Hopp til innhold

Eukaryoter

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eukaryoter
Nomenklatur
Eukaryota
Whittaker & Margulis, 1978
Synonymi
Eucarya
Populærnavn
Eukaryoter,
eukaryote organismer
Hører til
liv
Økologi
Antall arter: (sjekk!)
Habitat: Så godt som alle
Utbredelse: Hele jorden
Inndelt i

Eukaryoter er én- eller flercellede organismer som er kjennetegnet ved mange celleorganeller, noe som ikke forekommer i prokaryote celler.

Det har eksistert eukaryote organismer i mer enn to milliarder år.[trenger referanse] Deres siste felles stamart var éncellet og hadde altså etter alt å dømme evolvert en cellekjerne og et par med flimmerhår. Videre hadde den tatt opp en purpurbakterie, som etter hvert ble til den organellen som man i dag kjenner som mitokondrium. Ved den samme mekanismen – opptak av frittlevende organismer (endosymbiose) – oppstod senere, og flere ganger uavhengig, kloroplaster. I løpet av årmilliardene har denne gruppen fått flere og flere arter, deriblant mange nokså komplekse og mange flercellede.

Av de cirka 1,8 millioner arter av eukaryoter som er kjent i dag, er hovedparten flercellet (hovedsakelig dyr og planter). Men dette skyldes sannsynligvis at de flercellede gruppene er best undersøkt. Man går ut ifra at antallet arter som eksisterer, er minst det hundredobbelte av de som er beskrevet så langt, og at encellede organismer kan være i flertall blant disse. Det biologiske mangfoldet er altså ikke mindre blant de encellede artene – verken morfologisk, økologisk eller taksonomisk.

Celleorganeller

[rediger | rediger kilde]

De viktigste eukarote celleorganellene er cellekjernen (nukleus), endoplasmatisk retikulum, golgiapparatet, celleskjelettet, mitokondrier, kloroplaster og flimmerhår (cilier).

Av disse celleorganellene forekommer cellekjerner, endoplasmatisk retikulum, golgiapparat og celleskjelett hos samtlige eukaryoter. Kloroplaster har med sikkerhet ikke vært til stede i eukaryotenes siste felles stamart. Hvordan det forholder seg med mitokondrier og flimmerhår, er fortsatt et åpent spørsmål. Det fins noen få eukaryote organismegrupper som mangler én eller begge av disse organellene (bl.a. Tetramastigota og Microsporidea). Tidligere antok man at dette tydet på at de respektive gruppene har overlevd fra en tid da opprinnelige eukaryoter fremdeles manglet disse organellene. Nå går man derimot ut ifra at disse gruppene ble sekundært forenklet, at de altså stammer fra organismer som har hatt både mitokondrier og flimmerhår. Diameteren på en eukaryot celle ligger stort sett mellom 1 og 100 µm.[trenger referanse]

Eukaryotenes plassering

[rediger | rediger kilde]

Eukaryoter regnes innenfor tradisjonell systematikk som en av tre hovedgrupper av levende organismer, hvor bakterier og arkebakterier utgjør de to første, og den siste gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr.[1] I tradisjonell, men omstridt systematikk er disse fem-seks gruppene ofte omtalt som «rikene» av liv innenfor biologien. det gir eukaryotene status som opphav for fire distinkte «riker» eller hovedgrupper i systematikken:[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Det fins mange måter å dele inn de eukaryote organismene på. De fleste av disse forteller imidlertid veldig lite om gruppenes innbyrdes slektskapsforhold. Én mulig inndeling, som for tiden[når?] er nokså populær i lærebøker, er i fire «riker», de tre flercellede gruppene dyr, planter og sopp samt en overveiende encellet gruppe, protoktister («Protoctista»).

I denne inndelingen er den sistnevnte gruppen en håpløst[klargjør] parafyletisk gruppe, fordi mange protoktister er i nærmere slekt med enten dyr, planter eller sopp enn med andre protoktister. Flercellethet har oppstått flere ganger uavhengig i veldig ulike grupper av encellede organismer. Også blant protokistene finner man dessuten mange former for – og overganger til – flercellethet, fra enkle «celleklumper» via mer komplekse kolonier med arbeidsdeling til meterstore thalli.

Problemet med evolusjonær slektskapsrekonstruksjon mellom eukaryoter er at mange av de encellede organismene er forholdsvis enkelt bygd, slik at man har få egenskaper å rekonstruere slektskap med. Molekylære og genetiske metoder har revolusjonert vårt syn på eukaryotenes slektskapsforhold, men har foreløpig ikke gitt oss full oversikt.

Noen av de tradisjonelle gruppene fikk støtte gjennom nye forskning (f.eks. foraminiferer og radiolarier). Ellers har bildet imidlertid endret seg fullstendig. På den ene siden har det vist seg at mange kjente grupper ikke var annet enn et svært kunstig sammensurium. På den andre siden har man oppdaget nære slektskapsbånd mellom grupper man tidligere hadde ansett for å være nokså ulike. Eksempler på det førstnevnte, altså på grupper som ikke har fått støtte gjennom den evolusjonære slektskapsforskningen, er:

  • amøber (delgruppene finnes igjen blant: Amoebozoa, Cercozoa og Opisthokonta),
  • flagellater eller svøpedyr (delgruppene er fordelt over: Alveolata, gulbrune alger, Opisthokonta, og øyeflagellater),
  • slimdyr (Amoebozoa, Cercozoa, gulbrune alger, Heterolobosea og Opisthokonta),
  • slimsopp (Amoebozoa, Cercozoa, gulbrune alger og Heterolobosa),
  • sporedyr (Alveolata og Opisthokonta).

Utvalgte eksempler på uventede slektskapsbånd er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nature – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006.
  2. ^ Hallingbäck, T., et al: Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006, side 14-16.
  3. ^ Nature – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006. De kaller arkebakterier for en fyle («Phylum»).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eukaryoter&oldid=23501556»