Hopp til innhold

Dublin (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dublin
Contae Bhaile Átha Cliath (ga)
Broen Halfpenny Bridge i byen Dublin

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
Adm. senterDublin
Areal922 km²
Befolkning1 458 154 (2022)
Bef.tetthet1 378,09 innb./km²
Kart
Dublin
53°25′00″N 6°15′00″V
Dublin på Commons

Dublin (irsk: Contae Bhaile Átha Cliath)[1] er et tradisjonelt grevskap i Irland. Det omfatter hovedstaden Dublin, som også er landets største by. Det ligger på øyas østkyst, i provinsen Leinster. Fram til 1994 var grevskapet Dublin (unntatt byen) et lokalt myndighetsområde; det året ble det tidligere grevskapet opphevet og delt inn i tre moderne grevskap Dún Laoghaire-Rathdown, Fingal og Sør-Dublin. De fire områdene utgjør en NUTS III statistisk region i Irland (kodet IE061).[2] Men fra 1994, som nevnt, ble disse enhetene slått sammen til grevskapet Dublin (med byen).

Grevskapet Dublin har den største befolkningen blant Irlands grevskap med et innbyggertall på 1 458 154 per 2022 – omtrent 28 % av Irlands totale befolkning.[3]Dublin by er hovedstaden og største byen i Irland, samt den største byen på øya Irland. Omtrent 9 av 10 mennesker i grevskapet Dublin bor i Dublin by og dens forsteder.[4] Flere betydelige byer som anses som atskilt fra byen, som Rush, Donabate og Balbriggan, ligger helt nord i grevskapet. Selv om byen Swords er adskilt fra byen Dublin med et grønt belte rundt Dublin lufthavn, regnes stedet som en drabantby i forstaden til Dublin.og en ny liten by.[5]

Som det tredje minste grevskapet etter landområde, grenser Dublin til Meath i vest og nord, Kildare i vest, Wicklow i sør og Irskesjøen i øst. Den sørlige delen av grevskapet er dominert av Wicklowfjellene, som stiger opp til rundt 760 meter og inneholder mange daler, reservoarer og skoger. Grevskapets østkyst er punktert av flere bukter og viker, blant annet Rogerstownestuaret, Broadmeadowestuaret, Baldoylebukten og mest framtredende, Dublinbukten. Den nordlige delen av grevskapet, i dag kjent som Fingal, varierer enormt i vesen, fra tett befolkede forstadsbyer i byens pendlerbelte til flate, fruktbare sletter, som er noen av landets største knutepunkter gartneriprodukter og landbruk.

Dublin er det eldste grevskapet i Irland, og var den første delen av øya som ble bebygd etter den normanniske invasjonen på slutten av 1100-tallet. Selv om det ikke lenger er et lokalt myndighetsområde, beholder Dublin en sterk identitet, og fortsetter å bli referert til som både en region og et grevskap om hverandre, også på myndighetsnivå.[6][7]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
O'Connell-monumentet i O'Connell Street i Dublin

Grevskapet Dublin har navn etter byen Dublin, som er en anglisering av det gamle norrøne navnet Dyflin. Byen ble grunnlagt på 900-tallet e.Kr. av norrøne nordboere, opprinnelig fra Norge, som kom som vikinger og opprettet det første urbane bosetningen på Irland og etablerte kongeriket Dublin. Nordboernes bosetning ble opprettet på et tidligere irsk kirkested kjent som Duiblinn, som Dyflin har navnet sitt fra. Duiblinn stammer fra gammelirske Dubhlind / Duibhlind, fra dubh som betyr «svart, mørk», og lind, «basseng», refererer til et mørkt tidevannsbasseng.[8] Dette mørke vannet, tidevannsbassenget, lå der elven Poddle kom inn i Liffey, på baksiden av Dublin Castle.

I tillegg til Dyflin, var en irsk-gælisk bosetning kjent som Áth Cliath («hindringenes krysning/vadested»)[9] lokalisert lengre opp i Liffey, nær dagens bro Father Mathew Bridge. Baile Átha Cliath betyr således «byen med hindringenes krysning», og hvor Áth Cliath refererer til et punkt langs elven hvor det var mulig å krysse den. I likhet med Duiblinn var også et tidlig kristent kloster lokalisert ved Áth Cliath, på stedet som nå består av kirken Whitefriar Street Carmelite Church.[10]

Dublin var det første området i Irland som ble bygd etter den normanniske erobringen på slutten av 1100-tallet. Normannerne erobret kongeriket Dublin fra dets norrøne-gæliske herskere og navnet ble brukt som grunnlag for fylkets offisielle anglo-normanniske (og senere engelske) navn. Imidlertid ble regionen på moderne irsk oppkalt etter den gæliske bosetningen Baile Átha Cliath eller ganske enkelt Áth Cliath. Som et resultat er Dublin et av fire grevskaper i Irland med en annen navneopprinnelse for både irsk og engelsk – de andre er grevskapene Wexford, Waterford og Wicklow, hvis engelske navn også er avledet fra norrønt.[11][12]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Tumler ved øya Dalkey
Hjort i Phoenix Park, Dublin
Solnedgang ved Skerries

Dublin er det tredje minste av Irlands 32 grevskaper etter område, og det største sammenlignet i befolkning. Det er det tredje minste av Leinsters 12 grevskaper i størrelse og det største etter befolkning. Dublin deler en grense med tre grevskaper – Meath i vest og nord, Kildare i vest, Wicklow i sør. Mot øst har Dublin en kystlinje på 155 kilometer til Irskesjøen.[13][14]

Dublin er en topografisk variert region. Midten av grevskapet er generelt svært lavtliggende, og mange områder av kystnære Dublin er på eller nær havnivået. I den sørlige delen av grevskapet stiger topografien bratt fra havnivå ved kysten til over 500 meter på bare noen få kilometer. Denne naturlige barrieren har resultert i tett befolkede kystbosetninger i Dún Laoghaire-Rathdown og vestover byspredning i Sør-Dublin. Derimot er Fingal generelt landlig i naturen og mye mindre tett befolket enn resten av grevskapet. Følgelig er Fingal betydelig større enn de tre andre lokale enhetene og dekker omtrent 49,5 % av grevskapet Dublins landområde. Fingal er kanskje også den flateste regionen i Irland, med de lavtliggende åsene Naul Hills som strekker seg til en maksimal høyde på bare 176 meter.[15]

Dublin er avgrenset i sør av Wicklowfjellene. Fjellene strekker seg inn i grevskapet Dublin og er de lokalt kjent som Dublinfjellene (Sléibhte Bhaile Átha Cliath). Fjelltoppen Kippure, på grensen mellom grevskapene Dublin og Wicklow, er grevskapets høyeste fjell, på 757 meter over havet.[16] Fjellene er et populært rekreasjonsområde, med Two Rock, Three Rock, Tibradden og Montpelier Hill som er blant de mest fjellrike turmålene i Irland. Skogdekket strekker seg til over 6 000 hektar (15 000 dekar) i grevskapet, som nesten alt av det er lokalisert ligger i Wicklowfjellene. Med bare 6,5 % av Dublin under skog, er grevskapet det sjette minste skogkledde i Irland.[17]

Store deler av grevskapet er drenert av de tre store elvene – elven Liffey, elven Tolka i nordlige Dublin og elven Dodder i sørlige Dublin. Liffey, som er 132 kilometer lang, er den åttende lengste elven i Irland, og har opphav nær fjellet Tonduff i grevskapet Wicklow, og når Irskesjøen ved havneområdet Dublin Docklands. Liffey skjærer gjennom sentrum av Dublin by, og det resulterende skillet Northside-Southside (nordsiden og sørsiden av elven) er ofte benyttet for å peke på sosial, økonomisk og språklig distinksjon. Når det gjelder biologisk mangfold, er elvemunningene og kystområdene i grevskapet hjem til en rikdom av økologisk viktige områder. Grevskapet Dublin har 11 EU-utpekte spesielt viktige verneområder (SACs) og 11 beskyttede områder for fugler (SPAs).[18]

Berggrunnsgeologien til Dublin består først og fremst av kalkstein fra den geologiske epoken tidlig karbon (Mississippitiden), som ligger til grunn for omtrent to tredjedeler av hele grevskapet, som strekker seg fra Skerries til Booterstown. I løpet av tidlig karbon (ca. 340 millioner år siden) var området en del av et varmt tropisk hav bebodd av en overflod av koraller, sjøliljer og armfotinger. De eldste steinene i Dublin er de kambriske skifrene som ligger på Howth Head, som ble lagt ned rundt 500 millioner år siden. Forstyrrelser etter at Iapetushavet opphørte å eksistere for rundt 400 millioner år siden resulterte i dannelsen av granitt.[19] Dette er nå eksponert på overflaten fra Wicklowfjellene til kystområdene i Dún Laoghaire. Blyutvinning på 1800-tallet ved smelteverket Ballycorus Leadmines førte til utbredt blyforgiftning, og området fikk en gang kallenavnet «Death Valley», dødens dal.[20]

Øyer utenfor kysten

[rediger | rediger kilde]
Flyfoto av Lambay Island

I motsetning til den irske kysten mot Atlanterhavet har østkysten av Irland relativt få øyer. Grevskapet Dublin har blant de fleste øyer på den irske østkysten. Colt Island, St. Patrick's Island, Shenick Island og mange mindre holmer ligger i grupper utenfor kysten av Skerries, og er samlet kjent som «Skerries Islands Natural Heritage Area». Lenger ut ligger Rockabill, som er gravskapet Dublins mest isolerte øy, omtrent 6 kilometer utenfor kysten. Lambay, på 250 hektar (620 dekar), er den største øya utenfor Irlands østkyst og det østligste punktet til grevskapet Dublin. Lambay har en av de største koloniene med sjøfugl i Irland og, kuriøst nok, har også også en populasjon av rødhalsede wallabyer.[21] Det er en mellomstor kenguru som har opphav i østlige Australia, og er således en fremmed art i Irland.[22] Sør for Lambay ligger en mindre øy kjent som Ireland's Eye, Irlands øye, resultatet av en feiloversettelse av øyas irske navn av norrøne nordboere som kom som vikinger. Dens opprinnelige navn var Inis Ereann («Éire's island»). Éire var både et kvinnenavn og det irskspråklige navnet på Irland. Teorien er at nordboerne oversatte dette til Irlands Ey, hvor siste ledd ey er det norrøne ordet for «øy».[23]

Bull Island (Oileán an Tairbh Thuaidh) er en menneskeskapt øy som ligger omtrent parallelt med strandlinjen som begynte å danne seg etter byggingen av North Bull Wall i 1825 for å holde kanalen til havnen i byen Dublin åpen. Øya vokser fortsatt og er for tiden 5 kilometer lang og 0,8 kilometer bred. I 1981 ble North Bull Island utpekt som en UNESCO-biosfære.[24]

Turisme

[rediger | rediger kilde]

Grevskapet Dublin mottar desidert flest utenlandske turister av alle fylker i Irland. Dette skyldes først og fremst Dublin bys status som Irlands største by og dens transportknutepunkt. Dublin er også Irlands mest populære reisemål for innenlandske turister. Ifølge Fáilte Ireland mottok Dublin i 2017 nesten 6 millioner utenlandske turister, og i underkant av 1,5 millioner innenlandske turister. De fleste av Irlands internasjonale flyvninger går gjennom Dublin lufthavn, og det store flertallet av passasjerfergene legger til i Dublin havn. I 2019 la havnen også til rette for 158 årlige ankomster av cruiseskip. Reiselivsnæringen i fylket er verdt omtrent 2,3 milliarder euro per år.[25][26]

Fra og med 2019 er 4 av de 10 beste turistattraksjonene i Irland lokalisert i Dublin. Guinness Storehouse ved St. James's Gate er Irlands mest besøkte turistattraksjon, og har mottatt 1,7 millioner besøkende i 2019. I tillegg inneholder Dublin også Dublin Zoo, Book of Kells og St Patrick's Cathedral. Andre populære attraksjonene er National Gallery of Ireland, National Botanic Gardens, National Museum of Ireland og Irish Museum of Modern Art, som alle mottar over en halv million besøkende hvert år.[27]

Rekreasjon kan man finne i flere av de flotte parkene som Phoenix Park eller St.Stephens Green. Men også utenfor byen Dublin finnes det flotte områder som på halvøyen Howth hvor man finner den seks kilometer lange turstien Cliff Path Loop. Klippe-stien går langs en spektakulære kystlinje med klipper, flotte utsiktspunkter og utsikt til Baily fyret.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Forhistorisk ganggrav ved Tibradden
De norrøne kongeriket Dublin og de andre norrøne bystatene på 900-tallet.

De eldste registrerte innbyggerne i dagens Dublin slo seg ned langs munningen av elven Liffey. Restene av fem fiskefeller av tre ble oppdaget nær Spencer Dock i 2007. Disse fellene var formet for å fange innkommende fisk ved høyvann og kunne hentes opp ved lavvann. Steinøkser med tynne blader ble brukt til å lage fellene, og radiokarbondatering plasserer dem i steinalderen i sen mesolitisk tid (ca. 6.100–5.700 f.Kr.).[28]

Norrøne nordboere kom fra øyene nord for Skottland og noen direkte fra Norge kom seilende i sine langskip på midten av 800-tallet. Innerst i Dublinbukta fant de et godt sted for å sine skip. Her begde de en bosetning som med tiden skulle utvikle seg til byen Dublin. Stedet ble en handelsstasjon og de fraktet varer til og fra over Irskesjøen. Over tid blandet de seg med de innfødte i området og ble norrøn-gælere. De drev både handel og angrep ulike steder i Irland og de britiske øyer, og videre til Frankrike og Spania. Det hadde vært en slavehandel over Irskesjøen som nordboerne overtok og under deres styre ble Dublin det største slavemarkedet i vestlige Europa.[29] De innførte også pengeøkonomi. Irene var splittet i mange småkongedømmer som kjempet mot hverandre, og tidvis mot nordboerne, og nordboerne selv drev både krig mot ulike irske stammer og var i allianser med andre. Mens nordboerne var formidable til sjøs, hadde de ikke det antallet som irene kunne mobilsere om de samlet seg mot en bestemt fiende. Kongedømmet Dublin med deres norrøne herskere ble forvist fra regionen i 902. Dublin ble erobret av Máel Sechnaill mac Domnaill, som hadde status som overkonge over Irland, i 980, og som skal ha satt fri gisler og slaver av irsk herkomst.[30][31] Dublin ble igjen beseiret av Máel Sechnaill i 988 og tvunget til å akseptere Brehon-loven og betale skatt til den irske overkongen.[32] Påfølgende nederlag i hendene på Brian Boru, en annen overkonge, i 999 og, mest kjent, i slaget ved Clontarf i 1014, ble det norrøne Dublin redusert til en status som mindre rike.[33]

Thomas FitzGeralds angrep på Dublin-Castle

I 1170 ble Diarmaid Mac Murchadha, den avsatte kongen av Leinster, og hans normanniske allierte enige om å erobre Dublin etter et krigsråd i Waterford. De unngikk den avskjærende hæren til overkongen Ruaidrí Ua Conchobair ved å marsjere gjennom Wicklowfjellene, og ankom utenfor Dublins bymurer i slutten av september.[34] Kongen av Dublin, norrøn-gæliske Ascall mac Ragnaill, møtte Mac Murchada for forhandlinger; men mens samtalene pågikk, stormet normannerne, ledet av de Miles de Cogan og Raymond FitzGerald, Dublins murer og overveldet forsvarerne, og tvang mac Ragnaill til å flykte til Nordøyene (som antagelig betyr Orknøyene).[35] Separate forsøk på å gjenerobre Dublin ble lansert av både Ua Conchobair og Ascall mac Ragnaill i 1171, som begge mislyktes, og sistnevnte ble henrettet av normannere, noe som markerte slutten på den norrøne innflytelsen i Irland.[36]

Den autoriteten over Irland som etablert av den anglo-normanniske kong Henrik II gikk gradvis tapt under fornyet irsk motstand fra 1200-tallet og utover som ettertiden har gitt betegnelsen «den gæliske gjenoppblomstringen».[37][38] Engelsk makt ble så betydelig redusert at engelske lover og skikker tidlig på 1500-tallet ble begrenset til et lite område rundt Dublin kjent som «The Pale». Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare, mislykkede opprør i 1535 gjenopptok de engelske Tudor-monarkenes interesse for Irland, og Henrik VIII utropte kongeriket Irland i 1542, med Dublin som hovedstad, men underlagt England. I løpet av de neste 60 årene spredte Tudor-erobringen seg til hvert hjørne av øya, som ble fullstendig underkastet i 1603.

Henry Grattan

Til tross for harde straffelover og ugunstige handelsrestriksjoner som ble pålagt Irland, blomstret Dublin på 1700-tallet. De georgianske bygningene som fremdeles definerer mye av Dublins arkitektoniske landskap den dag i dag, ble for det meste bygget over en 50-årsperiode som spenner fra rundt 1750 til 1800.[39][40] Organer som Wide Streets Commission (bokstavelig «de brede gaters kommisjon») omformet byen fullstendig, og raserte det meste av middelalderens Dublin i prosessen.[41] Under opplysningstiden ble straffelovene gradvis opphevet og medlemmer av den protestantiske herredømmet (Ascendancy) begynte å betrakte seg selv som borgere av en særskilt irsk nasjon.[42] Det irske patiotiske partiet, ledet av Henry Grattan, agiterte for større selvstyre fra Storbritannia, noe som ble oppnådd under grunnloven av 1782.[43] Disse frihetene viste seg å være kortvarige, ettersom det irske parlamentet ble avskaffet under Unionsloven av 1800 som ble vedtatt i London og som innlemmet Irland i Storbritannia. Dublin mistet sin politiske status som hovedstad og gikk inn i en markant nedgang gjennom hele 1800-tallet, noe som førte til omfattende krav om å oppheve unionen.[44]

Selv om Dublin en gang var den andre byen i det britiske imperiet,[45] var Dublin på slutten av 1800-tallet en av de fattigste byene i Europa. Byen hadde de verste boligforholdene i hele Storbritannia, og overbefolkning, sykdom og underernæring var utbredt i Dublin sentrum. I 1901 rapporterte avisen The Irish Times at sykdoms- og dødelighetsraten i Calcutta under utbruddet av byllepest i 1897 sammenlignet «gunstig med Dublin for øyeblikket».[46]De fleste av over- og middelklassens innbyggere i Dublin hadde flyttet til rikere forsteder, og de storslåtte georgianske hjemmene på 1700-tallet ble omgjort i store mengder til slumkvarterer. I 1911 bodde over 20 000 familier i Dublin i ettromsleiligheter som de leide av velstående utleiere.[47] Henrietta Street var spesielt beryktet for tettheten av leiegårdene, med 845 mennesker som bodde på gaten i 1911, blant dem 19 familier – totalt 109 personer – som bodde i bare ett hus.[48]

Utbrente bygninger i Balbriggan i september 1920 under den irske uavhengighetskrigen

Etter tiår med politisk uro, så Irland ut til å være på randen av borgerkrig som et resultat av krisen ved mangelen på hjemmestyre (Home Rule, det vil si irsk selvstyre). Dublin var i overveldende grad for irsk hjemmestyre. Unionistiske partier (som agiterte for å beholde den britiske unionen) hadde prestert dårlig i grevskapet Dublin siden 1870-tallet, noe som førte til at den irske samtidshistorikeren W.E.H. Lecky konkluderte med at «Ulster-unionisme er den eneste formen for irsk unionisme som sannsynligvis vil utgjøre en seriøs politisk kraft».[49] I motsetning til sine kolleger i nordlige Irland, var de «sørlige unionister» en klar minoritet i resten av Irland, og som sådan var de mye mer villige til å samarbeide med Irish Parliamentary Party (IPP) for å unngå deling av Irland i en nordlig og en sørlig del. Etter den anglo-irske traktaten, fordømte Belfast-unionisten Dawson Bates den provisoriske regjeringen i den nye irske fristaten.[50]

Spørsmålet om hjemmestyre ble satt på vent på grunn av utbruddet av første verdenskrig, men skulle aldri bli tatt opp igjen som en serie feiltrinn av den britiske regjeringen, som å henrette lederne for påskeopprøret i 1916 og vernepliktskrisen i 1918 da britene forsøkte å innkalle irer til den britiske hæren som en del av krigsinnsatsen. Opposisjonen ble ledet av fagforeninger, irske nasjonalistpartier og romersk-katolske biskoper og prester. En vernepliktslov ble vedtatt, men ble aldri satt i kraft; ingen i Irland ble innkalt til den britiske hæren.[51] Irish Parliamentary Party ble nesten utslettet av Sinn Féin i stortingsvalget i 1918,[52] og etter en kort uavhengighetskrig ble 26 av Irlands 32 grevskaper løsrevet fra Storbritannia i desember 1922, med Dublin som ble hovedstaden i den irske fristaten, og senere republikken Irland.[53]

Samuel Beckett-broen som symbol på det morderne Dublin

Fra 1960-tallet og framover utvidet Dublin by kraftig på grunn av byfornyelsesarbeid og bygging av store forsteder som Tallaght, Coolock og Ballymun, hvor både de landlige og urbane fattige i grevskapet Dublin ble bosatt i nyere statsbygde innkvartering.[54] Dublin var drivkraften bak Irlands oppgangsperiode som har blitt kalt for «Den keltiske tiger», en epoke med rask økonomisk vekst som startet på begynnelsen av 1990-tallet (om enn etterfulgte av en nedgangsperiode). I sterk kontrast til begynnelsen av 1900-tallet gikk Dublin inn i 2000-tallet som en av Europas rikeste byer, og tiltrekker seg turister, innvandrere og investeringer fra hele verden.[55]

Administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Siden 1994 har ikke grevskapet hatt noen administrativ funksjon. Det året ble området delt i fire grevskapsdistrikter, som har samme status som et administrativt grevskap.

Navn Sted Status Areal: km² Befolkning: 2011[56]
Dublin sentrum city 114,99 (12,6 %) 527612
Dun Laoghaire-Rathdown sørøst grevskapsdistrikt 127,31 (13,9 %) 206261
Fingal nord grevskapsdistrikt 448,07 (49,1 %) 273991
South Dublin sørvest grevskapsdistrikt 222,74 (24,4 %) 265205

Byer og landsbyer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Baile Átha Cliath / Dublin», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Revision to the Irish NUTS2 and NUTS3 regions», Central Statistics Office. Arkivert fra https://www.cso.ie/en/methods/revnuts23/ originalen] den 13. november 2018.
  3. ^ «FP005 Components of Population Change 2016 to 2022», Central Statistics Office. 23. juni 2022
  4. ^ «Settlements – Dublin City and suburbs (2016 Census)», Central Statistics Office. Arkivert fra originalen den 13. november 2018.
  5. ^ Your Swords: An Emerging City : Strategic Vision 2035, Fingal County Council
  6. ^ «DCOVID-19 14-day epidemiology reports- June 2021», HSE. Arckivert fra originalen den 30. juni 2021
  7. ^ «Dublin Ranks 2nd Lowest for Government Capital Spending», Dublin Chamber of Commerce. Arkivert fra originalen den 26. juni 2021.
  8. ^ «Dublin», Online Etymology Dictionary
  9. ^ Tambling, Jeremy (2017): The Palgrave Handbook of Literature and the City. Palgrave Macmillan. ISBN 978-1137549105; s. 98.
  10. ^ Donnelly, Joseph (2000): «Dublin (Baile Átha Cliath): A Brief Guide», Iall.org
  11. ^ Mac Giolla Easpaig, Dónall (2009): «Ireland’s heritage of geographical names», Wiener Schriften zur Geographie und Kartographie, 18, s. 79–85
  12. ^ Curtis, Edmund (1908): «The English and Ostmen in Ireland», The English Historical Review 23(90), s. 209-219
  13. ^ «Coastal Walks», Fingal County Council
  14. ^ «Bullock and Sandycove Harbours Draft Masterplan» (PDF), DLRCoCo. Arkivert fra originalen (PDF) den 11. november 2020.
  15. ^ «Naul Village Local Area Plan», Fingal County Council, 2002. Arkivert fra originalen den 22. juli 2011
  16. ^ «Kippure», MountainViews Online Database
  17. ^ «National Forestry Inventory, Third Cycle 2017» (PDF), DAFM. Arkivert fra originalen (PDF) den 27. november 2020
  18. ^ «Protected Sites in Ireland», NPWS
  19. ^ «Geology of County Dublin» (PDF), GSI
  20. ^ Dun Laoghaire Rathdown County Council (2009): Did You Know...? Forgotten Aspects of our Local Heritage. Dublin: Dun Laoghaire Rathdown County Council. ISBN 978-0-9557829-2-3; s. 10.
  21. ^ East coast – Knockbane (Hill), Lambay Island, MountainViews.ie. Height: 126m OS 1:50k Mapsheet: 43 Grid Reference: O31600 51000
  22. ^ Connolly, Colleen (12. november 2014): «What the Heck Are Wallabies Doing in Ireland?», Smithsonianmag.com
  23. ^ Joyce, Patrick Weston (1923): «Ireland's Eye», Irish Local Names Explained, via Library Ireland
  24. ^ North Bull Island, Ramsar Sites Information Service
  25. ^ «Cruise Liners». Dublin Port (på engelsk). Besøkt 30. april 2024. 
  26. ^ «Revealed: The Irish counties most (and least) visited by tourists». Irish Independent (på engelsk). 22. august 2018. Besøkt 30. april 2024. 
  27. ^ «Fáilte Ireland». 
  28. ^ «Dublin, The Prehistoric City», Irish archaeology. 17. mai 2011
  29. ^ Rodriguez, Junius P. (1997): The Historical encyclopedia of world slavery, bind 1; ABC-CLIO
  30. ^ Downham, Clare (2008): Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ivarr to A.D. 1014, Dunedin Academic Press, s. 51–52 & 190
  31. ^ Hudson, Benjamin (2005): Viking Pirates and Christian Princes: Dynasty, Religion, and Empire in the North Atlantic, Oxford University Press, ISBN 978-0195162370; kapitlene "Óláf Sihtricson"; "Máel Sechnaill"
  32. ^ Stair na hÉireann, History of Ireland. Stair na hEireann. 10. juli 2017
  33. ^ Downham, Clare (2005): «The Battle of Clontarf in Irish history and legend», History Ireland 13(5)
  34. ^ Martin (2008), s. 76
  35. ^ Downham (2013), s. 157, n. 1.
  36. ^ Duffy, Seán (1992): «Irishmen and Islesmen in the Kingdoms of Dublin and Man, 1052-1171», Ériu 43, s. 93-133
  37. ^ «Gaelic Revival (Early 1300s onwards)», Walkingireland.com
  38. ^ «Expressions: 1300-1500», Exploring Celtic Civilizations
  39. ^ «Exploring Georgian Dublin» Arkivert 1. august 2023 hos Wayback Machine., Dublin City Council 12. august 2016
  40. ^ «The best Georgian buildings in Dublin», Visit Dublin
  41. ^ Sheridan, Edel (2001): «Designing the Capital City», Brady, Joseph; Simms, Anngret, red.: Dublin Through Space & Time. Four Courts Press. ISBN 978-1-85182-641-4; s. 112
  42. ^ Crosbie, Barry (2012): Irish Imperial Networks Migration, Social Communication and Exchange in Nineteenth-Century India, Cambridge University Press, ISBN 0-521-11937-5; s. 78
  43. ^ Bartlett, Thomas (2010): Ireland: A History, Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 9780521197205; s. 188
  44. ^ Sullivan, A.M. (1900): «Loyal National Repeal Association», Story of Ireland. Via Library Ireland
  45. ^ Morse, Sidney Edwards; Morse, Jedidiah (1824): A New System of Geography, Ancient and Modern (nyutgivelse 2018 ved Forgotten Books), s. 177
  46. ^ «Suburban and urban housing in the twentieth century» (PDF), Dublin City University. 19. april 2011
  47. ^ Harrison, Bernice (6. august 2011): «Back to the slums of old Dublin – and not a whiff of Celtic mist», The Irish Times
  48. ^ «Dublin – Poverty and Health», Ireland in the early 20th century. National Archives of Ireland
  49. ^ Jackson, Alvin (1989): The Failure of Unionism in Dublin, 1900, Irish Historical Studies. Cambridge University Press. 26 (104): 377–395. doi:10.1017/S0021121400010129. JSTOR 30008694. S2CID 153472872.
  50. ^ Ó Beacháin, Donnacha (juli/august 2015): «The dog that didn't bark: Southern unionism in pre- and post-revolutionary Ireland», History Ireland 4(23)
  51. ^ «The Hay Plan & Conscription In Ireland During WW1», Dave Hennessy
  52. ^ Joe Connell, Joe (november/desember 2018): «100 years ago: The 1918 general election», History Ireland 6(26)
  53. ^ «The Irish Election of 1918», ARK. Arkivert fra originalen den 24. august 2006.
  54. ^ Oram, Hugh (7. august 2015): An Irishman's Diary on Tallaght's journey from village to city. The Irish Times
  55. ^ Battel, Róisín Ní Mháille (2003): Ireland's "Celtic Tiger" Economy, Science, Technology, & Human Values. Sage Publications. 28(1): 93–111. doi:10.1177/0162243902238497. JSTOR 1558024. S2CID 154660919
  56. ^ «Statistical tables. Census 2011 – Town and Country» (PDF), Central Statistics Office, s. 26–27.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dun Laoghaire Rathdown County Council (2009): Did You Know...? Forgotten Aspects of our Local Heritage. Dublin: Dun Laoghaire Rathdown County Council. ISBN 978-0-9557829-2-3.
  • Downham, Clare (2013): «Living on the Edge: Scandinavian Dublin in the Twelfth Century», No Horns on Their Helmets? Essays on the Insular Viking-Age. Celtic, Anglo-Saxon, and Scandinavian Studies. Aberdeen: Centre for Anglo-Saxon Studies and The Centre for Celtic Studies, University of Aberdeen. pp. 157–178. ISBN 978-0-9557720-1-6. ISSN 2051-6509.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Dublin (grevskap) hos Wikivoyage

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dublin_(grevskap)&oldid=24687945»