Hopp til innhold

Garm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dødsgudinnen Hel med Garm, tegning av Johannes Gehrts, 1889
Andre betydninger: for heavy metal vokalisten, se: Kristoffer Rygg

Garm (norrønt: Garmr) var i den norrøne mytologien en fryktelig hund som tilhørte dødsgudinnen Hel.[1] Den var diger og blodig om både brystet og kjeften. Den voktet inngangen til dødsriket Hel.

Odin kastet gudinnen Hel i Nivlheim og ga henne makt til å styre over de ni verdener, og ta seg av de som døde av sykdom og alder.

Garm har også sin rolle i Ragnarok; han skal gjø høyt utenfor Gnipahelleren. Ty (Tyr) skal sloss mot Garm, og de skal drepe hverandre.[2]

Garm gøyr høgt
føre Gnipaheller
festet slitnar
og Freke[3] han renn.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hansen, Jan-Erik Ebbestad (1993). Norrøne myter. Arnkrone. s. 26. ISBN 8290007043. 
  2. ^ Snorre Sturlason, Den yngre Edda (Norrøne bokverk 42), Det norske Samlaget (1973), s 87
  3. ^ Freke er en av Odins to ulver
  4. ^ Den eldre Edda (Norrøne bokverk 21), Det norske Samlaget (1974), vers 53