Cerrado
Cerradoen er en tropisk savanne i Sør-Amerika, og mesteparten ligger i det indre av Brasil.
Cerradoen er et biom med et areal på 1 916 900 km², som dekker deler av delstatene Goiás, Det føderale distrikt samt mesteparten av delstatene Mato Grosso, Mato Grosso do Sul og Tocantins. Videre dekker den de vestlige delene av Minas Gerais og Bahia de sørligste delene av Maranhão og Piauí samt mindre deler av São Paulo og Paraná. Den strekker seg også inn i de nordøstlige deler av Paraguay og de østlige deler av Bolivia. Cerradoen utgjør 22% av Brasils landareal og er på størrelse med Alaska.
Cerradoen er karakterisert med et variert plante- og dyreliv. Blant annet lever den sjeldne hyasintaraen kun her. På de enorme grasslettene finner man også titusenvis av termittuer, selve grunnlaget til kjempemaurslukerens (Myrmecophaga tridactyla) evolusjonære suksess.
Cerradoen var sett som utfordrende for jordbruk fram til Brasils forskningssenter for jordbruk og dyrehold, Embrapa, oppdaget at den kunne gjøres tilgjengelig for dyrking ved å tilsette fosfor og kalk. Dette arbeidet startet på 1990-tallet. Idag drives kvegdrift, samt produksjon av soyabønner, mais og ris i dette landskapet.
Den første som detaljert beskrev cerradoen var den danske botanikeren Eugen Warming (1892) i boken Lagoa Santa. Der beskrev han hovedtrekkene i vegetasjonen i delstaten Minas Gerais.
Nobels fredsprisvinner i 1970, Norman Borlaug, har beskrevet cerradoen som et av de siste store områder på jorden som egner seg nydyrkning for jordbruk. Nasjonalparkene Chapada dos Veadeiros og Emas er derfor opprettet for å bevare deler av Cerradoen.
Store mengder forskning har bevist at cerradoen er den mest frodige av alle tropiske savanner, og hjem til en rekke endemiske arter, blant annet 14 av områdets 200 pattedyr, 10 000 plantearter og 10 fuglearter.
Klima
[rediger | rediger kilde]Cerradoens klima er typisk for de fuktigere savanneregionene i verden. Det er et relativt fuktig tropisk klima. Året har to dominerende årstider, den tørre og den fuktige. Gjennomsnittstemperaturen varierer mellom 22 og 27 °C og nedbørsmengden mellom 800–2 000 mm over 90 % av området.[1] Regionen har også en veldig sterk tørkesesong under den sørlige vinteren (omtrent april-september).[1]
Flora
[rediger | rediger kilde]Cerradoen er kjent for unike plantearter.[1] Den har et skiftende lappeteppe av habitater, med den savannelignende cerradoen selv på godt drenerte områder beliggende mellom galleriskog som vokser langs elveleier.[1][2] Mellom corradoen og galleriskogen er et område med vegetasjon, kjent som fuktig campo, med tydelige grenser i oppover- og nedoverbakke hvor treveksten er begrenset på grunn av periodiske variasjoner i grunnvannsnivået.
Savannedelen av cerradoen er mangeartet skogland. Goodland (1971) delte cerradoen i fire katogier, sortert fra minst til mest dekning: campo sujo, underskog med et og annet lite tre opp til 3 m høye, campo cerrado som er litt tettere bevokst med trær med gjennomsnittshøyde rundt 4 m, cerrado sensu stricto med trelunder med omtrent 6 m høye trær og cerrado hvor det er nær 50% bevokst med høyde på trærne på rundt 9 m.[3]
Omtrent 800 forskjellige trearter finnes på cerradoen.[1] De inkluderer erteblomstfamilien (153), malpighiaceae (46), myrtefamilien (43), melastomataceae (32) og maurefamilien (30).[4] Mye av cerradoen er dominert av vochysiaceae (23 arter) på grunn av mangfoldet i slekten qualea.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f RATTER, J.A.; RIBEIRO,J.F. & BRIDGEWATER, S. (1997) The Brazilian Cerrado vegetation and Threats to its Biodiversity. Annals of Botany, 80: pp. 223-230
- ^ VIERRA, E.M. & MARINHO-FILHO, J. (1998). Pre- and Post-Fire Habitat Utilization by Rodents of Cerrado from Central Brazil. Biotropica, 30: pp. 491-496
- ^ GOODLAND, R. 1971. A physiognomic analysis of the 'cerrado' vegetation of central Brazil. Journal of Ecology, 59: 411- 419
- ^ HERRINGER, E.P.; BARROSO, G.M.; RIZZO J.A. & RIZZINI C.T. 1977. A Flora do Cerrado. In FERRI M.G. ed. IV SimpoUsio sobre o cerrado. São Paulo, Brazil. 211-232