Christopher Hitchens
| Christopher Hitchens | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Christopher Eric Hitchens 13. apr. 1949[1][2][3][4]  Portsmouth[5][6] | ||
| Død | 15. des. 2011[1][7][2][3] (62 år) Houston (USA)[8][6] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist,[9][10] skribent,[10] essayist,[9] selvbiograf, litteraturkritiker, statsviter[10] | ||
| Utdannet ved | University of Oxford (studieretning: PPE (universitetsstudium)) The Leys School Balliol College | ||
| Ektefelle | Eleni Meleagrou Carol Blue | ||
| Søsken | Peter Hitchens | ||
| Barn | Alexander Meleagrou-Hitchens | ||
| Parti | Socialist Workers Party (1967–1971) Labour Party (1965–1967) | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia (1949–) USA (2007–) | ||
| Morsmål | Engelsk, britisk-engelsk | ||
| Språk | Britisk-engelsk, engelsk[11][12] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Richard Dawkins Award (2011)
PEN/Diamonstein-Spielvogel Award for the Art of the Essay Lannan Literary Awards (1991) LennonOno Grant for Peace (2012) Emperor Has No Clothes Award (2007) Great Immigrants Award (2007)[13] | ||
| Periode | Ateisme | ||
| Viktige verk | Letters to a Young Contrarian, God Is Not Great, The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice, Mortality, Hitch-22, No One Left to Lie To, Hitchens' barberkniv | ||
| Påvirket av | George Orwell, Lev Trotskij, Thomas Paine, Thomas Jefferson, George Eliot, Vladimir Nabokov, Salman Rushdie, Colm Tóibín, Edward Said, Albert Camus | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Christopher Eric Hitchens (født 13. april 1949 i Portsmouth i England, død 15. desember 2011) var en britiskfødt forfatter, journalist og litteraturkritiker. Hitchens var spaltist i Vanity Fair, The Atlantic, The Nation, Slate og Free Inquiry; i tillegg bidro han også til andre publikasjoner og fikk jevnlig publisert artikler i The Wall Street Journal. Hans bror er den britiske journalisten Peter Hitchens.
Hitchens var kjent som en markert samfunnsdebattant og for sin ateisme, antiteisme, antifascisme og anti-monarkisme. I boken The Missionary Position kom han med sterk kritikk av Mor Teresa. Han har også kritisert Bill Clinton og Henry Kissinger, samtidig som han har hyllet andre forfattere, som blant andre Thomas Paine, Thomas Jefferson og George Orwell. Sistnevnte skrev han en bok om, med tittelen Why Orwell Matters. Han tar et oppgjør med religion i sin bok God is not Great: How Religion Poisons Everything (2007).[14]
Biografi
[rediger | rediger kilde]1949–1970: tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Christopher Hitchens ble født i Portsmouth som det eldste av to barn. Hitchens var sønn av Eric Ernest Hitchens, en britisk kommandør som gjorde seg bemerket i Royal Navy under andre verdenskrig. Hans mor, Yvonne Jean, jobbet også i marinen. De to traff hverandre under krigen i Skottland.[15] På grunn av farens karriere ble familien nødt til å flytte fra sted til sted, blant annet til Malta, hvor hans bror Peter ble født.[16]
Hans mor sa en gang følgende: «hvis det skal finnes en overklasse i dette landet, skal Christopher bli med i den».[17] Han ble derfor utdannet ved den private kostskolen Leys School i Cambridge, og tok senere en grad i PPE ved Balliol College, University of Oxford. I Hitchens memoarer, Hitch-22, beskriver han at han hadde enkelte homoseksuelle eksperimenter under internatskolen og på universitetet.[18] Hitchens ble svært inspirert av forfattere og bøker som blant annet Richard Llewellyns bok How Green Was My Valley, Arthur Koestlers bok Mørke midt på dagen, Fjodor Dostojevskijs bok Forbrytelse og straff, R. H. Tawneys kritikk i sin bok Religion and the Rise of Capitalism og særlig av forfatteren George Orwell.[15] Inspirert av sin sterke motstand mot vietnamkrigen, atomvåpen og rasisme ble Hitchens på 1960-tallet medlem av et politisk venstreparti. Han deltok også i flere politiske protester og bevegelser på 1960- og 70-tallet. Han ble medlem i det britiske Labour Party i 1965, men ble utvist i 1967 sammen med flere andre Labour-studenter, hovedsakelig fordi Hitchens kritiserte datidens statsminister Harold Wilson for støtten til krigen i Vietnam.[19] Hitchens ble inspirert av Peter Sedgwick og Victor Serge, og dannet en ideologisk interesse for trotskisme og anti-stalinisme.[15] Gjennom årene som student ble han flere ganger arrestert og angrepet i de mange politiske aktivitetene og protestene han deltok i.
Journalistikk i Storbritannia
[rediger | rediger kilde]Hitchens forlot Oxford med en tredjeklasses grad.[20] Hans første jobb var i Times Higher Education, hvor han skrev om samfunnsvitenskapelige emner. Hitchens har senere innrømmet at han hatet jobben og ble senere oppsagt. Han har uttalt «Jeg tror noen ganger at dersom jeg var god i den jobben, ville jeg fortsatt drevet med det».[21] Senere på 1970-tallet jobbet han i New Statesman, et politisk magasin for venstresiden, og ble venner med blant andre Martin Amis og Ian McEwan.
Først her fikk han sitt ry for å være en sterk venstreorientert debattant, etter sine svært aggressive utfall mot vietnamkrigen, Henry Kissinger og den katolske kirken. I 1973 døde Hitchens’ mor i Athen, men da Hitchens fløy ned, rapporterte han om den konstitusjonelle krisen som militærjuntaen befant seg i. Dette resulterte i et førstesideoppslag i New Statesman.[17]
Amerikansk karriere
[rediger | rediger kilde]Hitchens emigrerte til USA i 1981, etter at han hadde skrevet skrev svært kritisk om Ronald Reagan, George H.W. Bush og amerikansk utenrikspolitikk i Sør- og Sentral-Amerika for The Nation.[22][23] Han bodde også mange år i Kypros som utenrikskorrespondent.[24] Det var også her han traff sin første kone, Eleni Meleagrou, som han fikk to barn sammen med. Han ble «Contributing Editor» i Vanity Fair i 1992, og skrev over ti spalter hvert år. Hitchens forlot The Nation i 2002, da han hadde havnet i en dyp uenighet med kollegaer om Irak-krigen.
I mai 2007 kom han kraftig hard kritikk av den nylig avdøde pastoren og evangelisten Jerry Falwell som han blant annet kalte en bedrager, og uttalte videre at «Falwell har gjort stor skade på forholdet mellom Israel og USA ved å støtte opp om jødiske ekstremister på den okkuperte Vestbredden».[25] Han regnet seg opprinnelig som en marxist og trotskist, men begynte å bryte med den etablerte politiske venstreside etter det han kalte en «lunken reaksjon» fra vesten i kontroversen rundt Sataniske vers, samt venstresidens omfavnelse av Bill Clinton, og antikrigsbevegelsens motstand mot NATOs intervensjon i Bosnia og Hercegovina på 1990-tallet. Han ble senere en liberal hawk, og støttet George W. Bushs krig mot terror etter terroraksjonen den 11. september 2001.
Likevel definerte han seg aldri som konservativ, og begrunnet støtten til krigen som en solidarisk handling til blant andre kurderne i Irak, samt motstand til totalitarisme og religiøs fundamentalisme. Han gav også støtte til de danske karikaturtegnerne som avbildet Muhammed i Jyllands-Posten. Hitchens støttet også sin kollega Salman Rushdies kontroversielle bok, Sataniske Vers, og fordømte Ayatollah Khomeinis fatwā mot Rushdie.
Hitchens’ sterke religionsmotstand og hans svært direkte og konstruktive kritikk mot politikere ga ham innflytelse innenfor media, og politikk. I 2009 ble han plassert som nummer fjorten på Forbes' liste over «de 25 mest innflytelsesrike liberalere i amerikanske media».[26] I 2011 plasserte magasinet Time Hitchens som den åttende mest innflytelsesrike personen i verden.[27]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Hitchens ble amerikansk statsborger på sin 58-årsdag den 13. april 2007. I juni 2010 publiserte han sin selvbiografi, Hitch-22: A Memoir. Senere samme måned kunngjorde Hitchens, som var kjent for høyt alkoholinntak og røyking, at han hadde fått kreft i spiserøret og sannsynligvis hadde kort tid igjen å leve.[28] Hitchens døde 15. desember 2011 etter komplikasjoner av kreft, han ble 62 år.[29]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Som forfatter
[rediger | rediger kilde]- 2012 Mortality, Twelve, ISBN 1-4555-0275-8 / ISBN 978-1-4555-0275-2.
- 2011 Arguably: Essays by Christopher Hitchens, Twelve, ISBN 1-4555-0277-4 / ISBN 978-1-4555-0277-6
- 2010 Hitch-22: A Memoir, Hachette Book Group, ISBN 978-0-446-54033-9
- 2007 God is not Great: How Religion Poisons Everything. Twelve/Hachette Book Group USA/Warner Books, ISBN 0-446-57980-7
- 2006 Thomas Paine's "Rights of Man": A Biography. Books That Shook the World/Atlantic Books, ISBN 1-84354-513-6
- 2005 Thomas Jefferson: Author of America. Eminent Lives/Atlas Books/HarperCollins Publishers, ISBN 0-06-059896-4
- 2004 Love, Poverty, and War: Journeys and Essays. Thunder's Mouth, Nation Books, ISBN 1-56025-580-3
- 2003 A Long Short War: The Postponed Liberation of Iraq. Plume Books
- 2002 Why Orwell Matters, Basic Books (US)/UK edition as Orwell's Victory, Allen Lane/The Penguin Press.
- 2001 The Trial of Henry Kissinger. Verso.
- 2001 Letters to a Young Contrarian. Basic Books.
- 2000 Unacknowledged Legislation: Writers in the Public Sphere. Verso.
- 1999 No One Left to Lie To: The Triangulations of William Jefferson Clinton. Verso. Reissued as No One Left to Lie To: The Values of the Worst Family in 2000.
- 1995 The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice. Verso.
- 1993 For the Sake of Argument: Essays and Minority Reports. Verso.
- 1990 Blood, Class, and Nostalgia: Anglo-American Ironies. Farrar, Straus & Giroux. Gjenutgitt i 2004, med en ny introduksjon, som Blood, Class and Empire: The Enduring Anglo-American Relationship, Nation Books, ISBN 1-56025-592-7)
- 1990 The Monarchy. Chatto & Windus, 1990.
- 1988 Prepared for the Worst: Selected Essays and Minority Reports. Hill and Wang (US)/Chatto and Windus (UK).
- 1987 Imperial Spoils: The Curious Case of the Elgin Marbles. Chatto and Windus (UK)/Hill and Wang (1988 US) / 1997 UK Verso edition as The Elgin Marbles: Should They Be Returned to Greece? (Published with essays by Robert Browning and Graham Binns).
- 1984 Cyprus. Quartet, (revised editions as Hostage to History: Cyprus from the Ottomans to Kissinger, 1989 (Farrar, Straus & Giroux) and 1997 (Verso)).
Som medforfatter, medredaktør eller redaktør
[rediger | rediger kilde]- 2007 The Portable Atheist: Essential Readings for the Non-Believer. Perseus Publishing. ISBN 9780306816086
- 1994 International Territory: The United Nations, 1945-1995 (med Adam Bartos). Verso.
- 1994 When Borders Bleed: The Struggle of the Kurds (med Ed Kashi). Pantheon Books.
- 1988 Blaming the Victims: Spurious Scholarship and the Palestinian Question (bidragsyter; medredaktør med Edward Said). Verso, ISBN 0-86091-887-4. Genutgivelse, 2001.
- 1976 Callaghan, The Road to Number Ten (med Peter Kellner). Cassell, ISBN 0-304-29768-2
Multimedia
[rediger | rediger kilde]- «The Four Horsemen. Discussions with Richard Dawkins». Med Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Daniel C. Dennett og Sam Harris 30. september 2007.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029303, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2220008, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 125355, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 12. november 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vanity Fair, «In Memoriam: Christopher Hitchens, 1949–2011», besøkt 13. februar 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b http://data.bnf.fr/12096520/christopher_hitchens/; Autorités BnF; besøksdato: 12. november 2016.
- ^ a b c https://portal.dnb.de/opac.htm?method=simpleSearch&cqlMode=true&query=idn%3D124425763; Gemeinsame Normdatei; besøksdato: 12. november 2016.
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12096520r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12096520r.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 16425571, Wikidata Q16744133
- ^ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tore Gjerstad (12. november 2007). «Hitchens guide til galaksen». Dagbladet. Besøkt 28. august 2011.
- ^ a b c John Walsh (28. mai 2010). «Hitch-22: A memoir by Christopher Hitchens» (på engelsk). The Independent. Besøkt 28. mai 2010.
- ^ Christopher Hitchens In Depth. Book TV. 2. september 2007.
- ^ a b Lynn Barber (14. april 2002). «Look who's talking» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 1. april 2016.
- ^ Geoffery Levy (6. mars 2010). «So Who Were the Two Tory Ministers Who Had Gay Flings with Christopher Hitchens at Oxford?» (på engelsk). Daily Mail. Besøkt 30. mai 2010.
- ^ Christopher Hitchens (25. april 2005). «Long Live Labor — Why I'm for Tony Blair» (på engelsk). Slate. Besøkt 1. april 2016.
- ^ Alexander Linklater (mai 2008). «Cover Story: 'Christopher Hitchens'» (på engelsk). Prospect Magazine. Arkivert fra originalen 18. desember 2008. Besøkt 1. april 2016.
- ^ «Christopher Hitchens Explains Why You Should Quit Your Job». YouTube. Besøkt 16. desember 2011.
- ^ Brian Lamb (17. oktober 1993). «For the Sake of Argument by Christopher Hitchens» (på engelsk). Booknotes. Arkivert fra originalen 10. mars 2002. Besøkt 1. april 2016.
- ^ Meryl Gordon (19. april 1999). «The Boy Can't Help It» (på engelsk). New York. Besøkt 1. april 2016.
- ^ «At the Rom: Three New Commandments» (på engelsk). Shedoesthecity. 30. april 2009. Besøkt 1. april 2016.
- ^ «Christopher Hitchens on Jerry Falwell». YouTube (på engelsk). CNN. 16. mai 2007. Besøkt 7. mai 2011.
- ^ «The 25 Most Influential Liberals In The US Media» (på engelsk). Forbes. 22. januar 2009. Besøkt 23. november 2009.
- ^ «The 2011 TIME 100 Poll Results» (på engelsk). Time. Arkivert fra originalen 27. oktober 2012. Besøkt 1. april 2016.
- ^ Ulrik Eriksen (15. juli 2010). «Gutten i røyken». Dagbladet. Besøkt 7. mai 2011.
- ^ Juli Weiner (15. desember 2011). «In Memoriam: Christopher Hitchens, 1949–2011» (på engelsk). Vanity Fair. Besøkt 1. april 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Christopher Hitchens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons