Finn Dahl
| Finn Dahl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. aug. 1879[1] | ||
| Død | 26. nov. 1966[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norske Selskab | ||
Erling Finn Dahl (født 25. august 1879 i Hurdal, død 11. september 1966 i Oslo) var en norsk jurist, offiser og arbeidsgiverfunksjonær. Han var administrerende direktør og formann i sentralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening fra 1922 til 1947.
Dahl var sønn av prost Simon Nikolai Marenius Dahl og Fredrikke Bruun. Han tok middelskolen og latinartium i Bodø. Han ble deretter utdannet offiser i 1901 og tok juridisk embedseksamen i 1909. Han fikk autorisasjon som sakfører (advokat) ved underrettene i 1910[2] og som overrettssakfører i 1914 eller tidligere. Fra 1901 til 1920 var han offiser i Bergen, og praktiserte i tillegg som sakfører i byen fra 1915.
I 1918 ble han ansatt som Norsk Arbeidsgiverforenings distriktssekretær i Bergen. I 1920 ble han sjef for den nyetablerte Håndverkernes Arbeidsgiverforening. I 1921 ble han konstituert som Norsk Arbeidsgiverforenings underdirektør (nestleder), etter at George Wegner Paus ble syk. Året etter ble han administrerende direktør og formann i sentralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening, og satt i stillingen til 1947.
Han var medlem av bystyret i Bergen en periode. Han skrev selv at han hadde beveget seg «i konservativ retning» etter å ha hatt en «temmelig radikal politisk opfatning» som ung voksen.[3][4] Han var medlem av Norske Selskab.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pc00000002040392[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bergens Aftenblad». 23. november 1910.
- ^ Studentene fra 1898. Grøndahl. 1923.
- ^ Studentene fra 1898. 1948.
- ^ Norske selskab. Selskabet. 1960.