Dorothea von Medem
| Dorothea von Medem | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. feb. 1761[1] Mežotne | ||
| Død | 20. aug. 1821[1] (60 år) Löbichau | ||
| Beskjeftigelse | Salongvertinne | ||
| Ektefelle | Peter von Biron[2] | ||
| Partner(e) | Charles-Maurice de Talleyrand | ||
| Far | Johann Friedrich von Medem | ||
| Mor | Louise Charlotte von Manteuffel Szoege | ||
| Søsken | Elisa von der Recke | ||
| Barn | Pauline von Sagan Wilhelmine von Sagan Dorothea von Sagan Joanna Biron | ||
| Gravlagt | Żagań | ||
Anna Charlotte Dorothea von Medem (født 3. februar 1761 i Mesoten -Mežotne i det senere Latvia, død 20. august 1821 i Löbichau i Thüringen) var en baltisk adelsdame, gift hertuginne av Kurland og Semgallen, politisk aktiv og populær salongvertinne.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun var datter av den kurlandske riksgreve Georg Johann Friedrich von Medem (1722–1785) og hustru Luise Charlotte von Manteuffel gen. Szoege (1732–1763).[3] Hun var halvsøster til forfatterinnen Elisa von der Recke.[4]
Hertuginne
[rediger | rediger kilde]Den 6. november 1779 giftet hun seg i Mitau med den kurlandske hertugen Peter von Biron, og ble dermed hans tredje kone.[5]
Dorothea var politisk aktiv og utførte flere diplomatiske utenlandsoppdrag for Kurland og ektemannen.[6] Hun deltok i selskapslivet i Warszawa og Berlin, frigjorde seg omsider fra ektemannen og hadde utenomekteskapelige kjærlighetsaffærer.[7] I 1794 kjøpte hun godset Löbichau i Altenburger Land, tilbrakte somrene her og inviterte diktere, filosofer, slektninger og venner til samvær.
Hennes salonger i Löbichao ble etterhvert kjent som Musenhof der Herzogin von Kurland.[8] His innbød hun diktere, filosofer, slekt og venner. Også hennes eldre stedøster Elisa von der Recke oppholdt seg sammen med Christoph August Tiedge flere ganger i Löbichau. Tsar Alexander I av Russland, Friedrich Wilhelm III, Napoleon I, Talleyrand, Metternich, Goethe, Schiller og andre personligheter kjent hertuginnen personlig.
Da ektemannen overga Kurland til Russland i 1795, ble paret separert. Fem år senere var hun enke, men giftet seg ikke igjen. Hun holdt seg dog med elskere, deriblant den finsk-svenske hoffmannen Gustaf Mauritz Armfelt.
Etter at hennes yngste datter Dorothea – vel en uekte datter av grev Alexander Batowski, som hertug Peter imidlertid hadde anerkjent som sitt barn – i 1809 hadde giftet seg med grev Edmond de Talleyrand-Périgord, en nevø av def franske utenriksminister Charles-Maurice de Talleyrand, levdee Dorothea av Kurland regelmessig i Paris i perioden 1809-1812, og hadde en intensiv relasjon med Talleyrand.[9] Under hans innflytelse vendte hennes tidlige beundring for Napoleon seg til en sterk motstand.
I 1814 reiste hun til Wienerkongressen, der hun traff Charles-Maurice de Talleyrand igjen.
Hun døde i Löbichau i 1821. Liket ble senere flyttet til familiegravstedet i Sagan.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p71155.htm#i711542, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biron, Anna Charlotte Dorothea, Hzgn. v. Kurland, geb. Gfn. v. Medem, bbl.digital.de. Besøkt 20. desember 2015 Arkivert 2015-12-22, hos Wayback Machine.
- ^ Dorothea, deutsche-biographide.de. Besøkt 20. desember 2015
- ^ List of Dukes of Courland, royaltombs.dk. Besøkt 20. desember 2015
- ^ Dorothea Anna, Allgemeine Deutsche Biographie, 1877, de. wikisource.org. Besøkt 20. desember 2015
- ^ «The salon of duchess Dorothea of Courland, burg.posterstein.de. Besøkt 20. desember 2015». Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015.
- ^ Ein kleines Schloss im Zentrum Europas, kulturerbethueringen.wordpress.com. Besøkt 20. desember 2015
- ^ Anna Charlotte Dorothea, Duchess of Courland, britishmuseum.org. Besøkt 20. desember 2015