Hopp til innhold

Det var en gang et menneske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det var en gang et menneske
orig. Il était une fois… l'homme
Generell informasjon
SjangerBarneserie, eventyrserie, historisk tv-serie, pedagogisk tv
Prod.landFrankrike
Sendeår1978
Sesonger1
Episoder26
SpråkFransk
Bak kamera
Skaper(e)Albert Barillé
RegiAlbert Barillé
MusikkMichel Legrand, Yasuo Sugiyama
Prod.selskapProcidis
Sending
Periode19781978
TV-kanalFrance Régions 3 (30. september 1978)[1]
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Det var en gang et menneske (orig. Il était une fois l'homme) er en fransk animasjons-TV-serie fra 1978. Serien var på 26 episoder og ble regissert av Albert Barillé, som også er kjent som skaperen av TV-serien om Colargol. Serien omhandler verdenshistorien, sett med barneøyne.

Versjonen med norsk tale har stemmene til Unni Bernhoft, Trond Brænne, Helge Reiss, Sverre Anker Ousdal, Sverre Holm, Rolf Just Nilsen, Henrik Scheele, Lasse Kolstad, Mari Maurstad, Linn Stokke og med Anne Lie Nymoen som forteller.

Den ble vist på NRK første gang på høsten 1978[2] og har gått i reprise flere ganger på 1980[3] og 1990-tallet. Både NRK og en rekke andre europeiske kringkastingsselskaper bidro økonomisk til produksjonen.[4]

Serien er utgitt på DVD i Norge to ganger: Først som 4 enkelstående volumer med 6 episoder hver, deretter som et bokssett på 6 disker med 4 episoder hver (høsten 2006). Imidlertid er ingen av disse DVD-utgavene komplette, ettersom episodene "Vikingtiden" og "Det var en gang... jorden" ikke er inkludert. I tillegg er episoden Islams erobringer kortet ned til halv lengde. De to manglende episodene kan sees som ekstramateriale på disk 6 av bokssettet med oppfølgerserien Det var en gang... livet (hvor episoden "Vikingtiden" inkluderes under sin danske tittel "Vikingerne").

Personene

[rediger | rediger kilde]

Serien inneholder en rekke faste skikkelser, som går igjen fra episode til episode:

  • Mester, «den kloke gamle mannen», som representerer framskrittet og de nye idéene. Han er utstyrt med et langt skjegg som inneholder det meste av tidens oppfinnelser. Noen ganger blir det markert, mest som et komisk innslag, at han også har fremtidens nyvinninger klare i skjegget sitt. Han spiller rollen som universalgeniet Leonardo da Vinci, og som Kublai-khan. Han dør tre ganger i serien. Dødsfallet hans kjennetegner gjerne en umulig historisk situasjon, som ikke har noen framtid. Disse er Neandertaler-episoden, og som lege under Ludvig XIV. Han blir i tillegg halshugget under Terrorveldet i 1793.
  • Stein, hovedpersonen og overhode for den snille familien. Han representerer mannen i gata, og stiller seg noen ganger avvisende til de teknologiske nyvinningene. Arbeider gjerne sammen med Mester trass i dette. Han blir drept to ganger i serien, første gang av Aleksander den store, og andre gang i rollen som Vikinghøvding (forøvrig den eneste gangen han har en rolle med høyere rang).
  • Stine, kona eller kjæresten til Stein. Hun står som representant for den typiske kvinnen/husmora i verdenshistorien. Gjennom henne følger vi også til en viss grad en utvikling i synet på kvinnene. Hennes største øyeblikk i serien er under stormen på Bastillen, der hun fører folkemassene i Paris.
  • Ståle, sønnen i den snille familien. Han står noen ganger som læregutt for Mester. Andre ganger følger vi ham fra barneår til moden alder, og i disse tilfellene glir han over i Stein-karakteren.
  • Vesle-Stine, søsteren til Ståle, vekselvis lillesøster eller storesøster. Den arketypiske ungjenta, som noen ganger brukes for å fremstille ulike skikker knyttet til frieri og giftermål.
  • Lillebror, god venn av Stein, rødhåret og sterk. Forholdet dem imellom minner om forholdet mellom Asterix og Obelix. Lillebror står for mye av seriens komikk, knyttet til kombinasjonen av styrke og vett. Sammen med Stein deltar han i en rekke kriger gjennom historien. Han har en sønn, som gjerne kalles Småen, en god venn av Ståle. Kona hans er venninne av Stine. Lillebrors rolle er oftest vaktmann eller soldat, og i fredstid smed.
  • Brutulf, seriens hovedskurk. Han blir ofte satt i roller som slavedriver, offiser, bilbølle, eller forretningsmann med uedle hensikter. Han låner trekk til hunnerkongen Attila. På hverdagsplanet blir han utkonkurrert av Stein når han skal fri til Stine, og blir slått ned av Lillebror minst en gang per episode. Graden av skurkaktig framferd veksler fra episode til episode. Han er derfor med på gledesdansen etter februarrevolusjonen. Han er for eksempel også på kolonienes side i den amerikanske revolusjonen.
  • Sleipulf, liten og rødhåret, gjerne ansatt hos Brutulf, som han tiltaler som «sjef» fra steinalderen og helt fram til siste episode. De er vekselvis venner og fiender. Sleipulf får gjerne Brutulf opp i vanskelige situasjoner, og fungerer ofte som komisk avbrekk.
  • Årstelleren har ikke noe navn, men er en teller med et par øyne, som er plassert i det ene hjørnet av skjermen. Denne blander seg stort sett bare når Mester glemmer seg og går «ut av sin samtid».

Episodene

[rediger | rediger kilde]
  1. Jorda blir skapt - om utviklingen av livet før menneskene
  2. Neandertalerne
  3. Cro-Magnon-mennesket
  4. De fruktbare dalene - Fokuset på fremveksten av jordbruket også på det gamle Egypt, Babylonia og Israel
  5. De første imperiene - om perserriket, assyria og andre fra 2000 f.kr og frem til 500 f. kr.
  6. Perikles' tidsalder
  7. Den romerske freden - Den handler faktisk om Julius Cæsars tid før den romerske freden hendte.
  8. Islams erobringer
  9. Karolingerne
  10. Vikingtiden
  11. Katedralbyggerne - Fokuserer på middelalderen og korstogene
  12. Marco Polos reiser
  13. Hundreårskrigen
  14. Renessansen i Italia
  15. Spanias gullalder
  16. England under dronning Elizabeth I - mest på reisene til Francis Drake.
  17. Den nederlandske gullalderen
  18. Solkongen
  19. Peter den store
  20. Opplysningstida
  21. Amerika - På den nye verden mellom 1492 og den amerikanske borgerkrigen
  22. Den franske revolusjonen
  23. Folket våkner - på midten av det 19-århundret.
  24. Belle Époque - på det siste tiåret av det 19. århundret og frem til den første verdenskrig
  25. De glade årene - Om de glade 20-årene, den store depresjonen og den andre verdenskrig
  26. Det var en gang... jorden - Fra etterkrigstiden og videre, inkludert Barillés fremtidsvisjoner frem til år 2150.

Historiesyn

[rediger | rediger kilde]

Historiesynet kan regnes som positivistisk. Fortelleren legger stor vekt på framskrittet og den teknologiske utviklingen. Sosialhistorisk kan man ane at fortellerløpet bygger opp mot, og kulminerer i den franske revolusjonen. Klassekamp-perspektivet er understøttet i mange ulike deler av serien.

Historiefortellingen er også klart eurosentrisk, og med tiden svært orientert rundt Frankrike. De siste fire episodene gjenforteller i stor grad fransk historie, eller verdenshistorien sett fra et fransk ståsted.

Vignetten gir et kort riss av verdenshistorien, og underbygger det grunnleggende historiesynet. Mennesket (Stein) går hele tida framover gjennom ulike historiske faser, men stanser når middelalderen kommer. Fra og med den industrielle revolusjonen kjører han raskere og raskere, med tog, bil, fly og romrakett. Vignetten rundes av med at jorda går under (noe som kanskje understreker den fatalistiske holdningen folk hadde i 1970-årene og under den kalde krigen).

Musikken til vignetten er en sammentrekning av Toccata og fuge i D-moll av Johann Sebastian Bach.

Oppfølgere

[rediger | rediger kilde]

På 80-, 90- og 2000-tallet laget Barillé flere oppfølgere til serien, blant annet Det var en gang - verdensrommet (1982) og 'Eventyret om kroppen vår (1987, kalt Det var en gang... livet på den senere norske DVD-utgaven). Science-fiction-serien Det var en gang - verdensrommet ble ikke vist på NRK (som heller ikke bidro økonomisk til denne serien), men den gikk i Norge på TV2 på 90-tallet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Il Etait Une Fois... L'Homme». Planète Jeunesse. 
  2. ^ VG - TV-program (2.9.1978)
  3. ^ VG - TV i dag (28.11.1981)
  4. ^ Aftenposten Radio/TV bilag (1.9.1978, s.8)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata