Friederike av Hannover
| Friederike Dronning av Hellas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. apr. 1917[1][2][3][4] Blankenburg am Harz, hertugdømmet Braunschweig | ||
| Død | 6. feb. 1981[1][2][3][4] (63 år) Madrid, Spania | ||
| Beskjeftigelse | Dronning | ||
| Utdannet ved | North Foreland Lodge | ||
| Ektefelle | Paul av Hellas | ||
| Far | Ernst August av Braunschweig | ||
| Mor | Viktoria Luise av Preussen | ||
| Søsken | Christian Oscar av Hannover Welf Heinrich av Hannover Ernst August IV av Hannover Georg Wilhelm av Hannover | ||
| Barn | Sofia Konstantin Irene | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Tatoi Royal Cemetery[5] | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden | ||
| Annet navn | Ernst August Christian Georg | ||
| Titler | Dronning av Hellas | ||
| Fyrstehus | Huset Hannover | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Friederike av Hannover (Friederike Luise Thyra Victoria Margarita Sophia Olga Cecilia Isabella Christa; gresk: Φρειδερίκη; født 18. april 1917 i Hertugdømmet Braunschweig, død 6. februar 1981) var dronning av Hellas, gift med kong Paul I av Hellas.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Friederike blei født den 18. april 1917 i Blankenburg am Harz i Hertugdømmet Braunschweig i Det tyske rike. Hun var datter av Ernst August III av Hannover, hertugen av Braunschweig og prinsesse Viktoria Luise av Preussen, eneste datter til den tyske keiser Vilhelm II og Auguste Viktoria av Schleswig-Holstein. Som datter av en hannoversk fyrste, fikk hun tittelen prinsesse av Hannover, Storbritannia og Irland i tillegg til hertuginne av Braunschweig-Lüneburg.
Gjennom sin morfar, var Friederike oldebarn av den tyske keiser Fredrik III og Viktoria, eldste datter av dronning Viktoria av Storbritannia og Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. Friederike var dermed en fjern slektning av Elisabeth II og også prins Philip, hertug av Edinburgh. Som etterkommer av Georg III av Storbritannia, var hun ved sin fødsel nummer 34 i den britiske tronarvingsrekka, selv om hun ikke hadde noen offisiell britisk tittel.[trenger referanse]
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Prins Paul, som var kronprins av Hellas, fridde til henne om sommeren i 1936, da han var i Berlin under sommer-OL 1936. Prins Paul var sønn av kong Konstantin I av Hellas og Sofia av Preussen, som var Fredrikas grandtante. Deres forlovelse blei offentliggjort den 28. september 1937. De gifta seg i Athen den 9. januar 1938. I tillegg til prinsessetittelen, brukte Friederike tittelen arveprinsesse, da hennes ektemann var arving til sin barnløse storebror, kong Georg II av Hellas.[trenger referanse]
De første åra som gifte, bodde ekteparet i Villa Psychiko utfor Athen. Ti måneder etter bryllupet ble deres første barn født, prinsesse Sofia (senere dronning Sofia av Spania), 2. november 1938. 2. juni 1940 ble kronprins Konstantin født (senere kong Konstantin II).
2. verdenskrig og eksil
[rediger | rediger kilde]I april 1941 blei den greske kongefamilien evakuert til Kreta. Kort tid etter dette angrep tyske styrker Kreta. Friederike og hennes familie blei evakuert igjen, og etablerte en eksilregjering på et kontor i London. Kong Georg II bosatte seg sammen med hele kongefamilien i Sør-Afrika. Her ble Friederike siste barn, prinsesse Irene, født den 11. mai 1942. Den sørafrikanske lederen Jan Smuts, var hennes gudfar.[trenger referanse] Familien flytta til Egypt i februar 1944.
Den 1. september 1946 blei det holdt en folkeavstemning om monarkiets framtid, med det resultat at kong Georg blei gjeninnsatt. Kronprinsparet returnerte til sin villa i Psychiko.
Dronning
[rediger | rediger kilde]Kong Georg II døde den 1. april 1947 og Friederikes mann overtok tronen som Paul I, med Friederike som sin dronning. Kommunistiske opprør i de nordlige delene av Hellas førte til den greske borgerkrigen. Sommeren 1947 reiste kongen og dronningen til de betente områdene i et forsøk på å vinne folkets lojalitet.[trenger referanse]
Under borgerkrigen oppførte Friederike flyktningleirer kalt «dronningens leirer» eller «barnebyer». De 53 leirene rundt om i Hellas betjente for det meste foreldreløse og barn fra fattige familier.[trenger referanse] Disse leirene sørga for beskyttelse, mat og utdanning for barn ned i treårsalderen. Hva som var motivasjonen bak disse leirene, er omstridt, da undervisningen ofte var preget av propaganda for monarkiet.[trenger referanse] Dronningens leirer skulle beskytte barna som var berørt av borgerkrigen.
Den greske borgerkrigen tok slutt i august 1949. Monarkene benytta seg av muligheten for å styrke monarkiet. De foretok statsbesøk til marskalk Josip Broz Tito i Beograd, president Luigi Einaudi i Italia, Theodor Heuss i Vest-Tyskland og Bechara El Khory i Libanon, keiser Haile Selassie I av Etiopia, Chakravarthi Rajagopalachari i India, kong Georg VI av Storbritannia og USA som gjester av president Dwight D. Eisenhower.
I Hellas og i Storbritannia blei dronning Friederike kritisert for å ha vært medlem av Bund Deutscher Mädel,[trenger referanse] ei grein av Hitlers ungdomsgruppe for unge kvinner. Likevel var det mange som tok henne i forsvar, da det ville vært vanskelig å motsette seg medlemskap da naziregimet var på sitt sterkeste i Tyskland.[trenger referanse]
Den 14. mai 1962 blei hennes eldste datter Sofia gift med prins Juan Carlos av Spania (senere kong Juan Carlos I av Spania) i Athen.
Friederike har blitt omtalt som udemokratisk av natur.[trenger referanse] Hennes inngrep i politikken var ofte i strid med hennes konstitusjonelle rolle og hun kom ofte i konflikt med de folkevalgte regjeringene.[trenger referanse] Hun var åpen motstander av Alexander Papagos som danna regjering etter valget i 1952. Både i Hellas og i utlandet blei hun møtt med misnøye fra opposisjonen.[trenger referanse]
Under et London-besøk i 1963 førte opprør til at hun måtte søke tilflukt i et fremmed hus. Hennes innblanding i politikk møtte hard kritikk og kan ha vært et bidrag til å styrke republikanske krefter i Hellas.[trenger referanse]
Enkedronning
[rediger | rediger kilde]Kong Paul døde av kreft den 6. mars 1964, og hennes sønn besteg tronen som kong Konstantin II. Friederike tok tittelen enkedronning, men fortsatte å fungere som førstedame. Da sønnen Konstantin II gifta seg med prinsesse Anne-Marie av Danmark senere samme år, den 18. september, trakk dronning Friederike seg noe tilbake fra offentligheten til fordel for den nye dronningen.
Friederike fortsatte å skape kontrovers og blei av pressen anklaga for å påvirke den nye kongen fra bakgrunnen.[trenger referanse] Som en respons på beskyldningene ga hun avkall på sin apanasje og flytta ut på landsbygda der hun levde et nokså tilbaketrukket liv.[trenger referanse] Likevel møtte hun opp da familie og slekt blei samla, som når barnebarna i Spania og Hellas blei døpt.
Eksil
[rediger | rediger kilde]Kong Konstantins uttalte uenighet med den folkevalgte statsministeren Georgios Papandreou sr. blei av kritikere sett på som årsaken til den politiske ustabile situasjonen som førte til et militærkupp den 21. april 1967 og etableringen av oberstregimet.[trenger referanse] I møte med denne vanskelige situasjonen valgte kongen først å samarbeide med det militære diktaturregimet. Han innsatte regjeringen deres med en rojalistisk statsminister. Senere samme år prøvde kongen å sette i gang et motkupp for å gjenopprette demokratiet. Forsøket feilet, og Konstantin blei tvunget til å gå i eksil. Militærjuntaen utnevnte en regent i eksilkongens sted.
Den 1. juni 1973 avskaffa juntaen det greske monarkiet uten det greske folkets samtykke. Regimet prøvde å legitimere avgjørelsen ved å foreta en folkeavstemning i 1973, som blei mistenkt for å ha fiksa resultat.[trenger referanse] George Papadopoulos blei det nye statsoverhodet med tittelen president av Hellas.
Diktatorregimet falt den 24. juli 1974 og det konstitusjonelle monarkiet blei aldri gjenoppretta. En folkeavstemning blei avholdt og kong Konstantin, som befant seg utenfor landets grenser, erkjente sine tidligere feil, lovte å støtte demokratiet og lovte å holde sin mor, dronning Friederike, borte fra Hellas og gresk politikk. 70% av grekerne stemte for å gjøre Hellas til en demokratisk republikk.
Død
[rediger | rediger kilde]Dronning Friederike døde den 6. februar 1981 i Madrid under en øyeoperasjon. New York Times skrev i hennes nekrolog at hun døde under en «øyelokkoperasjon», som førte til rykter om at hun døde under en kosmetisk operasjon.[trenger referanse] Andre kilder hevder at dødsårsaken var et hjerteinfarkt mens hun fikk fjerna grå stær.[trenger referanse]
Hun blei gravlagt ved Tatoi, kongefamiliens palass og gravsted i Hellas. Hennes sønn og hans familie fikk tillatelse til å delta i bisettelsen, men måtte dra umiddelbart etter seremonien.
Titler
[rediger | rediger kilde]- 18. april 1917 – 9. januar 1938: Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Friederike av Hannover, Storbritannia og Irland
- 9. januar 1938 – 1. april 1947: Hennes Kongelige Høyhet arveprinsessen av Hellas, prinsesse av Danmark, hertuginne av Sparta
- 1. april 1947 – 6. mars 1964: Hennes Majestet dronningen av hellenerne
- 6. mars 1964 – 6. februar 1981: Hennes Majestet dronning Friederike av Hellas, dronningmoren
Stamtavle
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederica, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederica-queen-of-Greece, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Friederike Luise, Munzinger IBA 00000002977, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.fembio.org, besøkt 5. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Friederike Prinzessin von Hannover, The Peerage person ID p10112.htm#i101117, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8142931, besøkt 12. september 2020[Hentet fra Wikidata]