Georges Delerue
| Georges Delerue | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mars 1925[1][2][3][4] Roubaix[5] | ||
| Død | 20. mars 1992[1][2][3][4] (67 år) Los Angeles[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, filmmusikkomponist | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park Grave of Delerue | ||
| Utmerkelser | Prix de Rome (1949) Oscar for beste originalmusikk (1979) (for verk: A Little Romance, tema for: 52nd Academy Awards) Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Piano | ||
| Aktive år | 1947– | ||
| Plateselskap | Black & Blue | ||
| Nettsted | http://www.georges-delerue.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Georges Delerue (1925–1992) var en fransk komponist av filmmusikk, som skapte over 350 melodier for film og TV. Han vant flere utmerkelser inklusive Roma-prisen (1949), Emmy Award (1968 – Our World), Genie Award (1986 – Sword of Gideon), ACE Award (1991 – The Josephine Baker Story) og Oscar for beste originalmusikk 1979 for En liten kjærlighetshistorie og ble nominert for 4 andre Oscar (1969 – Dronning for tusen dager, 1973 –Operasjon Alpha, 1977 – Julia og 1985 – Agnes of God).
Le Figaro kalte han i 1981 for «filmkunstens Mozart» (Georges Delerue le Mozart des salles obscures) og Delerue var den første som vant César-prisen tre år på rad, 1979 (Vil du elske min kone? og En liten kjærlighetshistorie), (1980 – Kjærlighet på flukt) og (1981 – Siste trikk) samt 5 andre César-nominasjoner (1977 – Tre glade svindlere og Police Python 357, 1983 – La passante du Sans-Souci, 1984 – Dødelig sommer og 1993 Slaget ved Dien Bien Phu). Georges Delerue ble tildelt Ordenen for kunst og litteratur, en av Frankrikes høyeste utmerkelser.
Hans karriere var mangesidig og han komponerte ofte for store avantgardistiske dirigenter. Han leverte arbeider til François Truffaut, og Jean-Luc Godards film Skapt for kjærlighet og Alain Resnais, Louis Malle og Bernardo Bertolucci. Han var medarbeider i flere Hollywoodproduksjoner som Oliver Stones Platoon og Salvador.
Han har komponert musikken til Flemming Flindts ballett Enetime, basert på Eugène Ionescos stykke, La Leçon. Dette er tatt opp i den danske kulturkanonen under scenekunst.[7]
I løpet av sin 42-årige karriere var han med på 200 spillefilmer, 125 kortfilmer, 70 TV-filmer og 35 TV-serier.
Georges Delerue døde av et hjerteinfarkt ca. 67 år gammel rett etter innspillingen av Rich In Love. Han er begravet på Forest Lawn Memorial Park i Glendale i California.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 123381665, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=georges;n=delerue[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id delerue-georges, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 8eb48c5322594b9aa054eff5cf33f565, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Scenekunst / Enetime» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 204. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 10. mars 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Georges Delerue – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Georges Delerue på Internet Movie Database
- (sv) Georges Delerue i Svensk Filmdatabas
- (da) Georges Delerue på Filmdatabasen
- (da) Georges Delerue på Scope
- (fr) Georges Delerue på Allociné
- (en) Georges Delerue på AllMovie
- (en) Georges Delerue hos The Movie Database
- (en) Georges Delerue hos Internet Broadway Database
- (en) Georges Delerue på Discogs
- (en) Georges Delerue på MusicBrainz
- (en) Georges Delerue på AllMusic
- Georges Delerue diskografi på Soundtrackguide.net
- Biografi på fransk (1998)