Fransk Polynesias president
| Fransk Polynesias president | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sittende Édouard Fritch | |||
| Virkeområde | Fransk Polynesia | ||
| Residens | Palais présidentiel de la Polynésie française | ||
| Utpekes av | Fransk Polynesias forsamling | ||
| Velges av | Fransk Polynesias forsamling | ||
| Terminlengde | 5 år | ||
| Etablert | 14. september 1984 | ||
| Første embetsholder | Gaston Flosse 1984–7 | ||
| Nestleder | Fransk Polynesias visepresident | ||
| Lønn | 680 580 CFP-franc | ||
| Nettsted | https://www.presidence.pf/ | ||
Fransk Polynesias president er leder for selvstyreregjeringen i det franske oversjøiske samfunnet Fransk Polynesia.
Makt og myndighet
[rediger | rediger kilde]Presidenten og regjeringen er sammen med Fransk Polynesias forsamling og Det økonomiske, sosiale og kulturelle råd de sentrale selvstyreinstitusjonene i den oversjøiske kollektiviteten Fransk Polynesia. Presidenten velges av Fransk Polynesias forsamling blant forsamlingen egne medlemmer etter prinsippet om parlamentarisme. Valgperioden for en periode for fem år, med mulighet for gjenvalg for ytterligere én periode.[1]
Presidenten har hånd om regjeringsarbeidet, leder selvstyreforvaltningen og representerer Fransk Polynesia, også internasjonalt, særlig i regionale fora. Regjeringssjefen kan treffe enkelte beslutninger på egen hånd, inngå kontrakter og avtaler med kommuner og staten. Presidenten har ansvar for å kunngjøre vedtak fattet av regjeringen og andre institusjoner i Journal officiel de la Polynésie française.[2]
Utvikling av presidentembetet
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liste over Fransk Polynesias presidenter
I 1977 fikk Fransk Polynesia begrenset selvstyre. Den franske guvernøren ble erstattet av en høykommissær, som likevel fortsatte som leder av den utøvende makt. Regjeringsrådets leder fikk tittelen visepresident og selvstyreregjeringen fikk hånd om et begrenset felt av lokale saker.[3]
Ved utvidelsen av selvstyreordningen i 1984 ble den utøvende makt tillagt en regjering utgått av det folkevalgte organet, Fransk Polynesias forsamling. Regjeringens leder fikk tittelen president.[4]
Fra 1984 ble de praktisert en ordning med dobbel investitur, det vil si at forsamlingen først valgte presidenten og deretter godkjente ministrene. Både regjeringssjefen og ministrene måtte ha forsamlingens tillit.[5]
Ved revisjon av selvstyreloven er presidentens makt senere økt. I 1990 fikk presidenten fullmakt til selv å oppnevne ministrene, uten godkjenning fra den folkevalgte forsamlingen.[5] Dette gjør at presidenten har stor makt over regjeringsmedlemmene. Presidenten velger sine ministre, hvor mange han ønsker å gi statsrådsmakt og hvilke saksfelt ministrene skal arbeide med saksfelt.[6]
Særlig i den lange regjeringsperioden til Gaston Flosse fra 1991 til 2004 utviklet det seg en maktkonsentrasjon i posisjonen som regjeringspresident.[7] Etter dette har det vært mer ustabile parlamentariske forhold og hyppige regjeringsskifter. På grunn av skiftende allianser og ustabile regjeringer, er det innført konstruktivt mistillitsvotum. En president kan bare kastes dersom det samtidig er framsatt forslag om en erstatter.[8]
Presidentkontor
[rediger | rediger kilde]Under Gaston Flosse ble det satt i gang arbeider med å bygge om en historisk kaserne i sentrum av Papeete til kontorer for presidenten. .[9] Presidentpalasset sto ferdig i 2000.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «The President of French Polynesia» Arkivert 28. juli 2013 hos Wayback Machine., Fransk Polynesias forsamling.
- ^ «Les institutions» Arkivert 14. juli 2013 hos Wayback Machine., La Presidence de la Polynésie française.
- ^ Henningham, Stephen: France and the South Pacific. A contemporary history, North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 138–139.
- ^ Henningham, s 150.
- ^ a b Al Wardi, Sémir: «Twenty Years of Politics in French Polynesia», The Journal of Pacific History, bd. 44, nr. 2, 2009, s. 200.
- ^ Al Wardi, s. 201.
- ^ Al Wardi, s. 203.
- ^ Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», The Contemporary Pacific, bd. 24, nr. 1, 2012, s. 172.
- ^ Von Strokirch, Karin: «French Polynesia», The Contemporary Pacific, bd. 10, nr. 1, 1998, 202.
- ^ «Présidence du Gouvernement de la Polynésie française» Arkivert 9. mars 2014 hos Wayback Machine., Tahiti Heritage.
