Friedrich Pollock
| Friedrich Pollock | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. mai 1894[1][2][3][4] Freiburg im Breisgau[5] | ||
| Død | 16. des. 1970[1][2][3][4] (76 år) Montagnola[6] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, filosof, sosiolog | ||
| Utdannet ved | Johann Wolfgang Goethe-Universität | ||
| Far | Julius Pollock | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Friedrich Pollock (1894–1970) var en tysk filosof, sosiolog og sosialøkonom.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Faren var forretningsmann av jødisk bakgrunn. Pollock fikk handelsutdanning før første verdenskrig og tjenestegjorde deretter i 1. verdenskrig. Etter krigen var han ikke lenger interessert i å drive forretning og begynte i stedet å studere økonomi og statsvitenskap i München, Freiburg og Frankfurt. I 1923 tok han doktorgraden i økonomi i Frankfurt på Karl Marx' pengeteori. I 1911 møtte han Max Horkheimer, som han hadde et nært vennskap og faglig samarbeid resten av sitt liv. Horkheimer tok også handelsutdanning på oppfordring fra faren, og de to reiste i 1913-1914 sammen til Brüssel og London for å lære fransk og engelsk. Vennskapet mellom de to beskrives som en hjørnestein ved instituttet i Frankfurt. Pollock beskrives som en rolig og pragmatisk person, mens Horkheimer beskrives som en følsom og oppfarende type.[7]
I 1928 ble han direktør ved Institutt for samfunnsforskning som fikk betegnelsen den ny-marxistiske[8] Frankfurterskolen. Pollocks avhandling (1929) om Sovjetunionens planøkonomi trakk et skarpt skille mellom planøkonomi og sosialistisk politikk, og han mente derfor at kapitalistisk planøkonomi var mulig. Han avvek på dette punktet fra ortodokse marxister, (som Henryk Grossmann), som mente at kapitalismen automatisk gikk mot sammenbrudd. På bakgrunn av Hitler-regimets utvikling på slutten av 1930-årene drøftet han ikke-sosialistisk statskapitalisme av både demokratisk og totalitær type.[9]
I 1933 flyttet han til Genève (senere Paris) sammen med kollegaer etter at instituttet ble stengt av nazistene etter Hitlers maktovertakelse.[10][11] I 1934 etablerte de seg på nytt ved Columbia-universitetet i New York.[12] Pollock skrev i 1930- og 1940-årene en rekke artikler om nazistisk økonomi[13] og hadde mange administrative oppgaver på Columbia.[trenger referanse] I 1945 flyttet han til California hvor han deltok i arbeidet med den store sosiologiske undersøkelsen Om rasefordommer. I 1949-1950 vendte Pollock tilbake til Frankfurt, ble på nytt direktør for det gjenopprettede Institutt for samfunnsforskning og arbeidet som professor i nasjonaløkonomi og sosiologi fram til han trakk seg tilbake i 1963.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, Frankfurter-Personenlexikon-ID 778[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pollock-friedrich[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67666nb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jay, M. (1996). The dialectical imagination: A history of the Frankfurt School and the Institute of Social Research, 1923-1950 (Vol. 10). University of California Press, s. 6-7.
- ^ Jay (1996) s. 155
- ^ Krogh (1991) s. 129-130
- ^ PaxLeksikon. Oslo: Pax forlag. 1982. s. 422. ISBN 8253012349.
- ^ Filosofileksikon. Oslo: Zafari. 1996. ISBN 8247200015.
- ^ Sosiologisk leksikon. Oslo: Universitetsforl. 1997. ISBN 8200229483.
- ^ Krogh (1991) s. 130
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Martin Jay: The Dialectical Imagination. The Frankfurt school 1923 - 1950. 1973 og 1996
- Krogh, Thomas (1991). Fra Frankfurt til Hollywood: Frankfurterskolen 1930-1945. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203166997.