De østerrikske Nederlandene

Nederlandenes historie
1384 - 1494 De burgundiske Nederlandene		Fyrstbispe- dømmet Liège Fyrsteabbediet Stavelot- Malmedy Hertugdømmet Bouillon o.a.
1477 1556 De sytten nederlandske provinser (Den burgundiske rikskrets)
1556 1795 De spanske Nederlandene
1581 1795 De forente Nederlandene	Sørlige Nederlandene
	De østerrikske Nederlandene (De nederlandske statene)
1795 - 1806 Den bataviske republikk	1795 1804 Den første franske republikk
Kongeriket Holland
1804 1815 Det første franske keiserdømme
1815 1830 Det forente nederlandske kongedømme		Stor-hertugdømmet Luxemburg
1830 idag Nederland	1830 idag Belgia	Luxemburg

Kart over De østerrikske Nederland i 1786

De østerrikske Nederlandene bestod fra 1714 til 1795 i områdene av dagens Belgia og Luxembourg. Etter den spanske arvefølgekrig (1701–1714) tilfalt De spanske Nederlandene den østerrikske grenen av huset Habsburg. Områdene forble hos Østerrike frem til de ble invadert av franske revolusjonstropper i 1795, hvorpå de ble en del av Den første franske republikk.

De østerrikske Nederlandene bestod av de følgende territorier:

• hertugdømmet Brabant,
• hertugdømmet Limburg,
• hertugdømmet Luxemburg (Luxembourg),
• en del av hertugdømmet Geldern,
• fyrstegrevskapet Flandern (Vlaanderen),
• fyrstegrevskapet Hennegau (Hainaut),
• grevskapet Namur,
• herskapet Mecheln (Mechelen),
• herskapet Dornick (Tournai).

Det var den regjerende østerrikske erkehertug(inn)en som til enhver tid var monark over disse områdene. Forvaltningen var i praksis overlatt til en stattholder.

Stattholderne var

• 1716–1724: Eugene av Savoia,
• 1724–1741: Maria Elisabet av Østerrike
• 1741–1744: Fredrik August av Harrach-Rohrau
• 1744–1780: Maria Anna av Østerrike (bare 1744) og Karl Alexander av Lothringen
• 1780–1781: Georg av Starhemberg
• 1781–1793: Marie Christine av Østerrike og Albert av Sachsen
• 1793–1794: Karl Ludvig av Østerrike