Hopp til innhold

Diapsider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Diapsider
Hodeskallen av en planteetende dinosaur, Omeisaurus, med diapsidenes to åpninger bak øynene
Nomenklatur
Diapsida
Populærnavn
Diapsider
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
Økologi
Antall arter: Over 14600 nålevende
Habitat: for det meste terrestrisk, men noen er knyttet til ferskvann eller er marine
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Diapsider er en underklasse av krypdyrene der skalletaket har to åpninger bak øyet. Gruppen omfatter alle eller nesten alle nålevende krypdyr og i tillegg fugler, og en rekke utdødde grupper, blant annet fiskeøgler, svaneøgler og dinosaurer.

Anatomi

[rediger | rediger kilde]
Diapsider har to hull bak hver øyeåpning. Forkortelser: p = pannebeinet, po = postorbitalknokkelen, sq = tinningbeinet (squamosum), j = kinnbeinet (jugale), qj = quadratojugale (sammenvokst med bakhodebeinet hos pattedyr) og q = quadratum, (stigbøylen hos pattedyr).

For å få plass til kraftige tyggemuskeler har diapsidene bak hvert øye to åpninger i skalletaket, den øverste mellom issebeinet, postorbitalknoklen og tinningbeinet (squamosum), den nedre mellom kinnbeinet (jugale), quadratojugale (en del av bakhodebeinet og tinningbeinet.[1] På denne måten kan tyggemusklene ha plass til å bevege seg bak de to kinnbuene, og det tillater kjeven å gape mye høyere enn med en skalle uten ekstra åpninger. Denne formen for hodeskalle kalles «diapsid» (lat. to buer), i motsetning til «anapsid», slik som hodeskallen til primitive krypdyr.

Et annet karaktertrekk er at diapsidene har relativt lange underarmsknokler (radius og ulna) i forhold til overarmsknokkel humerus.[2]

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

Diapsidene oppsto i karbon, og stammer fra de primitive urreptilene. De fleste krypdyr i denne perioden var relativt små med lave, flate hodeskaller.[1] De første diapsidene fulgte også denne trenden. De levde som raske firfisleaktige dyr i skyggen av panserpadder, urreptiler og pattedyrliknende krypdyr fram til tidsepoken trias.[2] Da utviklet det seg en serie grupper med mange forskjellige former. Tre utviklingslinjer dominerte:

Hodeskellen til skjellkrypdyr mangler den nederste kinnbuen.
Den nederste åpningen i hodeskallen til fiskeøgler og svaneøgler er tilbakedannet
  • Skjellkrypdyr og broøgler utviklet små, raske former, som så ut som (og trolig levde som) firfisler. Nesten alle nålevende krypdyr tilhører denne tallrike gruppen.
  • Marine grupper som fiskeøgler, svaneøgler og placodonter utvilket seg til å leve i havet. Mange av dem kunne bli ekstremt store, slik som monsterøglen på Svalbard.[3] Hos disse gruppene ble den nederste av de to skalleåpningene lukket. Denne formen for hodeskalle kalles ofte for euryapsid.
  • Arcosaurer (herskerkrypdyr) omfatter de storvokste landlevende gruppene, krokodiller, flyveøgler og dinosaurer og deres slektninger. I løpet trias ble dette den dominerende dyregruppen, og fortsatt å være det helt fram til overgangen mellom kritt og Paleocen. Fugler, som er dinosaurenes etterkommere, tilhører denne gruppen.

Nålevende diapsider er en ekstremt mangfoldig og tallrik gruppe. Det er mer enn 14600 diapsidearter i live, hvorav omtrent halvparten er fugler, og en tredel er slanger.

Systematikk

[rediger | rediger kilde]
Hodeskallen til broøgler viser diapsidenes to åpninger bak øyet

Diapsidene ble i utgangspunktet regnet som en av fire underklasser av krypdyr. Underklassene bygget på forskjellige arangemanger for åpninger i skalletaket: Ingen (Anapsida), en lavt på sidene (Synapsida), en høyt på sidene (Euryapsida) og to åpninger (Diapsida).[1] Etterhvert som moderne systematiske metoder (fylogenetikk) har kommet til, har dette systemet blitt sterkt modifisert. Synapsider omfatter også nålevende pattedyr, og de pattedyrliknende krypdyrene blir ikke sett på som virkelige krypdyr. Euryapsider er en kunstig samling av forskjellige grupper som alle har mistet den nedre åpningen i skalletaket. En del studier antyder at dette er tilfelle med skilpaddene også, slik at også de kan regnes med til diapsidene.

Klassifiseringen av diapsider er vanskelig, siden det er en gammel linje med mange former. Særlig er klassifiseringen av de tidlige gruppene stadig i endring.

Formell klassifisering

[rediger | rediger kilde]
  • Underklasse DIAPSIDA

Kladistisk klassifisering

[rediger | rediger kilde]
Diapsida
|--Araeoscelida †
|-?Sphodrosaurus †
|-?Palacrodon †
|-?Omphalosaurus †
`--+--Avicephala †
    `--Neodiapsida 
          |--Apsisaurus †
          `--Eosuchia
                 |-?Younginiformes †
                 `--+-?Claudiosaurus †
                       |-?Ichthyopterygia †
                       |-?Plesiosauria †
                       `--Sauria
                              |-?Thalattosauriformes †
                              |--Lepidosauromorpha (Broøgle og skjellkrypdyr)
                              `--Archosauria (Krokodiller, flyveøgler, dinosaurer og fugler)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Romer, A.S. (1949): The Vertebrate Body. W.B. Saunders, Philadelphia. (2. utg. 1955; 3. utg. 1962; 4. utg. 1970)
  2. ^ a b Benton, Michael J. (1. november 2004). Vertebrate Palaeontology (Third utg.). Blackwell Publishing. s. 455 pp. ISBN 0632056371/978-0632056378 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). Arkivert fra originalen . Besøkt 29. mars 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. oktober 2008. Besøkt 29. mars 2011. 
  3. ^ [1][død lenke]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Hodeskalle av falsk gavial (Tomistoma schlegeli)
    Hodeskalle av falsk gavial (Tomistoma schlegeli)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diapsider&oldid=23611934»