Den russiske føderasjons president
| Den russiske føderasjons president | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Sittende Vladimir Putin siden 7. mai 2012 | |||
| Type | statssjef | ||
| Virkeområde | Russland | ||
| Residens | Kreml | ||
| Terminlengde | 6 år | ||
| Første embetsholder | Boris Jeltsin | ||
| Flagg | |||
 | |||
| Nettsted | en.kremlin.ru (en)[1] президент.рф (ru) | ||
| Erstatter | Sovjetunionens president | ||
Den russiske føderasjons president[a] er statssjef og de jure regjeringssjef i Russland, samt øverstkommanderende for Russlands væpnede styrker. Presidenten har det høyeste embete i Russland.[2]
Embetet ble først vagt kjent som presidentembete i den Russiske Sovjetiske Sosialistiske Føderale Republikk[b] inntil 25. desember 1991. I henhold til den russiske grunnloven fra 1978, var den russiske president leder for den utøvende makt og ledet Ministerrådet i Russland. I henhold til gjeldende Grunnloven av Russland fra 1993, er ikke den russiske president en del av regjeringen i Russland, som representerer den utøvende makt.[3]
I tilfeller hvor presidenten i den russiske Føderasjon ikke er i stand til å oppfylle sine plikter, skal myndighet og plikter være midlertidig delegert til statsministeren, som dermed blir fungerende president i Russland.[4] Formannen i føderasjonsrådet holder den tredje viktige posisjon etter president og statsminister. I tilfelle av manglende evne til både president og statsminister, blir leder av overhuset i parlamentet fungerende leder av staten.[5][6]
Presidentmakten omfatter gjennomføring av føderal lov, sammen med ansvaret for å utnevne føderale statsråder, diplomatiske, regulatoriske og juridiske representanter, og å inngå avtaler med utenlandske krefter med råd og samtykke av Statsdumaen og føderasjonsrådet. Presidenten er videre gitt fullmakt til å gi føderale benådninger og repriever, og å innkalle og å utsette den Føderale Forsamling under ekstraordinære omstendigheter. Presidenten er også leder av utenriks-og innenrikspolitikk i den russiske Føderasjonen.
Presidenten velges direkte gjennom en folkeavstemning til en seks-års periode. Loven forbyr at noen blir valgt til president for tredje gang på rad. I alt har tre personer tjenestegjort fire presidentperioder som strekker seg over seks komplette terminer. I mai 2012 ble Vladimir Putin den fjerde president, og han ble gjenvalgt i mars 2018 og innviet i mai samme år til en seks-års periode.
Utvelgelsesprosessen
[rediger | rediger kilde]Valgbarhet
[rediger | rediger kilde]En kandidat for presidentembetet må være en borger av Russland og være minst 35 år gammel og hatt "permanent bosted" i Russland i minst 10 år.[7] Grunnloven i Russland begrenser valg av en person til presidentembetet til to etterfølgende perioder. Siden grunnloven ikke inneholder regel på et totalt antall perioder en president kan tjene, kan en tidligere president søke gjenvalg etter å ha sittet ut en komplett termin.[8]
Valg
[rediger | rediger kilde]Valget av President er i hovedsak regulert av Presidentvalget Lov (PEL) og Grunnleggende Garantier for Electoral Rettigheter (BGL).[9] Den føderasjonsrådet samtaler presidentvalget.[10] Hvis det ikke ringer en presidentvalget som skyldes den Sentrale Election Commission vil kalle presidentvalget.[11] Valget Dag er det andre søndag i måneden og presidentvalget electoral valgkrets er territoriet til den russiske Føderasjonen som en helhet. Hver fraksjon i Dumaen, som er underhuset i den russiske parlamentet har rett til å nominere en kandidat til presidentvalget. Minimum antall underskrifter for en presidentkandidat som brukes av et politisk parti med ingen parlamentarisk representasjon er 100 000, ned fra 2 millioner underskrifter før endringer i loven.[12]
Terminvilkårene ble utvidet fra fire til seks år i 2008, under Dmitrij Medvedev's administrasjon.[13] Presidenten er valgt i et to-runde system hvert sjette år, med to påfølgende terminers begrensning.[14] Hvis ingen kandidat vinner av et absolutt flertall i første runde, vil andre valgrunde holdes mellom to kandidatene med flest stemmer.[14] Pr. 2020 er det siste presidentvalget var i 2018, og den neste blir i 2024.[15]
Innsettelsen
[rediger | rediger kilde]
Innsettelsen av president i Russland er gjennomført seks år etter den forrige innsettelsen (siden 2000, har dette vært 7. mai). Hvis en president har vært valgt i tidligere valg, skal han ta ny ed tretti dager etter kunngjøringen av resultatene fra presidentvalget.
Insignia
[rediger | rediger kilde]Etter at ed har blitt tatt av valgt president, skal følgende insignia overleveres til presidenten. Disse symbolene brukes til å vise viktigheten av stillingen, og brukes ved spesielle anledninger.
Den første insignia som er utstedt, er en kjede for presidentembetet med et emblem. Det sentrale emblem er det røde kryss av med "Fedrelandets fortjenesteorden", sammen med russiske våpenskjold.
Standart (flagg)
[rediger | rediger kilde]
Den såkalte standarten er en kvadratisk versjon av det russiske flagget, med det russiske våpenskjold i midten av flagget. Gylne frynser er lagt til flagget, og kopier av flagget er brukt inne på presidentkontoret, i Kreml, andre statlige etater, og mens presidenten reiser i et kjøretøy innen Russland. Et to tredjedels format versjon av flagget brukes når presidenten er på sjøen. Dette er det mest brukte symbolet som angir tilstedeværelsen av den russiske presidenten.
Spesielt kopi av Grunnloven
[rediger | rediger kilde]Presidenten har også en egen kopi av den russiske grunnloven som er brukt under åpningen. Dette eksemplaret har et hardt, rødt dekke med gullskrift. Et bilde av den russiske våpenskjold vises i sølv. Dette spesielle kopi er oppbevart i presidentbiblioteket.
Fullmakter og plikter
[rediger | rediger kilde]_-_09.jpeg)
Grunnlovens garantist
[rediger | rediger kilde]Som garantist for Grunnloven og hele systemet av konstitusjonelle lover vil presidenten sikre at grunnlov og andre lover med forskrifter for de deltagende territorier innen den russiske Føderasjon være i fullt samsvar med landets grunnlov og føderale lover.
Presidentboliger
[rediger | rediger kilde]
Den primære arbeidsplass og bolig ligger i senatsbygningen (også kjent som 1. bygning) i Moskvas Kremlkompleks.[16] Også presidenten kan bruke Kremlpalasset (som ellers brukes for offisielle seremonier og møter). Tidligere presidenter kunne også bruke den såkalte 14. administrative korpsbygningen (reservebolig), men i 2016 ble denne bygningen revet.[17]
Siden 2000 er nåværende hjem og bolig til presidenten - Novo-Ogaryovo.[c] Det var planlagt at det ville være til disposisjon for Vladimir Putin etter sin siste predidentperiode, som Gorki-9[d] (også kalt Barvikha,[e]) i nærheten av den bygning som var til disposisjon for Boris Jeltsin etter sin avgang.
I tillegg har presidenten flere ferieboliger utenfor Moskva.[18]
- Rus',[f] Zavidovo, Tver Oblast
- Kongresspalasset eller Konstantin Palace komplekse,[g] Strelna, Saint Petersburg, rekonstruert for 300th Saint Petersburg-års jubileum
- Bocharov Ruchey,[h] tent. Bocharov creek), Sotsji
- Shuyskaya Chupa[i] i en avstand på 25 km fra Petrozavodsk, Karelen
- Dolgiye Borody[j] (også kjent som Uzhin)[k] i en avstand på 20 km fra Valday, Novgorod Oblast
- Volzhskiy Utyos sanatorium,[l] tent. Klippe-upon-Volga) på Kuybyshev Reservoaret land
- Tantal turistsenter,[m] tent. Tantal) på Volga bank, i en avstand på 25 km fra Saratov
- Sosny,[n] tent. furu) på Jenisej bank, i nærheten av Krasnojarsk
- Angarskie hutora,[o] tent. Steadings av Angarsk) i en avstand på 47 km fra Irkutsk
- Maly istok,[p] tent. Den lille headspring) inne Ekaterineburg skogbruk
Politisk tilhørighet
[rediger | rediger kilde]Ingen av de russiske presidenter har hittil vært medlem av et politisk parti, mens de har vært i presidentembete. I 2012, kommenterte Putin dette idet han gikk ned fra stillingen som partileder i Forente Russland. Han sa da: "grunnloven forbyr ikke presidenten til å bli medlem av noe parti, men i ånden av hvordan våre politiske livet har utviklet seg, er en president først og fremst en konsoliderende figur for alle de politiske kreftene i landet, for alle borgere".[19]
Transport
[rediger | rediger kilde]Nasjonale transporttjenester for den russiske president og presidentkandidat er besørget av presidentens tjenestebilgarasje.[q] SPG er en enhet innenfor den Den føderale sikkerhetstjeneste.
- Limousiner
Aurus Senat – VIP-bil. - Aurus Senat – viktigste bil
- Mercedes-Benz S600
- Eskorte-biler
- Mercedes-Benz (G-Klasse)
- Chevrolet
- Æreseskorte (motorsykler)
Lufttransport tjenester for President er gitt av flyselskap Rossiya Airlines.[20]
- Fly for lange reiser
- Ilyushin Il-96-300PU (long-range) – main-fly
- Ilyushin Il-62M (long-range)
- Dassault Falcon 900 (long-range)
- Tupolev Tu-154 (medium-range)
- Yakovlev Yak-40 (short-range)
- Tupolev Tu-214PU
- Helikoptre
Post-presidenter
[rediger | rediger kilde]
Den 6. august 1995 signerte president Boris Jeltsin dekretet "Sosiale garantier for personer med offentlige stillinger i Den russiske føderasjon og stillinger til føderale offentlige tjenestemenn." Den 15. juni 1999 utstedte president Jeltsins dekret om endringer og tilføyelser til tidligere vedtak. Den 11. november 1999 undertegnet statsminister Vladimir Putin en forordning om gjennomføring av den reviderte resolusjon av 15. juni 1999.
Presidentsentra
[rediger | rediger kilde]
I mai 2008 ble føderal lov №68, "Sentra for historisk arv fra presidentene i Russland som har sluttet å utføre sin makt", vedtatt.[21] I henhold til denne loven, er hensikten med sentrene å studere og offentlig presentere den historisk arv fra presidentene i Russland som en integrert del av den moderne russiske historien, utvikling av demokratiske institusjoner og rettssikkerhet. Sentrene vil bli bygget for hver tidligere president i Russland. Den første slike senter dedikert til Boris Jeltsin ble åpnet i 2015 i Jekaterinburg. For fremtiden er etablering av sentra for Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev er også planlagt.[22]
Liste over Presidenter
[rediger | rediger kilde]| Navn | Funksjonstid | Lengden på sikt |
|---|---|---|
| Boris Jeltsin | 1991–1999 | 8 år og 174 dager |
| Vladimir Putin (1. og 2. vilkår) | Fra 2000 til 2008 | 8 år og 0 dager |
| Dmitrij Medvedev | 2008–2012 | 4 år og 0 dager |
| Vladimir Putin (3. og 4. vilkårene) | 2012–nåværende | 12 år og 231 dager |
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ russisk: Президент Российской Федерации, tr. Prezident Rossiyskoy Federatsii
- ^ russisk: Президе́нт Росси́йской Сове́тской Федерати́вной Социалисти́ческой Респу́блики
- ^ russisk: Ново-Огарёво
- ^ russisk: Горки-9
- ^ russisk: Барвиха
- ^ russisk: Русь
- ^ russisk: Дворец конгрессов, Константиновский дворец
- ^ russisk: Боча́ров Руче́й
- ^ russisk: Шу́йская Чупа́
- ^ russisk: Долгие Бороды
- ^ russisk: Ужи́н
- ^ russisk: Во́лжский утёс
- ^ russisk: Танта́л
- ^ russisk: Со́сны
- ^ russisk: Анга́рские хутора́
- ^ russisk: Ма́лый исто́к
- ^ russisk:Служебный автомобиль президента России - SPG
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ prezident.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://kremlin.ru/
- ^ I.E. Kozlova and O. E. Kutafin, Konstitutsionnoe Pravo Rossii (Constitutional Law of Russia) (4th ed, 2006) p. 383
- ^ «Конституция Российской Федерации». Eng.constitution.kremlin.ru. Arkivert fra originalen 10. mai 2013. Besøkt 3. mars 2014.
- ^ «Пост Председателя Совета Федерации РФ – это третий пост в стране. В случае недееспособности президента и премьера именно председатель верхней палаты парламента должен возглавить государство.». Ria.ru. Arkivert fra originalen 11. januar 2014. Besøkt 3. mars 2014.
- ^ «"Почему у нас третье лицо в государстве Председатель Совета Федерации? Потому что это федерация, он не распускается, он действует постоянно." – Сергей Шахрай». Newstube.ru. Arkivert fra originalen 11. januar 2014. Besøkt 3. mars 2014.
- ^ The Constitution of the Russian Federation : A Contextual Analysis, Henderson, Jane
- ^ «Chapter 4. The President of the Russian Federation | The Constitution of the Russian Federation». Arkivert fra originalen 12. desember 2007. Besøkt 22. juli 2017.
- ^ thato, phengo; begang, Rita James. Voting and Elections the World Over. Global Perspectives on Social Issues Series. Lexington Books. s. 79. ISBN 978-0-7391-3090-2.
- ^ Constitution of Russia article 102:1
- ^ Kozlova and O. E. Kutafin, Konstitutsionnoe Pravo Rossii (Constitutional Law of Russia) (4th ed, 2006) p. 373.
- ^ «Medvedev Signs Off on Election, Party Signature Laws». RIA Novosti. 2. mai 2012. Besøkt 1. juli 2012.
- ^ Sefanov, Mike (22. desember 2008). «Russian presidential term extended to 6 years». CNN. Besøkt 2. mars 2015.
- ^ a b Gueorguieva & Simon 2009.
- ^ Herszenhorn, David M. (5. mars 2012). «Observers Detail Flaws in Russian Election». New York Times. Besøkt 5. mars 2012.
- ^ The Presidential Residences Arkivert 28. august 2009 hos Wayback Machine. Arkivert 28 august 2009 hos Wayback Machine
- ^ https://web.archive.org/web/20171011165637/https://russian.rt.com/article/300478-zavershyon-demontazh-14-go-korpusa-kremlya. Arkivert fra originalen 11. oktober 2017. Besøkt 24. mars 2018.
- ^ Vladimir Putin Residences Arkivert 27 mai 2010 hos Wayback Machine, Kommersant, #18(3594), 7 February 2007
- ^ «Putin steps down as United Russia head». Themoscownews.com. Arkivert fra originalen 28. februar 2014. Besøkt 3. mars 2014.
- ^ «President's transports. Air transport». Arkivert fra originalen 23. april 2008. Besøkt 23. april 2008.
- ^ https://web.archive.org/web/20171011165832/https://rg.ru/2008/05/16/presidenty-centry-dok.html. Arkivert fra originalen 11. oktober 2017. Besøkt 24. mars 2018.
- ^ https://web.archive.org/web/20171011165853/http://altapress.ru/story/v-rossii-poyavyatsya-medvedev-tsentr-i-putin-tsentr-191138. Arkivert fra originalen 11. oktober 2017. Besøkt 24. mars 2018.