Gammeltorv (København)

Bilde av Gammeltorv med «Caritasbrønnen» i midten.

Magistratens ærestempel på Gammeltorv 1749. Stikk av Jonas Haas.

Gammeltorv er Københavns eldste torv og sentralt plassert i «middelalderbyen». Ved siden av Gammeltorv ligger Nytorv som til sammen utgjør et stopp i Strøgets forløp.

København begynte som en landsby på en liten bakke mellom det nåværende Gammeltorv og Rådhuspladsen med Vestergade som viktigste ferdselsåre. Man merker fremdeles at Gammeltorv skråner. Området var sumpete, og de som bodde nede ved nåværende Strædet hvor kystlinjen opprinnelig lå, måtte anlegge diker rundt hus og brønner, ellers trengte saltvann inn. Litt vest for Gammeltorv, omtrent under det tidligere Absalon diskotek/Exalon bar, lå Sankt Clemens-kirken.

Arkeologiske utgravninger i regi av Københavns Museum avdekket i 2024 en steinflate tilbake fra 1100-tallet, med brolegning som viser tydelige hjulspor fra middelalderen. Gammeltorv antas å ha blitt grunnlagt i begynnelsen av 1200-tallet som et ledd i Absalons byutvidelse.

I tidligere tider foregikk rettsmøter ledet av byfogden under åpen himmel på Gammeltorv. Kriminelle fikk fullbyrdet sin dødsstraff i form av halshogging eller brent på bålet, mens hengning foregikk utenfor Vesterport, hvor galgen var oppstilt. Slik foregikk det inntil Christian 4. besluttet å modernisere rådhuset og rydde bebyggelsen i området bak og rundt rådhuset, hvor blant annet byens avlsgård lå, og anlegge et nytt torv, Nytorv.

I 1629 ble retterstedet flyttet til baksiden av byens rådhus, mens kaken til kakstrykning stod på Nytorv der avstaffelsene fant sted.

Københavns gatenumre starter i den enden som er nærmest Gammeltorv.

Her stod i 1622 et gammelt forfallent hus som tilhørte en umyndig jente som ikke hadde råd til noen oppussing. Derfor forordnet Christian 4. at huset skulle selges til noen som ville oppføre et nytt bygg på stedet «til forbedring og anseelse» og til fordel for barnet, som da ville få «profitt av pengene».

Rådhuset brant ned under Københavns brann i 1728 og Københavns brann i 1795, og arkitekten C.F. Hansen fikk i oppgave å bygge et nytt råd–og domhus på Nytorv, der hvor waisenhuset hadde stått. Kronprins Frederik VI la ned den første stenen 28. september 1805 og i 1808 sto bygningen klar. Resultatet ble den nyklassisistiske bygningen som i dag fungerer som Københavns byrett.

I 1749 reiste Københavns Magistrat et åttekantet ærestempel for å feire den oldenborgske kongeslektens 300-årsjubileum. Tempelet er gjengitt på et stikk av Jonas Haas.

Ved den siste renoveringen av Gammeltorv og Nytorv ved statsarkitekt Otto Käszner (1938-2019) ble beliggenheten på rådhuset fra Christian 4.s tid markert med lys granitt i brolegningen og skafottets plassering markert med en forhøyning.

På Gammeltorv er det en rekke prominente bygninger, blant annet flere tidligere bankhovedseter og «Caritasbrønnen».

Ludvig Holberg bodde på hjørnet av Nygade og beskrev i et latinsk epigram sin bolig som lå mellom Gammeltorv og Nytorv: «Det ene Gammeltorv, med gammel kunst fortrolig - slagsmål og tyveri og svig og drikk og spill. - Nytorv det andet, der har skafottet man placeret - midt imellem begge har Justitia sitt bo. - Så mellem galgenpakk og galgen ugenert jeg bor, Gud hjælpe mig mod begge to!»

Den siste henrettelse på Gammeltorv foregikk da falskmyntneren Frederik Hammond (1718-58) fra Trøndelag og hans medhjelper ble henrettet 7. desember 1758. Hammond så for seg å starte storstilt industri i Norge, og stod for virksomheter på Ringsaker og ved Mesna. Til finansiering av disse fikk han trykt rundt 40 000 riksdaler i falske banko-sedler, men ble avslørt, dømt og henrettet.

Panorama