Claudia Goldin
Claudia Goldin | |||
---|---|---|---|
Født | 14. mai 1946 (78 år) New York[1] | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, universitetslærer | ||
Utdannet ved | University of Chicago (–1972) (akademisk grad: ph.d.) Cornell University | ||
Doktorgrads- veileder | Robert Fogel[2] Alfred E. Kahn Gary Becker | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences Econometric Society (1991–) (Fellow of the Econometric Society)[3] | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1987)[4]
Carolyn Shaw Bell Award (2005)[5] IZA Prize in Labor Economics (2016)[6] Distinguished Fellow of the American Economic Association Fellow of the Econometric Society (1991)[3] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Erwin Plein Nemmers Prize in Economics (2020)[7] Clarivate Citation Laureates (2020) (arbeidsområde: samfunnsøkonomi)[8] Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (2023)[9][10] 100 Women (2023)[11] | ||
Arbeidssted | Harvard University National Bureau of Economic Research[12] | ||
Fagfelt | Samfunnsøkonomi,[13] økonomisk historie,[13] utdannelseshistorie,[13] arbeidsmarked[13] | ||
Doktorgrads- studenter | |||
Nobels minnepris i økonomi 2023 |
Claudia Goldin (født 1946) er en amerikansk samfunnsøkonom. Hun er professor ved Harvard University. Hun ble i 2023 tildelt Nobels minnepris i økonomi for å ha «funnet nøkkelfaktorene bak kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet».[14]
I 1990 ble hun den første kvinnen som noensinne hadde fått fast stilling ved økonomisk institutt ved Harvard. Forskningen hennes har blant annet dekket områder som ulikhet, kvinners arbeidstilbud og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.
Goldin var en av de tidligste forskerne som studerte og dokumenterte økningen i økonomisk ulikhet. Ved å kombinere metodene fra arbeidsøkonomi og økonomisk historie identifiserte Goldin økende utdanning som en viktig for fallet i ulikhet i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig mener hun større forskjeller i utdanning har skylden for at denne trenden har blitt reversert.[trenger referanse]
Goldin har også studert kvinners endrete rolle i økonomien, og sett på hvordan trender som senere fødsel, økt utdanning og fremadskuende beslutningstaking har bidratt til at kvinner gikk inn i arbeidslivet utenfor hjemmet. Hun har tatt til orde for fleksibel arbeidstid som en måte å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn. Og hun påpekt at det er mulig at diskriminering på arbeidsplassen fører til at menn er redde for at yrkene de dominerer vil bli devaluert hvis kvinner kommer inn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.econometricsociety.org, besøkt 6. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim fellows ID claudia-goldin[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aeaweb.org, besøkt 23. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ legacy.iza.org, besøkt 2. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nemmers.northwestern.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ clarivate.com, besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Claudia Goldin Facts», Nobel Laureate API ID 1034, besøkt 9. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Pressrelease The Royal Swedish Academy of Sciences has decided to award the Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2023 toClaudia GoldinHarvard University», besøkt 9. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Claudia Goldin», verkets språk engelsk, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 10. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20181002093, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2023». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 9. oktober 2023.