Dmitrij Utkin
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
| Dmitrij Utkin | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 11. juni 1970 Asbest | ||
| Død | 23. aug. 2023[1][2] (53 år) Kuzjenkino | ||
| Beskjeftigelse | Arméoffiser | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (1970–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen) Russland (1991–2023)[3] | ||
| Gravlagt | Det føderale militære minnegravsted[4] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Tapperhetsordenen (ukjent)
Helt av Den russiske føderasjon (ukjent) Helt av Folkerepublikken Luhansk (ukjent) 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2021) 4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (ukjent) Order of Courage (ukjent) | ||
Dmitrij Valerjevitsj Utkin (russisk: Дмитрий Валерьевич Уткин, født 1970, antatt død 23. august 2023 i Tver Oblast) er en russisk paramilitær med bakgrunn fra spesialstyrkene (Spetsnaz) i GRU, hvor han tjenestegjorde som oberstløytnant.[5] Han påstås å ha grunnlagt Wagnergruppen med sitt eget kallesignal, Wagner.[6][7][8][9][10] Utkin har mottatt fire tapperhetsmedaljer fra Russland.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Dmitrij Utkin ble født i en jødisk familie i Sibir i byen Asbest i Sverdlovsk oblast, den gang Russiske SFSR i Sovjetunionen.[11][12]
Han giftet seg med Elena Sjtjejerbinina, men paret skiltes tidlig på 2000-tallet.[13]
Politiske synspunkter
[rediger | rediger kilde]Den Latvia-baserte avisa Meduza påstår at Utkin hadde sympati for Nazityskland, og den britiske avisa NationalWorld mente at han var nynazist. I 2021 dukket det opp bilder av Utkin som angivelig viste Waffen-SS-krage og tatoveringer av Reichsadlerørnen på halsen og på brystet.[14][15][16].[trenger bedre kilde]
I tillegg har flere fremtredende medlemmer av Wagner-gruppen blitt fotografert eller registrert i naziuniformer eller deltatt i rekonstruksjoner av hendelser under andre verdenskrig[17]
Militær karriere
[rediger | rediger kilde]Russland og Det slaviske korps
[rediger | rediger kilde]Utkin tjenestegjorde som sjef for for 700. SPETSNAZ-gruppe underlagt 2. spetsnazbrigade tilhørende Hoveddirektoratet for generalstaben i Russland (GRU), stasjonert i Petsjory i Pskov oblast, fram til 2013.[18][19] Etter å ha trukket seg fra denne tjenesten sluttet han seg til Det slaviske korps, og kjempet for Syrias president Bashar al-Assad under borgerkrigen i Syria i 2013, men vendte senere tilbake til Moskva.[20]
Sanksjoner på grunn av Wagnergruppens virksomhet
[rediger | rediger kilde]I juni 2017 innførte USA sanksjoner mot Utkin som utpekt leder for Wagnergruppen.[21] I desember 2021 innførte Rådet for Den europeiske union restriksjoner for Utkin og en rekke andre personer som hadde med Wagnergruppen å gjøre.[22] Utkin ble tilagt ansvar for «alvorlge brudd [mot menneskelige rettigheter] begått av denne gruppen, blant annet tortur og utenoomrettslife henrettelser, og drap».[23][24]
Han ble ilagt sanksjoner av styresmaktene i New Zealand[25] og Storbritannia i samband medf Russlands invasjon av Ukraina.[26]
Dmitrij Utkin omkom den 23. august 2023 i en flystyrt over Tver oblast på vei fra Moskva til Sankt Petersburg.[27]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ BBC Online, «Wagner chief Yevgeny Prigozhin presumed dead after Russia plane crash», utgitt 24. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Jerusalem Post, «Wagner Group chief among passengers on crashed plane near Moscow», utgitt 24. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Along the sanctioned persons: UTKIN, Dmitry Valerievich», besøkt 26. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ meduza.io[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dettmer, Jamie. «Mercenary Says Kremlin's Wagner Group Recruiting Inexperienced Fighters». Besøkt 7. april 2021.
- ^ Sukhankin, Sergej. «Russian PMCs in the Syrian Civil War: From Slavonic Corps to Wagner Group and Beyond». Besøkt 7. april 2021.
- ^ «Wagner, shadowy Russian military group, 'fighting in Libya'». Besøkt 7. april 2021.
- ^ Rabin, Alexander. «Diplomacy and Dividends: Who Really Controls the Wagner Grup». Besøkt 7. april 2021.
- ^ Rondeaux, Candace. «Tracing Wagner's Roots». Besøkt 7. april 2021.
- ^ Rondeaux, Candace. «Forward Operations: From Deir Ezzor to Donbas and Back Again». Besøkt 7. april 2021.
- ^ «Уткин Дмитрий Валерьевич».
- ^ «СБУ назвала всех "вагнеровцев" на фото с Путиным в Кремле». Arkivert fra originalen 27. mars 2022. Besøkt 29. april 2022.
- ^ Zubov, Gennadij. «WSJ: США пригрозили санкциями российскому союзнику в Ливии Хафтару за захват нефтяных месторождений бойцами "ЧВК Вагнера"». Besøkt 7. april 2021.
- ^ Tunis, Samer al-Atrush. «Russia's Wagner mercenaries calls the shots in fight for control of Libya». The Times (på engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 23. mars 2022.
- ^ «Путин принимал в Кремле командира российских наемников. Что о нем известно?». Besøkt 1. mars 2022.
- ^ «The secretive Russian mercenaries 'ordered to kill' Ukraine's president». Besøkt 1. mars 2022.
- ^ «Neonacizmas Rusijos samdinių tarpe1språk=lt».
- ^ «Они сражались за Пальмиру». Besøkt 7. april 2021.
- ^ «"Фонтанка» нашла двух российских наемников, подозреваемых в убийстве дезертира в Сирии. Один из них служил в спецназе с главой ЧВК «Вагнер"». Besøkt 7. april 2021.
- ^ «Путин принимал в Кремле командира российских наемников. Что о нем известно?». Besøkt 7. april 2021.
- ^ «США ввели санкции против ЧВК "Вагнер"». RIA Novosti (på russisk). 20. juni 2017. Besøkt 28. januar 2023.
- ^ «EU slaps sanctions on Russian mercenary group Wagner». POLITICO. 13. desember 2021. Besøkt 28. januar 2023.
- ^ «EU slaps sanctions on Russian mercenary group Wagner». POLITICO (på engelsk). 13. desember 2021. Arkivert fra originalen 13. desember 2021. Besøkt 15. desember 2021.
- ^ «EUR-Lex - 32021R2195 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. mai 2022. Besøkt 15. desember 2021.
- ^ «Russia Sanctions Regulations 2022». New Zealand Legislation. Arkivert fra originalen 28. november 2022. Besøkt 11. februar 2023.
- ^ «Consolidated list of financial sanctions targets in the UK» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 14. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
- ^ «JUST NU: Prigozjins privatjet i krasch – alla ombord döda». www.expressen.se (på svensk). 23. august 2023. Besøkt 23. august 2023.