voldte han mer skade enn han kunne ha gjort med brutal vold, og forårsaket destruksjonen av den alviske festningen i Nargothrond og selvmordet til manneættens største helt, Túrin Turambar. Han forårsaket amnesi hos Túrins søster, Nienor, som han møtte på åsen Amon Ethir. Men Glaurung ble drept av Túrin før han begikk selvmord.
Glaurung var dessuten kalt alle drakers far. Hvordan er ikke kjent, men det er spekulert i at han bidro til å avle resten av hans rase, såkalte Uroloki – vingeløse, ildpustende draker. Han selv var avlet av Morgoth, og var den første draken som viste seg utenfor Angband. Dette skjedde i løpet av den første beleiringen av Angband. Han kom tilbake for å angripe, men altfor tidlig, da han fremdeles var ung. Han ble knust og drevet tilbake til Angband av alviske bueskyttere.
Scatha
[rediger | rediger kilde]Scatha, også kjent som Ormen Scatha, var en drake i J.R.R. Tolkiens fantasiverden Midgard
En mektig langorm fra Gråfjellene og en av de mektigste drakene som hjemsøkte Gråfjellene i nord. Lite er kjent om Scathas liv, bare at han ble drept av Fram, sønn av Frumgar (en etterkommer av Eorl den unge) i Éothéods dager.
Smaug
[rediger | rediger kilde]Smaug var, i J.R.R. Tolkiens fiktive univers Midgard, en grådig, rødlig gulldrake i Midgard, som ødela hele Dale og inntom Ensomfjellet med hele dets skatt, som han samlet i sentalhallen og sov på. Siden han hadde samlet hele skatten til dvergene som før bodde der, var han sannsynligvis kjent med hver eneste ting i den enorme skattehaugen, blant annet Arkensteinen og flere mithril-skjorter (en ble gitt bort til Bilbo Lommelun av Thorin Eikenskjold – og som reddet Frodo fra å bli gjennomboret av et spyd i Moria).
Smaugs størrelse og hans skjell gjorde ham nesten helt uskadelig, men når Bilbo Lommelun konfronterte ham i hans hule, oppdaget han at Smaug hadde en bar flekk på magen. Da Bilbo fortalte dette til sine dvergvenner, ble dette overhørt av en trost som satt over dem på fjellet. Dette fortalte trosten videre til Bard av Esgaroth, og da Smaug angrep Esgaroth, drepte Bard den mektige draken med sin svarte pil.
Etter Smaugs død, ble skatten begjært av Thorins og hans følge. Dette førte til en konflikt mellom Bard og Thranduil av Myrkskog – som også ville ha hver sin del av gullet som en erstatning for alt Smaug hadde ødelagt. Thorin avslo, og erklærte krig mot begge parter. Konflikten gikk over til å bli et slag, nemlig Femhærerslaget.
Ifølge Gandalv i Ringenes Herre, var det heldig at Smaug ble drept. Hadde han levd, ville han ha kommet under Saurons kontroll og ødelagt hele Myrkskog.