Dynnsmerling

Dynnsmerling
	Nomenklatur
	Misgurnus fossilis; Linné, 1758
	Populærnavn
	dynnsmerling; (smerling)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Strålefinnefisker
Orden	Karpefisker
Familie	Sandsmettfamilien
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	LO — Lav risiko 2023
	Økologi
Habitat:	dammer og grøfter
Utbredelse:	Europa

Dynnsmerling (Misgurnus fossilis) er en ferskvannsfisk.

Kroppen er langstrakt, og fremre del har et rundt tverrsnitt, mens bakkroppen er flattrykt fra sidene. Vanlig lengde er 15–25 cm, og maksimal lengde er 30 cm. Munnen er liten og sitter på undersiden av hodet. Den har tre par skjeggtråder langs overkjeven og to par langs underkjeven. Det er ingen bevegelig pigg under øyet. Den har en rødbrun grunnfarge med mørkebrune flekker som danner langsgående bånd. Buken er lys.

Dynnsmerlingen er spesialisert til å leve i små ansamlinger med stående vann. Den finnes i små tjern, dammer, grøfter og kroksjøer. Om dagen ligger den nedgravd i gjørmebunnen, mens den om natta jakter på snegler, muslinger og insektlarver. Gytetiden er i april–juni. Under paringen slynger hannen og hunnen seg om hverandre. Eggene festes til planter. Hvis dammen tørker ut eller bunnfryser, kan dynnsmerlingen grave seg ned i slammet og overleve til vannet kommer tilbake.

Den kan leve i vann med lite oksygen ettersom den svelger luft ved overflaten, tar opp oksygen i tarmen og slipper ut karbondioksid gjennom gattåpningen. Dynnsmerlingen blir svært urolig ved endringer i lufttrykket og er blitt brukt som et slags barometer til å spå været. Den kan også ta opp oksygen gjennom huden, og i regnvær hender det at den kryper på land for å komme seg til en ny dam.^[3]

Dynnsmerling er utbredt i Mellom-Europa i elvene som renner til Nordsjøen og Østersjøen fra Meuse til Neva, Ladoga og Det karelske nes. Den finnes også i elvene som renner til nordlige del av Svartehavet fra Donau til Kuban, og i Volga og Ural som renner til Det kaspiske hav. Arten er innført til Rhône og kanskje andre steder.^[4] I Danmark finnes dynnsmerling kun i Sønderjylland,^[5] og arten mangler i Norge, Sverige og Finland.

Artsdatabanken regner dynnsmerling som en dørstokkart i Norge. Det vil si at det er en viss mulighet for at arten kan spre seg til Norge.^[6]

To nærstående arter fra Asia, kinesisk værål (Misgurnus anguillicaudatus) og Paramisgurnus dabryanus, brukes som akvariefisker og finnes forvillet i Europa.^[7]

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. august 2020. Besøkt 15. august 2020.
^ Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (11. august 2023). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for dynnsmerling Misgurnus fossilis som LO (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.
^ Gerstmeier, R. og T. Romig (1998). Die Süßwasserfische Europas: für Naturfreunde und Angler. Stuttgart: Kosmos. s. 300–302. ISBN 3-440-07068-9.
^ Freyhof, J. 2013. Misgurnus fossilis. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. Besøkt 30. juli 2014.
^ Carl, H., J.G. Nielsen og P.R. Møller (2004). «En kommenteret og revideret oversigt over danske fisk» (PDF). Flora og Fauna. 110 (2): 33. ISSN 0015-3818.
^ O.T. Sandlund, T. Hesthagen og L. Saksgård (2013). Tiltaksrettet overvåking av spredning og introduksjon av ferskvannsfisk (PDF). NINA Rapport 908. ISBN 978-82-426-2512-0.
^ Jörg Freyhof – Checklist of European freshwater fishes (Cobitidae) Arkivert 8. august 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 31. juli 2014.

Litteratur

Kottelat, M. (2012). «Conspectus cobitidum: an inventory of the loaches of the world (Teleostei: Cypriniformes: Cobitoidei)» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology. Supplement No. 26: 1–199. ISSN 0217-2445. Arkivert fra originalen (PDF) 11. februar 2013.
Muus, B.J. og P. Dahlstrøm (1978). Europas ferskvannsfisk (2 utg.). Gyldendal. s. 140–142. ISBN 82-05-10975-3.
Pethon, P. (1998). Aschehougs store fiskebok (4. rev. utg.). Oslo. s. 203–204. ISBN 82-03-22260-9.

Eksterne lenker

Hodet til dynnsmerling med de karakteristiske skjeggtrådene

(en) Dynnsmerling – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Dynnsmerling i Encyclopedia of Life
(en) Dynnsmerling i Global Biodiversity Information Facility
(no) Dynnsmerling hos Artsdatabanken
(sv) Dynnsmerling hos Dyntaxa
(en) Dynnsmerling hos Fauna Europaea
(en) Dynnsmerling hos FishBase
(en) Dynnsmerling hos ITIS
(en) Dynnsmerling hos NCBI
(en) Kategori:Misgurnus fossilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Misgurnus fossilis – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Misgurnus fossilis (Linnaeus, 1758) Weatherfish - FishBase

[adb_taxon_128594-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. august 2020. Besøkt 15. august 2020.

[fremmedart-2] Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (11. august 2023). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for dynnsmerling Misgurnus fossilis som LO (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.

[3] Gerstmeier, R. og T. Romig (1998). Die Süßwasserfische Europas: für Naturfreunde und Angler. Stuttgart: Kosmos. s. 300–302. ISBN 3-440-07068-9.

[4] Freyhof, J. 2013. Misgurnus fossilis. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. Besøkt 30. juli 2014.

[5] Carl, H., J.G. Nielsen og P.R. Møller (2004). «En kommenteret og revideret oversigt over danske fisk» (PDF). Flora og Fauna. 110 (2): 33. ISSN 0015-3818.

[6] O.T. Sandlund, T. Hesthagen og L. Saksgård (2013). Tiltaksrettet overvåking av spredning og introduksjon av ferskvannsfisk (PDF). NINA Rapport 908. ISBN 978-82-426-2512-0.

[7] Jörg Freyhof – Checklist of European freshwater fishes (Cobitidae) Arkivert 8. august 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 31. juli 2014.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]