Hopp til innhold

Dadaisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Det menneskelige øye og en fisk», tusjtegning og kollasj av Johannes Baargeld fra 1920.

Dadaisme, eller dada (av fransk småbarnsspråk dadagyngehest», «kjepphest», var en kulturell bevegelse som påvirket kunstnere og forfattere i tiden fra rundt første verdenskrig og utover første halvdel av 1900-tallet.[1]) Dadaistenes aktiviteter kom til uttrykk i billedkunst, lyrikk, litteratur, teater og grafisk design, og inkluderte manifester, offentlige markeringer, demonstrasjoner og publikasjoner.

Tyskeren Hugo Ball (1886-1927) var blant bevegelsens stiftere, og kjent for sine meningsløse nonsens-dikt.[2][3] Talking Heads gjorde bruk av Balls dikt «Gadji beri bimba» i låten «I Zimbra» på albumet Fear of Music.[4]

Dada var en nihilistisk og anti-estetisk bevegelse som oppsto som en samfunnskritisk aksjon mot det etablerte i Frankrike, Sveits og Tyskland under første verdenskrig. Både krigens redsler og forakten for det borgerlige samfunnet var viktige motivasjonsfaktorer for de dadaistiske kunstnerne. Dadaistene baserte sin virksomhet på planlagt irrasjonell adferd, anarki og kynisme, samt en avvisning av alle regler for skjønnhet og sosial organisasjon.

I Amerika etablerte det seg en krets av dadaister rundt galleriet til fotografen Alfred Stieglitz og på atelieret til ekteparet Louise og Walter Arensberg i New York. Man Ray og tilreisende europeere som Francis Picabia og Marcel Duchamp var sentrale størrelser i den amerikanske fløyen.

Det finnes ulike forklaringer til opphavet av navnet «dada». Noen mener det ikke har noen betydning overhodet, og slik viser til det dadaistiske budskapet om meningsløshet og irrasjonalitet. Andre påpeker at navnet på fransk kan bety «kjepphest» som uttalt av et barn, eller også «hobby» (c'est mon dada – det er min hobby).

Dada har påvirket senere avantgardistiske og samfunnskritiske bevegelser, som fluxus-bevegelsen, amerikansk popkunst og situasjonistene. Mange av dadaistene samarbeidet også med de beslektede surrealistene.

Noen kjente dadaister: André Breton, Francis Picabia, Marcel Duchamp, Man Ray, Tristan Tzara, Max Ernst, Guillaume Apollinaire og Kurt Schwitters (sistnevnte riktignok ofte oppfattet som en anti-dadaist).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon (2005-07): «dadaisme» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. oktober 2024 fra [1]
  2. ^ Hugo Balls lyrikk
  3. ^ Hugo Ball: «Karawane»
  4. ^ Aimee Ferrier: Exploring the dadaist roots of Talking Heads' classic track «I Zimbra», 3. desember 2023

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]