Hopp til innhold

Danevirke Museum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Danevirke Museum
PlasseringDannewerk
Åpnet1990
Kart
Danevirke Museum
54°28′59″N 9°29′54″Ø
AdresseOchsenweg 5, 24867 Dannewerk
Nettstedhttp://www.danevirkemuseum.de/

Danevirke Museum (tysk Danewerkmuseum) er et museum i grenseland mellom Danmark og Tyskland. Museet ligger ca seks kilometer sørvest for byen Schleswig i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Museet viser dels historien til forsvarsvollen Danevirkes, dels Sydslesvigs historie  fra 1864 til i dag. Museet åpnet i 1990.

Danevirke Museum har sine lokaler i den gamle Danevirkegården fra 1836. Gården ligger ved det som danskene kaller Hærveien og som tyskere kaller Okseveien, og som her passerte gjennom den danske forsvarsvollen Danevirke. I husets to etasjer og et tilbygget anneks vises Danevirkes historikk fra vikingtiden fram til den Dansk-tyske krigen (1864). Overetasjen er egnet til Sydslesvigs historikk fra 1864 til i dag. Museets utstillingstekster er på dansk og tysk. Museet samarbeider med museene  i Hedeby og Gottorp. Danevirke Museum besøkes årlig av cirka 20000 personer, det eies og drives av Südschleswigscher Verein (dansk Sydslesvigsk Forening) med sete i Flensburg.

Interiørbilder

[rediger | rediger kilde]

Arkeologisk park

[rediger | rediger kilde]

I tilslutning til museet ligger en arkeologisk park som blant annet inneholder Danevirkes hovedvoll med restene etter ”Valdemarsmuren”. Den opprinnelig cirka fire kilometer lange og fem meter høye Valdemarsmuren ble bygd omkring 1170 under Valdemar den store. På sin tid var det den sterkeste festningen nord for Alpene. Etter en kort spasertur når man «Skans 14», en av 27 skanser som ble anlagt i samband med den dansk-tyske krigen i 1864. Direkte inntil museet ble det i perioden 2009-2014 utført arkeologiske utgrävningar av danske og tyske arkeologer. Blant annet fant man hovedporten i vollen, hvor Hærveien passerte og som ble kalt «Wieglesdor». En fikk også bekreftet teorier om at Danevirke allerede eksisterte på 400-tallet.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]