Christian Ditlev Frederik Reventlow
| Christian Ditlev Frederik Reventlow | |||
|---|---|---|---|
 C.D.F. Reventlow malt av C.A. Jensen | |||
| Født | 11. mars 1748 København | ||
| Død | 11. desember 1827 (78 år) Christianssæde | ||
| Beskjeftigelse | Greve, godseier og statsmann | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
| Ektefelle | Sophie Frederikke Louise Charlotte Reventlow | ||
| Far | Christian Ditlev Reventlow[1] | ||
| Mor | Friederike Johanna, Freiin von Bothmer[1] | ||
| Søsken | Louise Stolberg Conrad Georg Reventlow Johan Ludvig Reventlow | ||
| Barn | Louise Sybille zu Reventlow Ludvig Detlev Reventlow[1] Christian Ditlev Reventlow[1] Einar Carl Ditlev Reventlow[1] | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
| Gravlagt | Horslunde kirke | ||
| Medlem av | Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Christian Ditlev Frederik lensgreve Reventlow (1748–1827) var en dansk greve og statsmann og statsminister for Danmark-Norge mellom 1797 og 1813.
Som medlem av Den store Landbokommission var han en av hovedmennene bak den nye landboreformen, som førte til opphevelsen av stavnsbåndet i 1788. Han arbeidet for større likestilling, men oppfattet det opplyste eneveldet som beste statsform.
Innenfor skogbruk var Reventlow en foregangsmann og initiativtaker til skogbruksforordningen av 1805. På sine egne gods praktiserte han sine politiske ideer lenge før de ble til lover – han opprettet skoler, nedla hoveriet og innførte moderne driftsformer.
Han ble sett på som en norgesvenn og foretok flere reiser til landet mellom 1770 og 1811.
Reventlow trakk seg som statsminister fordi han var kritisk til Frederik VIs utenriks- og økonomiske politikk som førte til krigen mot Storbritannia og etterfølgende statsbankerott.
I 1778 ble han ridder av Dannebrog og i 1803 elefantridder.