Hopp til innhold

Den gamle mannen og havet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den gamle mannen og havet
orig. The Old Man and the Sea
Forfatter(e)Ernest Hemingway
SpråkAmerikansk-engelsk
Tilblivelse1958
ForlagGyldendal Norsk Forlag
Oversetter(e)Leo Strøm (1952)
Sider98
OCLC232125095

Den gamle mannen og havet (engelsk The Old Man and the Sea) er en roman av den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway, utgitt i 1952.

Romanen ble skrevet på Cuba året før og ble en stor suksess med en gang den kom ut. Boken kom ut etter en litterær nedgangstid for forfatteren, mellom 1940 og 1952, og var det litterære verket som avgjorde at Hemingway fikk Nobelprisen i litteratur i 1954.[1] Romanen var det siste store verket han ga ut i sin levetid, på tross av at planen var at romanen skulle være første boken i en serie kalt The Sea Book.

Den gamle mannen og havet handler om fiskeren Santiago, som etter 84 dager uten fiskelykke bestemmer seg for at nå skal han få fisk, uansett hva dette vil koste. Hvis han ikke klarer dette, må han begynne å innse at han er for gammel og må overlate fisking til de yngre mennene. Dette er ikke et godt liv for en fisker. Alle i landsbyen har mistet troen på ham, utenom en gutt som kommer til å bli meget viktig for ham. I sitt siste og 85. forsøk får han sitt livs fangst, den største fisken han noen gang har fått. I timer kjemper han med å få fisken hjem, samtidig som han må hindre at den blir spist av haier.

I Norge ble romanen første gang utgitt i 1952 på Gyldendal Norsk Forlag i Leo Strøms oversettelse.[2] Romanen ble gitt ut samme år som den engelske originalutgaven.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «The Nobel Prize in Literature 1954», Nobelprize.org. Lest 22. desember 2015.
  2. ^ Hemingway, Ernest (1899-1961) (1952). Den gamle mannen og havet. Oslo: Gyldendal.