Ekte fiken

Ekte fiken
	Nomenklatur
	Ficus carica; L.
	Populærnavn
	ekte fiken
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Blomsterplanter
Orden	Rosales
Familie	Morbærfamilien
Slekt	Ficus
	Økologi
Habitat:	steinete steder, ofte nær bebyggelse
Utbredelse:	opprinnelig det østlige middelhavsområdet og Vest-Asia

Ekte fiken (Ficus carica) er et løvfellende tre i morbærfamilien. Den tilhører fikenslekten med omtrent 750 arter i alle varme strøk.

Den har en vid vekst og blir opptil 10 m høy. Hele planten inneholder melkesaft. Barken er lysegrå og glatt. Bladene er store og brede, inntil 30 cm lange og 25 cm brede; de har tre eller fem fliker, og den midterste fliken er størst. Vill fiken vokser på steinete steder og i skog og garrigue. Den naturlige utbredelsen omfatter det østlige middelhavsområdet og Vest-Asia til Iran, men den er vanlig forvillet i Sør-Europa.

Vill fiken har hann- og hunnblomster på samme tre (sambu), mens bestøvningsbiologien hos dyrket fiken er mer komplisert. Det er to typer trær, geitfiken (var. caprificus) og trær med frukt (var. domestica). Geitfiken har hannblomster og hunnblomster med kort arr og bærer sjelden frukt. Trærne med frukt har bare hunnblomster med langt arr. Noen fikentyper kan formere seg partenogenetisk, mens de fleste må pollineres for å få god frukt.

De små blomstene sitter inne i en pæreformet blomsterstand som kalles syconium og er ikke synlige fra utsiden. Den velkjente frukten dannes av blomsterstanden og inneholder mange frø. Pollinering skjer ved at fikenvepsen Blastophaga psenes kryper inn i et lite hull i toppen av blomsterstanden. Det er vanlig å henge greiner fra geitfiken på de fruktbærende trærne, så fikenvepsen kan frakte pollen fra hann- til hunnblomstene. Frukten henger på trærne over vinteren og blir moden neste sommer.

Ekte fiken er kanskje den eldste av alle kulturplanter, og funn fra nær Jeriko tyder på fiken ble dyrket allerede for 11 400 år siden. Det finnes mange ulike sorter fiken. Noen har én avling om sommeren, mens andre bærer frukt to ganger i året, tidlig på sommeren og tidlig på høsten. Frukten spises rå, tørket og hermetisert. Tyrkia og Egypt er de to landene med størst produksjon.

Ekte fiken blir plantet som prydtre nordover til Danmark og Skåne. I Norge blir den som regel dyrket i potte som tas inn om vinteren, men den kan overleve utendørs langs sør- og vestkysten av Norge, der temperaturene ikke er for ekstreme om vinteren. For å lykkes med fiken i Norge utendørs, bør planten plantes på et lunt og solrikt sted med god drenering.

Litteratur

M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 34. ISBN 0-7136-7015-0.
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 260–261. ISBN 82-10-01282-7.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 56. ISBN 82-562-0490-7.
«Ficus carica». Flora Europaea. Besøkt 6. juni 2015.
«2001-2010 World Fresh Fig Production». Novagrim. Arkivert fra originalen 12. juli 2015. Besøkt 6. juni 2015.
«Fiken». Store norske leksikon. Besøkt 30. januar 2016.
«Fiken». efferus. Besøkt 30. januar 2016.
Z. Dalkılıç m.fl. (2011). «Genetic diversity of male fig (Ficus carica caprificus L.) genotypes with random amplified polymorphic DNA (RAPD) markers». Afr. J. Biotechnol. 10 (4): 519–526. ISSN 1684-5315.